GC Rieber: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
(→‎Selskaper: minus eksterne lenker)
 
m (Én sideversjon ble importert)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 16: Linje 16:


== Historie ==
== Historie ==
Firmaet begynte med [[engros]]handel av huder og [[skinn]]. Avdelingskontor ble etablert i [[Trondheim]] i [[1888]], senere også i [[Oslo]], [[Stavanger]], [[Tromsø]] og [[Ålesund]]. Virksomheten ble utvidet til å omfatte [[garveri]], etter hvert også skoproduksjon og detaljhandel.
Firmaet begynte med [[engros]]handel av huder og [[skinn]]. Avdelingskontor ble etablert i [[Trondheim]] i 1888, senere også i [[Oslo]], [[Stavanger]], [[Tromsø]] og [[Ålesund]]. Virksomheten ble utvidet til å omfatte [[garveri]], etter hvert også skoproduksjon og detaljhandel.


Firmaet har også vært engasjert i [[selfangst]] og ishavsskuter, herunder MK «Polarbjørn»,<ref>{{Kilde www|ref = |url = http://digitaltmuseum.no/things/polarbjrn-i/ISM/ISM.00289 |tittel = Polarbjørn(I) |besøksdato = 2014-07-13 |utgiver = Ishavsmuseet |dato = 1987}}</ref> samt marine oljer, fôrprodukter og [[makrell]]filet.<ref>{{Kilde www |ref = |url = http://gcrieber.no/page/2638/Historie |tittel = GC Rieber feirer 135 år |besøksdato = 2014-07-13 |utgiver = GC Rieber AS |dato = |url-status=død |arkivurl = https://web.archive.org/web/20140802153840/http://www.gcrieber.no/page/2638/Historie |arkivdato = 2014-08-02 }}</ref>
Firmaet har også vært engasjert i [[selfangst]] og ishavsskuter, herunder MK «Polarbjørn»,<ref>{{Kilde www|ref = |url = http://digitaltmuseum.no/things/polarbjrn-i/ISM/ISM.00289 |tittel = Polarbjørn(I) |besøksdato = 2014-07-13 |utgiver = Ishavsmuseet |dato = 1987}}</ref> samt marine oljer, fôrprodukter og [[makrell]]filet.<ref>{{Kilde www |ref = |url = http://gcrieber.no/page/2638/Historie |tittel = GC Rieber feirer 135 år |besøksdato = 2014-07-13 |utgiver = GC Rieber AS |dato = |url-status=død |arkivurl = https://web.archive.org/web/20140802153840/http://www.gcrieber.no/page/2638/Historie |arkivdato = 2014-08-02 }}</ref>


=== Skinn og pels ===
=== Skinn og pels ===
G.C. Rieber & Co. A/S foretar fortsatt foredling av skinn.<ref>Ertresvaag, Egil: «Paul G. Rieber» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 22. mai 2024 fra [https://nbl.snl.no/Paul_G._Rieber]</ref> Pelsberederiet lå på 1930-tallet i [[Tromsø]] med mottak av selskinn fra fangstbåtene. Pelsforedlingen ble flyttet til Bergen, og gradvis utbygd til å omfatte så ulike skinn som [[ekorn]], [[apekatter|ape]] og [[sebra]]. Fra [[Australia]] kom med tiden [[opossumer|opposum]]skinn i hundretusenvis til [[garving]] før videreforsendelse til USA, der de ble brukt å fôre tekstilindustriens [[skyttel|skytler]]. Pelsberedning består av rensing og konservering som ikke må gå ut over pelsens smidighet, deretter garving for holdbarhet, og naturfargen enten friskes opp eller endres med [[fargestoff]]er som må være lysekte og ikke [[allergi]]fremkallende. Tidligere måtte selskinn i tusenvis fraktes til fjells og legges til bleking i vårsolen. Rieber-gruppen arbeidet mye med å forenkle prosesser i tilberedningen, og fant frem til det lysspekteret som fremkalte blekingen. Deretter fikk de laget apparater så blekeprosessen kunne foretas i fabrikken.<ref>Per Martens: ''Mitt Russlands-eventyr 1961-75'', G.C.Rieber & Co (s. 15)</ref>
G.C. Rieber & Co. A/S drev med pelsberedning,<ref>Ertresvaag, Egil: «Paul G. Rieber» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 22. mai 2024 fra [https://nbl.snl.no/Paul_G._Rieber]</ref> opprinnelig i [[Tromsø]] på 1930-tallet før virksomheten ble flyttet til [[Bergen]]. Selskapet foredlet en rekke skinn, inkludert selskinn, ekorn og sebra, og utviklet metoder for bleking og [[garving]].<ref>Per Martens: ''Mitt Russlands-eventyr 1961-75'', G.C.Rieber & Co (s. 15)</ref> De lyktes også med [[destillasjon]] av sjøvann for å sikre vannforsyning til produksjonen.<ref>Per Martens: ''Mitt Russlands-eventyr 1961-75'' (s. 62)</ref>


