Masfjordtunnelen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
m (Én sideversjon ble importert)
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks tunnel
{{Infoboks tunnel
| navn = Masfjordtunnelen
| andre navn =
| bilde = Masfjordtunnelen.jpg
| bildetekst =
| sted =
| åpnet = [[7. desember]] [[1995]]<ref name="tut">{{Kilde bok|forfatter=Rødland, Kjartan (1938-)|utgivelsesår = 2000|tittel = Tut og køyr!: vegar og vegplanar i Hordaland 1970-2000|isbn = 8241902638 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Alma mater og Statens vegvesen Hordaland | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008103000065 |side=10}}</ref>
| åpnet = [[7. desember]] [[1995]]<ref name="tut">{{Kilde bok|forfatter=Rødland, Kjartan (1938-)|utgivelsesår = 2000|tittel = Tut og køyr!: vegar og vegplanar i Hordaland 1970-2000|isbn = 8241902638 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Alma mater og Statens vegvesen Hordaland | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008103000065 |side=10}}</ref>
| åpner =
| strekning = {{riksvei|E39}}
| lengde = 4110
| moh =
| muh =
| kjørehøyde =
| banebredde =
| stigning = 8
| vekt =
| ådt =
| koor utm =
| comcat = Masfjordtunnelen
}}
}}


'''Masfjordtunnelen''' er en [[tunnel]] på [[europavei 39]] i [[Masfjorden]] kommune i [[Vestland]]. Tunnelen går mellom Storevatnet og [[Matre (Masfjorden)|Matre]]. Ved øvre åpning går E39 på [[Storavatn bru]] over utløpet av Storevatnet på 325 moh. Den er 4&nbsp;110 meter lang, og ble åpnet [[7. desember]] [[1995]].<ref>Bergens Tidende, 7. desember 1995, s.25</ref> Masfjordtunnelen avløste et smalt og svingete veiparti i Haugsdalen og langs [[Matrefjorden (Nord-Hordaland)|Matrefjorden]], og var en betydelig innkorting av veien. Tunnelen kostet den gangen 116 millioner kroner. Tunneltaket ble dekket av plater av PE-skum og tunnelen var en av de første som hadde brannsikring av dette skummet. Strekning fra øvre tunnelåpning til Nipetjørn (3,7 km) ble samtidig utbedret.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008103000065|tittel=Tut og køyr!|forfatter=Rødland, Kjartan|forlag=Alma mater og Statens vegvesen Hordaland|isbn=8241902638|side=|utgivelsesår=2000}}</ref>
'''Masfjordtunnelen''' er en [[tunnel]] på [[europavei 39]] i [[Masfjorden]] kommune i [[Vestland]]. Tunnelen går mellom Storevatnet og [[Matre (Masfjorden)|Matre]]. Ved øvre åpning går E39 på [[Storavatn bru]] over utløpet av Storevatnet på 325 moh. Den er 4&nbsp;110 meter lang, og ble åpnet [[7. desember]] [[1995]].<ref>''Bergens Tidende'', 7. desember 1995, s.25</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ertresvaag, Egil | utgivelsesår = 2001 | tittel = Strilesoga. Frå 1914 til i dag | isbn = 8251406005 | utgivelsessted = [Bergen] | forlag = Eide | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030748044 | side = }}</ref> Masfjordtunnelen avløste et smalt og svingete veiparti i Haugsdalen og langs [[Matrefjorden (Nord-Hordaland)|Matrefjorden]], og var en betydelig innkorting av veien.<ref name=":0" /> Med [[Nordhordlandsbrua]], Masfjordstunnelen og andre utbedringer ble bil omtrent like rask transport som fly mellom Førde og Bergen.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000039453|tittel=Ferjefolket|etternavn=Folgerø|fornavn=Halvor|forlag=Samlaget|utgivelsesår=2024|isbn=9788234013546|side=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020063048090|tittel=Førde blir by|forlag=Selja forl.|utgivelsesår=2017|isbn=9788282401180|utgivelsessted=Førde|side=}}</ref>


Tunnelen kostet den gangen 116 millioner kroner. Tunneltaket ble dekket av plater av PE-skum og tunnelen var en av de første som hadde brannsikring av dette skummet. Strekning fra øvre tunnelåpning til Nipetjørn (3,7 km) ble samtidig utbedret.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008103000065|tittel=Tut og køyr!|forfatter=Rødland, Kjartan|forlag=Alma mater og Statens vegvesen Hordaland|isbn=8241902638|side=|utgivelsesår=2000}}</ref>
Tunnelen stiger fra nær havnivå (nedre åpning 11 moh) til 321 moh. (330 moh ifølge Kartverket), og har en stigning på 8,18 %.<ref>Bergens Tidende, 1. april 1995, s.2</ref><ref>Kartverket www.norgeskart.no, lest 8. juli 2015.</ref> Den har et langt parti med tre kjørefelt, to kjørefelt i sørgående retning (oppover i tunnelen). Det er ikke tillatt for fotgjengere og syklister å ferdes i Masfjordtunnelen.


