Marskalk: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
m (Én sideversjon ble importert) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''Marskalk''' (fra [[middelnedertysk]] ''marschalk'', [[tysk]] ''Marschall'', av [[gammelhøytysk]] ''marahscalc'', «heste-, stalltjener»),<ref name="NAOB">[https://naob.no/ordbok/marskalk marskalk], ''NAOB''</ref> også som '''marsk''', betyr i militær sammenheng tittelen for en «feltherre» og betegner general av øverste grad som leder en hær under krig (og i noen tilfeller flyvåpen), jf. feltmarskalk, generalfeltmarskalk.<ref name="NAOB"/> |
'''Marskalk''' (fra [[middelnedertysk]] ''marschalk'', [[tysk]] ''Marschall'', av [[gammelhøytysk]] ''marahscalc'', «heste-, stalltjener»),<ref name="NAOB">[https://naob.no/ordbok/marskalk marskalk], ''NAOB''</ref> også som '''marsk''', betyr i militær sammenheng tittelen for en «feltherre» og betegner general av øverste grad som leder en hær under krig (og i noen tilfeller flyvåpen), jf. feltmarskalk, generalfeltmarskalk.<ref name="NAOB"/> |
||
Ved et hoff er det tittelen til den |
Ved et [[hoff]] er det tittelen til den øverste [[embetsmann]]en, «hoffmarskalken».<ref name="NAOB"/> |
||
Begrepet oppsto i [[tidlig middelalder]] i Europa og betydde opprinnelig den som var ansvarlig for hestene. Senere ble det offisersgrad og deretter betegnelse for ulike andre |
Begrepet oppsto i [[tidlig middelalder]] i Europa og betydde opprinnelig den som var ansvarlig for hestene. Senere ble det offisersgrad og deretter betegnelse for ulike andre [[embete]]r. Da marskalker ble medlemmer av middelalderens [[domstol]]er, økte omdømmet. I Danmark hadde marsk Stig Andersen Hvide (død 1293)<ref>Salvesen, Helge: «Stig Andersen Hvide» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 19. mars 2025 fra [https://snl.no/Stig_Andersen_Hvide]</ref> den høyeste posisjonen etter kongen.<ref>[https://ahrenkiels.dk/toldsted/per00630.htm «Stig Andersen Hvide»], ''Ahrenkiels.dk''</ref> |
||
| ⚫ | |||
I Sverige anvendes «marskalk» på ulikt vis, med «riksmarskalk» (i [[høymiddelalderen]] i Sverige het det også «riksmarsk»), mens «lantmarskalk» var tittelen på [[adel]]ens talsmann i den svenske ståndsriksdagens tid.<ref>[https://www.so-rummet.se/kategorier/riksdagens-historia «Ståndsriksdagen», ''so-rummet.se]</ref><ref>Ståndsriksdagen var svensk [[riksdag]] etablert på 1400-tallet, og eksisterte fram til representasjonsreformen i 1866</ref> [[Marskalk av Frankrike]] (''Maréchal de France'') er den mest prestisjefylte militære tittelen i Frankrike. |
|||
Ordet ble tidligere også brukt om de to æresvaktene som deltok i [[bisettelse]]r som [[likkiste|kistens]] voktere, utstyrt med marskalk-staver med sørgeflor. Skikken holdt seg enkelte steder i Norge til utpå 1900-tallet.<ref>Dybdahl, Audun: «marskalk - ved bisettelser» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 19. mars 2025 fra [https://snl.no/marskalk_-_ved_bisettelser]</ref> |
|||
==Rettsmyndighet== |
==Rettsmyndighet== |
||
| ⚫ | |||
| ⚫ | |||
| ⚫ | |||
| ⚫ | |||
Marskalk kunne også være æresvakt ved en kiste under en begravelse. Skikken er ikke vanlig lenger. Marskalkene, det var alltid to, var vanligvis nære venner eller kolleger av nærmeste pårørende. |
|||
| ⚫ | |||
== Se også == |
== Se også == |
||
* [[Marskalk av Frankrike]] |
* [[Marskalk av Frankrike]] |
||
* [[U.S. Marshals Service]] |
* ''[[U.S. Marshals Service]] |
||
* [[Sheriff]] |
* ''[[Sheriff]] |
||
| ⚫ | |||
| ⚫ | |||
{{Autoritetsdata}} |
{{Autoritetsdata}} |
||
Siste sideversjon per 7. aug. 2025 kl. 12:41
Marskalk (fra middelnedertysk marschalk, tysk Marschall, av gammelhøytysk marahscalc, «heste-, stalltjener»),[1] også som marsk, betyr i militær sammenheng tittelen for en «feltherre» og betegner general av øverste grad som leder en hær under krig (og i noen tilfeller flyvåpen), jf. feltmarskalk, generalfeltmarskalk.[1]
Ved et hoff er det tittelen til den øverste embetsmannen, «hoffmarskalken».[1]
Begrepet oppsto i tidlig middelalder i Europa og betydde opprinnelig den som var ansvarlig for hestene. Senere ble det offisersgrad og deretter betegnelse for ulike andre embeter. Da marskalker ble medlemmer av middelalderens domstoler, økte omdømmet. I Danmark hadde marsk Stig Andersen Hvide (død 1293)[2] den høyeste posisjonen etter kongen.[3]
I Sverige anvendes «marskalk» på ulikt vis, med «riksmarskalk» (i høymiddelalderen i Sverige het det også «riksmarsk»), mens «lantmarskalk» var tittelen på adelens talsmann i den svenske ståndsriksdagens tid.[4][5] Marskalk av Frankrike (Maréchal de France) er den mest prestisjefylte militære tittelen i Frankrike.
Ordet ble tidligere også brukt om de to æresvaktene som deltok i bisettelser som kistens voktere, utstyrt med marskalk-staver med sørgeflor. Skikken holdt seg enkelte steder i Norge til utpå 1900-tallet.[6]
Rettsmyndighet[rediger | rediger kilde]
Marskalk (engelsk: marshal) er også en tittel på rettshåndhever (politi) i enkelte byer i USA og andre steder, også som en del av tittel i sammensetninger som Provost-Marshal og annet. Marskalken blir utnevnt av byens ledelse (bystyre eller magistrat).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 marskalk, NAOB
- ↑ Salvesen, Helge: «Stig Andersen Hvide» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 19. mars 2025 fra [1]
- ↑ «Stig Andersen Hvide», Ahrenkiels.dk
- ↑ «Ståndsriksdagen», so-rummet.se
- ↑ Ståndsriksdagen var svensk riksdag etablert på 1400-tallet, og eksisterte fram til representasjonsreformen i 1866
- ↑ Dybdahl, Audun: «marskalk - ved bisettelser» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 19. mars 2025 fra [2]
Se også[rediger | rediger kilde]