Claudia Scott: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
(Album)
m (Én sideversjon ble importert)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks musiker}}
{{Infoboks musiker}}
'''Claudia Lorraine Scott''' (født [[8. oktober]] [[1957]])<ref name=":0" /> er en [[Norge|norsk]]/[[Storbritannia|britisk]] sanger, musiker, komponist, tekstforfatter og produsent som forbindes først og fremst med genrene [[Roots (musikksjanger)|roots]] og [[country]], eller poprock med røtter i tradisjonell [[Folkemusikk i USA|americana]]. Hun har gjort seg bemerket som soloartist og låtskriver og som medlem av ulike grupper som [[Clive Scott & The Skywegians]] og [[Claudia/Big Hand/Casino]].
'''Claudia Lorraine Scott''' (født 1957)<ref name=":0" /> er en [[Norge|norsk]]/[[Storbritannia|britisk]] sanger, musiker, komponist, tekstforfatter og produsent som forbindes først og fremst med genrene [[Roots (musikksjanger)|roots]] og [[country]], eller poprock med røtter i tradisjonell [[Folkemusikk i USA|americana]]. Hun har gjort seg bemerket som soloartist og låtskriver og som medlem av ulike grupper som [[Clive Scott & The Skywegians]] og [[Claudia/Big Hand/Casino]].

Hun er utdannet sykepleier og har i perioder hatt dette som arbeid.


== Tidlig karriere ==
== Tidlig karriere ==
Scott er født i [[Newcastle upon Tyne]] i [[England]] og bodde i London til hun var seks år. Hun er britisk statsborger. Familien flyttet til [[Espeland i Arna]], utenfor [[Bergen]] hvor hun vokste opp.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.ba.no/1-41-7246123|tittel=Sykepleier Scotts musikalske sigøynerliv|besøksdato=2021-02-25|dato=2014-03-22|fornavn=Per|etternavn=Haukaas|språk=no|verk=Bergensavisen}}</ref> Knapt ti år gammel turnerte hun sammen med faren, britiske [[Clive Scott]], og bandet hans, [[The Skywegians]]<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Claudia Scott|url=http://snl.no/Claudia_Scott|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-03-31|besøksdato=2021-02-25|språk=nb|fornavn=Jon Vidar|etternavn=Bergan}}</ref> (Norges første [[country]]band ifølge TV2),<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/9677837/|tittel=Claudia Scott (60): - Det er veldig tungt at jeg ikke var tilstede da far døde|besøksdato=2021-02-25|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=no|verk=TV 2|sitat=Norges første Countryband Faren Clive Scott spilte inn Norges første countryalbum med bandet The Skywegians i London i 1969 og Claudia var med på platen som heter «Best og country & western». Han var med å legge grunnlaget for countrymusikk i Norge og reiste landet rundt på 70-tallet og turnerte.}}</ref> rundt om i Norge og [[Storbritannia]], og elleve år gammel debuterte hun på ''Best of Country & Western'', som ble spilt inn i England. Hun sang sin versjon av «Jackson» som senere imponerte [[Loretta Lynn]] da hun hørte den. I [[1971]] var hun også med på gruppens neste plate, ''End of October'', og hun sang kor på mange andre plater før hun på slutten av [[1970-årene]] forlot musikken og utdannet seg til [[sykepleier]] ved [[Ullevål sykepleierhøgskole]]. Etter dette har hun perioder arbeidet som sykepleier. Scott bodde fire år i Los Angeles, California.<ref>[[Bergensavisen]] (22. mars 2014): [https://www.ba.no/puls/sykepleier-scotts-musikalske-sigoynerliv/s/1-41-7246123 ''Sykepleier Scotts musikalske sigøynerliv''] (Hentet 26. februar 2018)</ref>
Scott er født i [[Newcastle upon Tyne]] i [[England]] og bodde i London til hun var seks år. Hun er britisk statsborger. Familien flyttet til [[Espeland i Arna]], utenfor [[Bergen]] hvor hun vokste opp.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.ba.no/1-41-7246123|tittel=Sykepleier Scotts musikalske sigøynerliv|besøksdato=2021-02-25|dato=2014-03-22|fornavn=Per|etternavn=Haukaas|språk=no|verk=Bergensavisen}}</ref> Knapt ti år gammel turnerte hun sammen med faren, britiske [[Clive Scott]], og bandet hans, [[The Skywegians]]<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Claudia Scott|url=http://snl.no/Claudia_Scott|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-03-31|besøksdato=2021-02-25|språk=nb|fornavn=Jon Vidar|etternavn=Bergan}}</ref> (Norges første [[country]]band ifølge TV2),<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/9677837/|tittel=Claudia Scott (60): - Det er veldig tungt at jeg ikke var tilstede da far døde|besøksdato=2021-02-25|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=no|verk=TV 2|sitat=Norges første Countryband Faren Clive Scott spilte inn Norges første countryalbum med bandet The Skywegians i London i 1969 og Claudia var med på platen som heter «Best og country & western». Han var med å legge grunnlaget for countrymusikk i Norge og reiste landet rundt på 70-tallet og turnerte.}}</ref> rundt om i Norge og [[Storbritannia]], og elleve år gammel debuterte hun på ''Best of Country & Western'', som ble spilt inn i England. Hun sang sin versjon av «Jackson» som senere imponerte [[Loretta Lynn]] da hun hørte den. I [[1971]] var hun også med på gruppens neste plate, ''End of October'', og hun sang kor på mange andre plater før hun på slutten av [[1970-årene]] forlot musikken og utdannet seg til [[sykepleier]] ved [[Ullevål sykepleierhøgskole]]. Etter dette har hun perioder arbeidet som sykepleier. Scott bodde fire år i Los Angeles, California.<ref>[[Bergensavisen]] (22. mars 2014): [https://www.ba.no/puls/sykepleier-scotts-musikalske-sigoynerliv/s/1-41-7246123 ''Sykepleier Scotts musikalske sigøynerliv''] (Hentet 26. februar 2018)</ref>