Selskapet møtte motstand da [[selfangst]] ble fordømt av aktivister og mediedekningen var negativ, særlig i [[USA]]. Til tross for vitenskapelig overvåkning av selfangsten, stengte USA for import av norske selskinn. [[Russland]] foreslo at de kunne overta fangsten mens Rieber sto for pelsberedningen, men selskapet ble likevel hardt rammet av kontroversen.<ref>[https://web.archive.org/web/20131228123028/http://www.badgeringdave.org/whoisbriandavies/ ''Who is Brian Davies?''] hentet fra ''[[Wayback Machine]]''</ref><ref>Per Martens: ''Mitt Russlands-eventyr 1961-75'' (s. 14)</ref><ref>Per Martens: ''Mitt Russlands-eventyr 1961-75'' (s. 83)</ref>
Pelsberedning fordrer god tilgang på vann, og i Bergen forsvant rundt halvparten av vannet mellom magasin og fabrikk. Rieber prøvde seg derfor på [[destillasjon]] av [[sjøvann]] og lyktes. I tillegg ga dette 35 gram rent fint [[koksalt]] pr liter, ideelt for produksjonen. Sagflis brukes også i enorme mengder til pelsberedning. Den russiske pelsbedriften Mekhovoi brukte minimum hundre tonn sagflis daglig, og måtte kjøpe fra [[sagbruk]] hundrevis av km unna. I [[Vesten]] brukes mest flis av [[bøk]]etre, ofte fra produksjon av sko-lester. Slik bøkeflis er mye dyrere enn hvetemel. Rieber undersøkte flis [[mikroskop]]isk for å finne typen som var glattest og hengte minst fast i skinn. Flis fra «oppsag» var overlegent best; men for krøllete pels som persianer var malte valnøttskall optimalt - harde, glatte og svært dyre. Like etter krigen ble det aldri gitt eksportlisens til slike formål, men G.C. Rieber hadde kontakt med en fabrikk i [[Paris]] som fremstilte skrive[[papir]] av [[valnøtt]]ømmer fra [[Dordogne]], og slik fikk firmaet ved hjelp av [[sølvrev]]skinn byttet til seg franske valnøttskall, et avfallsprodukt fra [[konfekt]]industrien. De lette så etter en [[mølle]] som kunne male skall i riktig fasong. En bygdemølle på [[Stend]] viste seg skikket, og disse valnøttskallene ble voktet som gull.<ref>Per Martens: ''Mitt Russlands-eventyr 1961-75'' (s. 62)</ref>

Det gikk hardt ut over C.G. Rieber da [[selfangst]] ble sterkt fordømt av aktivisten Brian Davies,<ref>[https://web.archive.org/web/20131228123028/http://www.badgeringdave.org/whoisbriandavies/ ''Who is Brian Davies?''] hentet fra ''[[Wayback Machine]]</ref> skuespillerinnen [[Brigitte Bardot]] og professor Gzimmek ved [[Frankfurter Zoo]], selv om sistnevnte dempet seg da en kommisjon av vitenskapsmenn ble med ut på fangst. ''[[Paris Match]]'' presenterte et forsidebilde av en skadd sel på et isflak, der blodsporene gikk over åpent vann fra naboflakene. Dette var åpenbart juks med rød [[tusj]], men [[reporter]]ne bare lo da dette ble påpekt og foreslo at G.C. Rieber kunne saksøke dem: «''Da får dere virkelig opinionen mot dere.''» Den russiske fiskeriminister [[Aleksandr Isjkov]] fikk seg forelagt problemet, men foreslo bare å gi landets filmskuespillerinner hver sin selskinnskåpe.<ref>Per Martens: ''Mitt Russlands-eventyr 1961-75'' (s. 83)</ref> Russerne tok likevel til seg problemet, og foreslo underhånden at de kunne påta seg selfangsten mens G.C. Rieber stod for pelsberedningen, noe som trolig kunne minsket trakasseringen. USA hadde selv fri import av pelssel, men var like fullt de første som stengte for norske selskinn på bakgrunn av hetsen, selv om norsk, kanadisk og russisk selfangst ble vitenskapelig overvåket.<ref>Per Martens: ''Mitt Russlands-eventyr 1961-75'' (s. 14)</ref>