Tunnelen stiger fra nær havnivå (nedre åpning 11 moh) til 321 moh. (330 moh ifølge Kartverket), og er relativt bratt med en stigning på 8,18 %.<ref>{{Kilde www|url=https://www.strilen.no/nyheiter/i/J1evqj/to-vogntog-med-problem|tittel=To vogntog med problem|besøksdato=2025-06-02|dato=2018-11-16|fornavn=Erlend N.|etternavn=Kristiansen|språk=nn|verk=strilen.no}}</ref><ref>''Bergens Tidende'', 1. april 1995, s.2</ref><ref>Kartverket www.norgeskart.no, lest 8. juli 2015.</ref> Fra 2007 har Statens vegvesen satt 5 % maksimal stigning i nye tunneler i tråd med EUs standard. For korte tunneler med lite trafikk er det mer akseptabelt med brattere enn 5 %.<ref>Statens vegvesen: [http://www.vegvesen.no/Fag/Publikasjoner/Handboker/nyheter/lange-bratte-og-kompliserte-tunneler Lange, bratte og kompliserte tunneler] {{Wayback|url=http://www.vegvesen.no/Fag/Publikasjoner/Handboker/nyheter/lange-bratte-og-kompliserte-tunneler |date=20150709200005 }}, Nytt om vegnormalarbeidet, Nr 6, 19. oktober 2007, 7. årgang, lest 8. juli 2015.</ref><ref name=grense>Vegdirektoratet: ''Etatsprogrammet Moderne vegtunneler 2008–2011. Grensesprengende tunneler - lange og dype, går det en grense?'' Rapport nr 136. Juni 2011.</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Klart flest brannar i bratte tunnelar|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/sognogfjordane/klart-flest-brannar-i-bratte-tunnelar-1.12499128|besøksdato=2018-01-22|etternavn=NRK|språk=nn-NO}}</ref> Den har et langt parti med tre kjørefelt, to kjørefelt i sørgående retning (oppover i tunnelen).<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091738009|tittel=Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane|forfatter=Starheim, Ottar|forlag=NRK aktivum|utgivelsesår=2009|isbn=9788281783300|utgivelsessted=[Oslo]|side=}}</ref> Det er ikke tillatt for fotgjengere og syklister å ferdes i Masfjordtunnelen.
⚫
Tunnelen ble oppgradert i perioden 2017-2020 med blant annet ny LED-belysning, nye havarinisjer, nye tekniske bygg og nye nødstasjoner (SOS-telefon og brannslukkere). Det er også kameraovervåkning ved havarinisjene som gjør at Vegtrafikksentralen i Bergen får varsel og kan stenge tunnelen enkelt og raskt slik at en unngår mer trafikk i tunnelen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.veier24.no/artikler/klart-for-oppgradering-av-masfjordtunnelen/378974|tittel=Klart for oppgradering av Masfjordtunnelen|besøksdato=2023-01-05|dato=2017-03-30|fornavn=Anders|etternavn=Haakonsen|språk=no|verk=Veier24.no|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/nattestenger-tunnelar-pa-europavegane-i-fleire-ar-1.13924475|tittel=Nattestenger tunnelar på europavegane i fleire år|besøksdato=2023-01-05|dato=2018-02-20|fornavn=Tale|etternavn=Hauso|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref>

⚫
Tunnelen ble oppgradert i perioden 2017-2020 med blant annet ny LED-belysning, nye havarinisjer, nye tekniske bygg og nye nødstasjoner (SOS-telefon og brannslukkere). Det er også kameraovervåkning ved havarinisjene som gjør at Vegtrafikksentralen i Bergen får varsel og kan stenge tunnelen enkelt og raskt slik at en unngår mer trafikk i tunnelen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.veier24.no/artikler/klart-for-oppgradering-av-masfjordtunnelen/378974|tittel=Klart for oppgradering av Masfjordtunnelen|besøksdato=2023-01-05|dato=2017-03-30|fornavn=Anders|etternavn=Haakonsen|språk=no|verk=Veier24.no|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/nattestenger-tunnelar-pa-europavegane-i-fleire-ar-1.13924475|tittel=Nattestenger tunnelar på europavegane i fleire år|besøksdato=2023-01-05|dato=2018-02-20|fornavn=Tale|etternavn=Hauso|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/to-tunneler-i-masfjorden-blir-oppgradert/437454|tittel=To tunneler i Masfjorden blir oppgradert|besøksdato=2025-06-02|dato=2018-05-14|fornavn=Anders|etternavn=Haakonsen|språk=no|verk=Tu.no}}</ref>


