«Eidsvold»: Forskjell mellom sideversjoner
m Én sideversjon ble importert |
|||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
| note = | | note = | ||
}} | }} | ||
'''«Eidsvold»''' var et [[panserskip]] av [[Eidsvold-klassen]]. Skipet ble sjøsatt i | '''«Eidsvold»''' var et [[panserskip]] av [[Eidsvold-klassen]]. Skipet ble sjøsatt i 1900 og satt i tjeneste i 1901. [[Dampskip]]et ble sammen med søsterskipet [[«Norge» (panserskip)|«Norge»]] senket i [[Narvik]] under det tyske [[angrepet på Norge i 1940]]. | ||
__TOC__ | __TOC__ | ||
[[Stortinget]] vedtok i 1898 å anskaffe to panserskip i tillegg til «Tordenskjold» og «Harald Haarfagre» ([[Tordenskjold-klassen]]) som var levert i 1897. De ble sjøsatt i 1899 og døpt «Eidsvold» og «Norge». De fire skipene kostet til sammen 19 millioner kroner, noe som utgjorde en femdel av et års statsbudsjett.<ref>[[#refJacobsen|Jacobsen, side 209]]</ref> | [[Stortinget]] vedtok i 1898 å anskaffe to panserskip i tillegg til «Tordenskjold» og «Harald Haarfagre» ([[Tordenskjold-klassen]]) som var levert i 1897. De ble sjøsatt i 1899 og døpt «Eidsvold» og «Norge». De fire skipene kostet til sammen 19 millioner kroner, noe som utgjorde en femdel av et års statsbudsjett.<ref>[[#refJacobsen|Jacobsen, side 209]]</ref> | ||
Etter at Stortinget | Etter at Stortinget 7. juni 1905 vedtok å gå ut av [[Unionen mellom Sverige og Norge|unionen med Sverige]], bevoktet panserskipene «Eidsvold» og «Norge» innseilingen til [[Oslofjorden|Kristianiafjorden]] i den spente situasjonen før Sverige gjennom [[Karlstadforhandlingene]] også aksepterte unionsoppløsningen.<ref>[[#refJacobsen|Jacobsen, side 210–211]]</ref> | ||
Utviklingen gikk fort, og allerede i 1906 var «Eidsvold» og «Norge» blitt umoderne. I 1907 satte britenes [[HMS «Dreadnought» (1906)|HMS «Dreadnought»]] en ny standard for marinefartøyer.<ref>[[#refJacobsen|Jacobsen, side 211–212]]</ref> | Utviklingen gikk fort, og allerede i 1906 var «Eidsvold» og «Norge» blitt umoderne. I 1907 satte britenes [[HMS «Dreadnought» (1906)|HMS «Dreadnought»]] en ny standard for marinefartøyer.<ref>[[#refJacobsen|Jacobsen, side 211–212]]</ref> | ||
| Linje 45: | Linje 45: | ||
==9. april 1940== | ==9. april 1940== | ||
«Eidsvold» og søsterskipet «Norge» lå ved kai i [[Narvik]] da Tyskland angrep Norge | «Eidsvold» og søsterskipet «Norge» lå ved kai i [[Narvik]] da Tyskland angrep Norge 9. april 1940. Skipet hadde akkurat lettet anker da det ble møtt av tyske [[krigsskip]] som angrep Norge i det tyskerne kalte [[Operasjon Weserübung]]. En tysk forhandler ba om at skipet ble overlatt til tyskerne da han sa at de var kommet som venner. Etter å ha rådført seg med skipssjefen på «Norge» gjorde kommandørkaptein [[Odd Isaachsen Willoch]] skipet klar til kamp. Imidlertid ble forberedelsen til dette observert av tyskerne, og «Eidsvold» ble truffet av tre torpedoer fra det tyske skipet «Wilhelm Heidkamp» før hun selv rakk å åpne ild.<ref name=fnett>Forsvarsnett</ref> «Eidsvold» med 175 mann gikk ned, bare seks av dem overlevde. I tillegg omkom to menn i fartøyets motorbåt.<ref>[[#refTamelander|Michael Tamelander og Niklas Zetterling, side 82–83]]</ref> Dette var innledningen til [[slaget om Narvik]]. | ||
Det meste av restene av «Eidsvold» ble hevet på 1960-tallet. Ankeret står utenfor [[Nordland Røde Kors krigsminnemuseum]] i Narvik, og skipsklokka er på [[Karljohansvern]] i Horten.<ref>[[#refJacobsen|Jacobsen, side 215]]</ref> | Det meste av restene av «Eidsvold» ble hevet på 1960-tallet. Ankeret står utenfor [[Nordland Røde Kors krigsminnemuseum]] i Narvik, og skipsklokka er på [[Karljohansvern]] i Horten.<ref>[[#refJacobsen|Jacobsen, side 215]]</ref> | ||
Siste sideversjon per 27. jul. 2026 kl. 05:27
| «Eidsvold» | |||
|---|---|---|---|
_a.jpg) | |||
| Karriere | |||
| Land | Norge | ||
| Skipstype | panserskip | ||
| Bygget | ved Armstrong, Newcastle on Tyne, Elswick | ||
| Kjølstrekking | 1899 | ||
| Sjøsatt | 1900 | ||
| Operativ | 1901 | ||
| Skjebne | Senket i Narvik havn 9. april 1940 | ||
| Søsterskip | «Norge» | ||
| Tekniske data | |||
| Deplasement | 4 233 tonn | ||
| Lengde | 94,6 m | ||
| Bredde | 15,7 m | ||
| Dypgående | 5,4 | ||
| Framdrift | 2 x Vertikale trippel ekspanderende dampmaskiner på til sammen 4500 IHK | ||
| Hastighet | 17 knop | ||
| Pansring | Dekk: 50 mm Sidepanser: 152 mm Tårn: 229 mm | ||
| Bestykning | 2 x 21 cm kanoner 6 x 15 cm kanoner 8 x 7,6 cm kanoner 6 x 47 mm hurtigskytende kanoner til luftvern | ||
| Mannskap | 270 | ||
«Eidsvold» var et panserskip av Eidsvold-klassen. Skipet ble sjøsatt i 1900 og satt i tjeneste i 1901. Dampskipet ble sammen med søsterskipet «Norge» senket i Narvik under det tyske angrepet på Norge i 1940.
