Sven Furberg: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
Ingen redigeringsforklaring
 
m (Én sideversjon ble importert)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks biografi}}
{{Infoboks biografi}}
'''Sven Verner Furberg''' (1920–1983) var en prisbelønt norsk kjemiker, biolog og [[krystallografi|krystallograf]], kjent for sin spiralmodell av [[DNA]] fra 1949.<ref>{{Store norske leksikon|Sven_Verner_Furberg}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.mn.uio.no/fysikk/om/tall-og-fakta/historie/biofysikk-historie.pdf|tittel=Biofysikk og miljøfysikk ved Universitetet i Oslo|forfatter=Thormod Henriksen}}</ref>


'''Sven Verner Furberg''' (født [[16. april]] [[1920]] i [[Sande (Vestfold)|Sande i Vestfold]], død [[15. mars]] [[1983]] i [[Oslo]]) var en norsk kjemiker, biolog og [[krystallografi|krystallograf]]. Han er særlig kjent for sin banebrytende spiralmodell av [[DNA]] fra 1949 – et arbeid som senere skulle bli viktig for [[James D. Watson]] og [[Francis Crick]] da de i 1953 publiserte sin berømte modell for DNA-strukturen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Den forsmådde DNA-forsker|forfatter=Tonje Eliasson|utgiver=[[Dagsavisen]]|dato=5.4.2003}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|url=http://www.exploratorium.edu/origins/coldspring/ideas/printit.html|tittel=A Structure for Deoxyribose Nucleic Acid|publikasjon=[[Nature]]|forfatter=[[James D. Watson]] og [[Francis Crick]]|utgivelsesår=25.4.1953}}</ref>
{{Sitat2|...a remarkable achievment for it's time ...absolutely essential to us|Nobelprisvinner [[Francis Crick]] om Furberg's 1949-modell av DNA-molekylet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Den forsmådde DNA-forsker|forfatter=Tonje Eliasson|utgiver=[[Dagsavisen]]|dato=5.4.2003}}</ref>|right}}
Etter [[examen artium]] 1940 og [[cand.real.]] fra [[Kjemisk institutt (UiO)]] 1946, tok han doktorgrad på strukturene i [[cytosin|cytidin]] ved [[Birkbeck, University of London]] 1949. Han klarte å måle vinklene mellom ulike atom i [[DNA]]ets fire byggesteiner ([[nukleotid]]er), og la frem en spiralmodell med vinkelrett plasserte baser (delmolekyler) pekende innover (ikke utover), men med bare én nukleotidkjede,<ref>{{Kilde avis|tittel=Skitten kamp om arv og ære|dato=16.4.2003|utgiver=[[Aftenposten]]|forfatter=[[Morten Falck]]}}</ref> et arbeide [[James D. Watson]] og [[Francis Crick]] refererte til i 1953<ref>{{Kilde artikkel|url=http://www.exploratorium.edu/origins/coldspring/ideas/printit.html|tittel=A Structure for Deoxyribose Nucleic Acid|publikasjon=[[Nature]]|forfatter=[[James D. Watson]] og [[Francis Crick]]|utgivelsesår=25.4.1953}}</ref> på vei mot [[Nobelprisen i fysiologi eller medisin]] de mottok i 1962.<ref>{{Kilde avis|tittel=Modellen som forklarte arvestoffet|forfatter=Dag E. Helland|utgiver=[[Bergens Tidende]]|dato=25.4.2003}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.apollon.uio.no/artikler/2003_1/artikler/furberg.shtml|tittel=Nordmann med DNA-nøkkelen|forfatter=[[Arvid Mostad]]|utgiver=Apollon}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Furberg var på [[UNESCO]]-oppdrag i [[Uruguay]] som ekspert i [[krystallografi]] ved [[Universitetet i Montevideo]] 1955-56 og tidvis dosent ved [[Universitetet i Bergen]]. Fra 1957 var han dosent ved UiO etter [[Milda Prytz]] (1891–1977), og han overtok i 1966 professoratet etter [[Otto Bastiansen]] ved [[Universitetet i Oslo]]. Furberg etablerte i tiden frem til 1983 blant annet en lab for studie av kjempemolekyler som er bygd opp av opptil flere tusen atomer som er bundet sammen med kovalente bindinger.

{{Sitat2|...a remarkable achievment for it's time ...absolutely essential to us|Nobelprisvinner [[Francis Crick]] om Furbergs 1949-modell av DNA-molekylet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Den forsmådde DNA-forsker|forfatter=Tonje Eliasson|utgiver=[[Dagsavisen]]|dato=5.4.2003}}</ref>|right}}

== Bakgrunn og utdanning ==
Furberg tok [[examen artium]] i 1940 og ble [[cand.real.]] fra [[Kjemisk institutt (UiO)]] i 1946.<ref>{{Store norske leksikon|Sven_Verner_Furberg}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.mn.uio.no/fysikk/om/tall-og-fakta/historie/biofysikk-historie.pdf|tittel=Biofysikk og miljøfysikk ved Universitetet i Oslo|forfatter=Thormod Henriksen}}</ref> I 1949 fullførte han sin doktorgrad ved [[Birkbeck, University of London]] på strukturene i [[cytosin|cytidin]]. Gjennom dette arbeidet klarte han å måle vinklene mellom atomene i DNAets fire byggesteiner ([[nukleotid]]er). Resultatet var en tidlig spiralmodell av DNA med:

* Én enkelt nukleotidkjede i spiral
* Baser (delmolekyler) orientert innover og vinkelrett på kjeden