==Se også==
==Se også==

Siste sideversjon per 17. sep. 2025 kl. 07:59

Masfjordtunnelen
Åpnet7. desember 1995[1]

Masfjordtunnelen er en tunnel på europavei 39 i Masfjorden kommune i Vestland. Tunnelen går mellom Storevatnet og Matre. Ved øvre åpning går E39 på Storavatn bru over utløpet av Storevatnet på 325 moh. Den er 4 110 meter lang, og ble åpnet 7. desember 1995.[2][3] Masfjordtunnelen avløste et smalt og svingete veiparti i Haugsdalen og langs Matrefjorden, og var en betydelig innkorting av veien.[4] Med Nordhordlandsbrua, Masfjordstunnelen og andre utbedringer ble bil omtrent like rask transport som fly mellom Førde og Bergen.[5][6]

Tunnelen kostet den gangen 116 millioner kroner. Tunneltaket ble dekket av plater av PE-skum og tunnelen var en av de første som hadde brannsikring av dette skummet. Strekning fra øvre tunnelåpning til Nipetjørn (3,7 km) ble samtidig utbedret.[4]

Tunnelen stiger fra nær havnivå (nedre åpning 11 moh) til 321 moh. (330 moh ifølge Kartverket), og er relativt bratt med en stigning på 8,18 %.[7][8][9] Fra 2007 har Statens vegvesen satt 5 % maksimal stigning i nye tunneler i tråd med EUs standard. For korte tunneler med lite trafikk er det mer akseptabelt med brattere enn 5 %.[10][11][12] Den har et langt parti med tre kjørefelt, to kjørefelt i sørgående retning (oppover i tunnelen).[13] Det er ikke tillatt for fotgjengere og syklister å ferdes i Masfjordtunnelen.

Tunnelen ble oppgradert i perioden 2017-2020 med blant annet ny LED-belysning, nye havarinisjer, nye tekniske bygg og nye nødstasjoner (SOS-telefon og brannslukkere). Det er også kameraovervåkning ved havarinisjene som gjør at Vegtrafikksentralen i Bergen får varsel og kan stenge tunnelen enkelt og raskt slik at en unngår mer trafikk i tunnelen.[14][15][16]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ Rødland, Kjartan (1938-) (2000). Tut og køyr!: vegar og vegplanar i Hordaland 1970-2000. Bergen: Alma mater og Statens vegvesen Hordaland. s. 10. ISBN 8241902638. 
  2. ↑ Bergens Tidende, 7. desember 1995, s.25
  3. ↑ Ertresvaag, Egil (2001). Strilesoga. Frå 1914 til i dag. [Bergen]: Eide. ISBN 8251406005. 
  4. ↑ 4,0 4,1 Rødland, Kjartan (2000). Tut og køyr!. Alma mater og Statens vegvesen Hordaland. ISBN 8241902638. 
  5. ↑ Folgerø, Halvor (2024). Ferjefolket. Samlaget. ISBN 9788234013546. 
  6. ↑ Førde blir by. Førde: Selja forl. 2017. ISBN 9788282401180. 
  7. ↑ Kristiansen, Erlend N. (16. november 2018). «To vogntog med problem». strilen.no (på norsk nynorsk). Besøkt 2. juni 2025. 
  8. ↑ Bergens Tidende, 1. april 1995, s.2
  9. ↑ Kartverket www.norgeskart.no, lest 8. juli 2015.
  10. ↑ Statens vegvesen: Lange, bratte og kompliserte tunneler Arkivert 9. juli 2015 hos Wayback Machine., Nytt om vegnormalarbeidet, Nr 6, 19. oktober 2007, 7. årgang, lest 8. juli 2015.
  11. ↑ Vegdirektoratet: Etatsprogrammet Moderne vegtunneler 2008–2011. Grensesprengende tunneler - lange og dype, går det en grense? Rapport nr 136. Juni 2011.
  12. ↑ NRK. «Klart flest brannar i bratte tunnelar». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 22. januar 2018. 
  13. ↑ Starheim, Ottar (2009). Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane. [Oslo]: NRK aktivum. ISBN 9788281783300. 
  14. ↑ Haakonsen, Anders (30. mars 2017). «Klart for oppgradering av Masfjordtunnelen». Veier24.no (på norsk). Besøkt 5. januar 2023. 
  15. ↑ Hauso, Tale (20. februar 2018). «Nattestenger tunnelar på europavegane i fleire år». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 5. januar 2023. 
  16. ↑ Haakonsen, Anders (14. mai 2018). «To tunneler i Masfjorden blir oppgradert». Tu.no (på norsk). Besøkt 2. juni 2025. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Masfjordtunnelen&oldid=695721»