Stortinget vedtok i 1898 å anskaffe to panserskip i tillegg til «Tordenskjold» og «Harald Haarfagre» (Tordenskjold-klassen) som var levert i 1897. De ble sjøsatt i 1899 og døpt «Eidsvold» og «Norge». De fire skipene kostet til sammen 19 millioner kroner, noe som utgjorde en femdel av et års statsbudsjett.[1]
Etter at Stortinget 7. juni 1905 vedtok å gå ut av unionen med Sverige, bevoktet panserskipene «Eidsvold» og «Norge» innseilingen til Kristianiafjorden i den spente situasjonen før Sverige gjennom Karlstadforhandlingene også aksepterte unionsoppløsningen.[2]
Utviklingen gikk fort, og allerede i 1906 var «Eidsvold» og «Norge» blitt umoderne. I 1907 satte britenes HMS «Dreadnought» en ny standard for marinefartøyer.[3]
I årene etter unionsoppløsningen ble «Eidsvold» og «Norge» brukt i utdannelsen av sjøfolk. «Eidsvold» ble også brukt til representasjonsoppgaver som da kong Haakon VII var i Spithead i 1911 i forbindelse med kroningen av kong Georg V av Storbritannia. Under 1. verdenskrig lå panserskipene stort sett rolig. Etter 1. verdenskrig ble det ikke brukt penger på vedlikehold av «Eidsvold» og «Norge». I november 1939 ble skipene sendt til Tromsø som et ledd i nøytralitetsvernet. 1. april 1940 ble skipene så forflyttet til Narvik.[4]
9. april 1940
«Eidsvold» og søsterskipet «Norge» lå ved kai i Narvik da Tyskland angrep Norge 9. april 1940. Skipet hadde akkurat lettet anker da det ble møtt av tyske krigsskip som angrep Norge i det tyskerne kalte Operasjon Weserübung. En tysk forhandler ba om at skipet ble overlatt til tyskerne da han sa at de var kommet som venner. Etter å ha rådført seg med skipssjefen på «Norge» gjorde kommandørkaptein Odd Isaachsen Willoch skipet klar til kamp. Imidlertid ble forberedelsen til dette observert av tyskerne, og «Eidsvold» ble truffet av tre torpedoer fra det tyske skipet «Wilhelm Heidkamp» før hun selv rakk å åpne ild.[5] «Eidsvold» med 175 mann gikk ned, bare seks av dem overlevde. I tillegg omkom to menn i fartøyets motorbåt.[6] Dette var innledningen til slaget om Narvik.
Det meste av restene av «Eidsvold» ble hevet på 1960-tallet. Ankeret står utenfor Nordland Røde Kors krigsminnemuseum i Narvik, og skipsklokka er på Karljohansvern i Horten.[7]
Referanser
Litteratur
- Michael Tamelander og Niklas Zetterling (2000). Niende april : Nazi-Tysklands invasjon av Norge. Spartacus Forlag. ISBN 82-430-0267-7. [Svensk militærstudie med forord av Hans Fredrik Dahl]
- Bjørn Terjesen, Tom Kristiansen og Roald Gjelsten (2010). Sjøforsvaret i krig og fred. Fagbokforlaget. ISBN 978-82-450-1014-5.
- Alf R. Jacobsen (2012). Angrep ved daggry : Narvik, 9. - 10. april 1940. Vega Forlag. ISBN 978-82-8211-351-9. [med vedlegg: «Panserskipene Norge og Eidsvold» av Dan Petter Neegaard]
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- P/S "Eidsvold" senkes – vrakdykking.com