Dette avvek fra den senere aksepterte dobbelspiralen, men ga avgjørende romlige data som Watson og Crick viste til i sin artikkel i [[Nature]] i 1953.<ref>{{Kilde artikkel|url=http://www.exploratorium.edu/origins/coldspring/ideas/printit.html|tittel=A Structure for Deoxyribose Nucleic Acid|publikasjon=[[Nature]]|forfatter=[[James D. Watson]] og [[Francis Crick]]|utgivelsesår=25.4.1953}}</ref> I 1962 mottok Watson og Crick [[Nobelprisen i fysiologi eller medisin]] for oppdagelsen av DNA-strukturen, en utvikling Furbergs innsikt var med på å legge grunnlaget for.<ref>{{Kilde avis|tittel=Modellen som forklarte arvestoffet|forfatter=Dag E. Helland|utgiver=[[Bergens Tidende]]|dato=25.4.2003}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.apollon.uio.no/artikler/2003_1/artikler/furberg.shtml|tittel=Nordmann med DNA-nøkkelen|forfatter=[[Arvid Mostad]]|utgiver=Apollon}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

== Forskning og akademisk virke ==
I perioden 1955–56 var Furberg på [[UNESCO]]-oppdrag i [[Uruguay]] som ekspert i [[krystallografi]] ved [[Universitetet i Montevideo]]. Oppholdet bidro til å videreutvikle hans internasjonale nettverk og brakte ham i kontakt med flere ledende forskningsmiljøer innen strukturbiologi og kristallografiske metoder.

Furberg var også tidvis dosent ved [[Universitetet i Bergen]] før han i 1957 ble dosent ved [[Universitetet i Oslo]] etter [[Milda Prytz]] (1891–1977). I 1966 overtok han professoratet etter [[Otto Bastiansen]] ved UiO. Gjennom sin tid ved UiO, frem til sin død i 1983, bygde Furberg blant annet opp en forskningslab for studie av store biologiske makromolekyler. Disse kan bestå av flere tusen atomer koblet sammen med kovalente bindinger, og krever avanserte metoder innen røntgendiffraksjon og krystallografisk analyse.


== Verv og premier ==
== Verv og premier ==
* [[Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning]] (1966)
* [[Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning]] 1966
* Innvalgt i den europeiske organisasjonen for [[molekylærbiologi]] (EMBO)
* innvalgt i den europeiske organisasjon for [[molekylærbiologi]]
* Redaktør for ''Acta Chemica Scandinavica'', serie A (uorganisk og fysikalsk kjemi) fra 1975
* redaktør Acta Chemica Scandinavica, serie A, delen for uorganisk og fysikalsk kjemi fra 1975


== Utgivelser ==
== Utgivelser ==
Linje 30: Linje 17:


{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Furberg, Sven}}
{{STANDARDSORTERING:Furberg, Sven}}
[[Kategori:Norske kjemikere]]
[[Kategori:Norske kjemikere]]
Linje 39: Linje 25:
[[Kategori:Personer fra tidligere Sande kommune i Vestfold]]
[[Kategori:Personer fra tidligere Sande kommune i Vestfold]]
[[Kategori:Personer fra Holmestrand kommune]]
[[Kategori:Personer fra Holmestrand kommune]]
```

Siste sideversjon per 7. aug. 2025 kl. 06:14

Sven Furberg

Sven Verner Furberg (1920–1983) var en prisbelønt norsk kjemiker, biolog og krystallograf, kjent for sin spiralmodell av DNA fra 1949.[1][2]

«...a remarkable achievment for it's time ...absolutely essential to us»

Nobelprisvinner Francis Crick om Furberg's 1949-modell av DNA-molekylet.[3]

Etter examen artium 1940 og cand.real. fra Kjemisk institutt (UiO) 1946, tok han doktorgrad på strukturene i cytidin ved Birkbeck, University of London 1949. Han klarte å måle vinklene mellom ulike atom i DNAets fire byggesteiner (nukleotider), og la frem en spiralmodell med vinkelrett plasserte baser (delmolekyler) pekende innover (ikke utover), men med bare én nukleotidkjede,[4] et arbeide James D. Watson og Francis Crick refererte til i 1953[5] på vei mot Nobelprisen i fysiologi eller medisin de mottok i 1962.[6][7] Furberg var på UNESCO-oppdrag i Uruguay som ekspert i krystallografi ved Universitetet i Montevideo 1955-56 og tidvis dosent ved Universitetet i Bergen. Fra 1957 var han dosent ved UiO etter Milda Prytz (1891–1977), og han overtok i 1966 professoratet etter Otto Bastiansen ved Universitetet i Oslo. Furberg etablerte i tiden frem til 1983 blant annet en lab for studie av kjempemolekyler som er bygd opp av opptil flere tusen atomer som er bundet sammen med kovalente bindinger.

Verv og premier[rediger | rediger kilde]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Sven Furberg (1952). «On the structure of Nicleic Acid». Acta Chem. Scand. (6): 634. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ (no) «Sven Furberg» i Store norske leksikon
  2. ↑ Thormod Henriksen. «Biofysikk og miljøfysikk ved Universitetet i Oslo» (PDF). 
  3. ↑ Tonje Eliasson (5.4.2003). «Den forsmådde DNA-forsker». Dagsavisen. 
  4. ↑ Morten Falck (16.4.2003). «Skitten kamp om arv og ære». Aftenposten. 
  5. ↑ James D. Watson og Francis Crick (25.4.1953). «A Structure for Deoxyribose Nucleic Acid». Nature. 
  6. ↑ Dag E. Helland (25.4.2003). «Modellen som forklarte arvestoffet». Bergens Tidende. 
  7. ↑ Arvid Mostad. «Nordmann med DNA-nøkkelen». Apollon. [død lenke]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Sven_Furberg&oldid=665950»