=== Skoproduksjon ===
=== Skoproduksjon ===
Rieber sko var blant Norges aller eldste skofabrikker da produksjonen ble nedlagt, avrundet med to [[lastebil]]er med ti-tyve tusen par Rieber-sko til Sovjet. De ankom som planlagt, ble korrekt betalt, og som en fjær i hatten, ikke eneste [[reklamasjon]]. Riebers mangeårige ansatte, Per Martens (f. 1912) representerte pelsbransjen under [[EFTA]]-forhandlingene. Danmark var forhåndsorientert om mulighetene, og i god tid før de nye tollsatsene ble fastlagt, sikret de seg tollfritt inntak av halvfabrikata til Danmark og tollfri videreforsendelse til andre EFTA-land. Norge og Sverige var ikke orientert om muligheten og måtte betale full toll. Dette utraderte norsk og det meste av svensk pelskonfeksjonsindustri. Praktiseringen av eksporttoll ramte også pels- og skobransjen. Mottok et firma persianerpels til kr 60 pr skinn,og beredet hvert skinn for kr 7, ble eksportavgiften ved tilbakeforsendelse til eieren kr 67. Begrunnelsen var at utenlandske storbedrifter som foredlet [[kjemikalie]]r i Norge, gikk med på å betale avgift av full verdi, trolig mot at Eksportrådet arbeidet for deres interesser. Dette gikk hardt ut over norske småbedrifter.<ref>Per Martens: ''Mitt Russlands-eventyr 1961-75'' (s. 84-86)</ref>
Rieber sko avsluttet sin produksjon med en stor leveranse til [[Sovjetunionen|Sovjet]]. Per Martens representerte pelsbransjen under [[EFTA|EFTA-forhandlingene]], hvor [[Danmark]] sikret seg tollfordeler som Norge og [[Sverige]] ikke fikk. Dette utraderte norsk og store deler av svensk pelskonfeksjon. Eksporttoll rammet også pels- og skobransjen hardt, spesielt småbedrifter.<ref>Per Martens: ''Mitt Russlands-eventyr 1961-75'' (s. 84-86)</ref>


== Referanser ==
== Referanser ==

Siste sideversjon per 22. mai 2025 kl. 10:07

GC Rieber AS
Adm.dir.Jan Roger Bjerkestrand
G. C. Rieber & Co Oslo Pelsfabrikk, Vognmannsgata 44-46, 1958
Rieber & Co skofabrikk i Tvetenveien 55, Oslo 1957.

GC Rieber er et privateid norsk selskap som utøver eierskap overfor et utvalg av kjernevirksomheter. Forretningsområdene er konsentrert rundt områdene industri, shipping og eiendom. GC Rieber ble stiftet i 1879[1] av Gottlieb Christian Rieber innen handel med hud og skinn, og er deretter blitt utviklet i fire generasjoner både gjennom egen vekst og gjennom kjøp og salg av virksomheter. Hovedkontoret ligger i Solheimsviken i Bergen. Administrerende direktør er Jan Roger Bjerkestrand.

Selskaper[rediger | rediger kilde]

  • GC Rieber Shipping
  • GC Rieber Fortuna
  • GC Rieber Vivomega
  • GC Rieber Salt
  • GC Rieber Compact
  • GC Rieber Eiendom

Historie[rediger | rediger kilde]

Firmaet begynte med engroshandel av huder og skinn. Avdelingskontor ble etablert i Trondheim i 1888, senere også i Oslo, Stavanger, Tromsø og Ålesund. Virksomheten ble utvidet til å omfatte garveri, etter hvert også skoproduksjon og detaljhandel.

Firmaet har også vært engasjert i selfangst og ishavsskuter, herunder MK «Polarbjørn»,[2] samt marine oljer, fôrprodukter og makrellfilet.[3]

Skinn og pels[rediger | rediger kilde]

G.C. Rieber & Co. A/S drev med pelsberedning,[4] opprinnelig i Tromsø på 1930-tallet før virksomheten ble flyttet til Bergen. Selskapet foredlet en rekke skinn, inkludert selskinn, ekorn og sebra, og utviklet metoder for bleking og garving.[5] De lyktes også med destillasjon av sjøvann for å sikre vannforsyning til produksjonen.[6]

Selskapet møtte motstand da selfangst ble fordømt av aktivister og mediedekningen var negativ, særlig i USA. Til tross for vitenskapelig overvåkning av selfangsten, stengte USA for import av norske selskinn. Russland foreslo at de kunne overta fangsten mens Rieber sto for pelsberedningen, men selskapet ble likevel hardt rammet av kontroversen.[7][8][9]

Skoproduksjon[rediger | rediger kilde]

Rieber sko avsluttet sin produksjon med en stor leveranse til Sovjet. Per Martens representerte pelsbransjen under EFTA-forhandlingene, hvor Danmark sikret seg tollfordeler som Norge og Sverige ikke fikk. Dette utraderte norsk og store deler av svensk pelskonfeksjon. Eksporttoll rammet også pels- og skobransjen hardt, spesielt småbedrifter.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ «Tidslinje». GC Rieber. Besøkt 3. desember 2024. 
  2. ↑ «Polarbjørn(I)». Ishavsmuseet. 1987. Besøkt 13. juli 2014. 
  3. ↑ «GC Rieber feirer 135 år». GC Rieber AS. Arkivert fra originalen 2. august 2014. Besøkt 13. juli 2014. 
  4. ↑ Ertresvaag, Egil: «Paul G. Rieber» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 22. mai 2024 fra [1]
  5. ↑ Per Martens: Mitt Russlands-eventyr 1961-75, G.C.Rieber & Co (s. 15)
  6. ↑ Per Martens: Mitt Russlands-eventyr 1961-75 (s. 62)
  7. ↑ Who is Brian Davies? hentet fra Wayback Machine
  8. ↑ Per Martens: Mitt Russlands-eventyr 1961-75 (s. 14)
  9. ↑ Per Martens: Mitt Russlands-eventyr 1961-75 (s. 83)
  10. ↑ Per Martens: Mitt Russlands-eventyr 1961-75 (s. 84-86)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=GC_Rieber&oldid=596213»