I [[1983]] dannet hun trioen Claudia/Big Hand/Casino sammen med [[Ottar Johansen|Ottar «Big Hand» Johansen]] og [[Casino Steel]],<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Skræi, Børt-Erik | utgivelsesår = 1992 | tittel = Norsk rock 1980-1990: inkl. Norsk rockleksikon | isbn = 8299260701 | utgivelsessted = [Surnadal] | forlag = Dezibel | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013073008013 | side = }}</ref> og de utga tre album i rask rekkefølge, hvorav ''Oh Yeah!'' vant [[Spellemannprisen 1985]] i klassen country,<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Norges musikkhistorie: minileksikon | isbn = 8203224768 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090100096 | side = }}</ref> mens ''[[Fools Never Learn]]'' ble nominert i country & western-klassen under [[Spellemannprisen 1984]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=1984|url=https://tv.nrk.no/serie/spellemannprisen/1984|språk=nb-NO|besøksdato=2021-02-25}}</ref><ref name="SpArk">{{kilde www|url=https://spellemann.no/arkiv/?sok=Claudia|tittel=Spellemannprisens arkiv|verk=spellemann.no|besøksdato=2024-11-17}}</ref> Trioen skilte lag i [[1986]], men Claudia Scott og Casino Steel innledet deretter et samarbeid med [[Carlene Carter]], datteren til [[June Carter Cash]], og britiske [[John Payne]] i prosjektet [[CCCP (band)|CCCP]]. Det nye konseptet ga bare ut én plate, og i [[1988]] kom istedet «[[Scott & Steel]]» som duo. De flyttet på slutten av 1980-tallet til [[Los Angeles]],<ref name=":1" /> hvor Claudia Scott utover 1990-årene begynte å arbeide som solomusiker.{{tr}}
I [[1983]] dannet hun trioen Claudia/Big Hand/Casino sammen med [[Ottar Johansen|Ottar «Big Hand» Johansen]] og [[Casino Steel]],<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Skræi, Børt-Erik | utgivelsesår = 1992 | tittel = Norsk rock 1980-1990: inkl. Norsk rockleksikon | isbn = 8299260701 | utgivelsessted = [Surnadal] | forlag = Dezibel | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013073008013 | side = }}</ref> og de utga tre album i rask rekkefølge, hvorav ''Oh Yeah!'' vant [[Spellemannprisen 1985]] i klassen country,<ref name="Mini">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Norges musikkhistorie: minileksikon | isbn = 8203224768 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090100096 | side = }}</ref> mens ''[[Fools Never Learn]]'' ble nominert i country & western-klassen under [[Spellemannprisen 1984]].<ref name="Sp84">{{Kilde artikkel|tittel=1984|url=https://tv.nrk.no/serie/spellemannprisen/1984|språk=nb-NO|besøksdato=2021-02-25}}</ref><ref name="SpArk">{{kilde www|url=https://spellemann.no/arkiv/?sok=Claudia|tittel=Spellemannprisens arkiv|verk=spellemann.no|besøksdato=2024-11-17}}</ref> Trioen skilte lag i [[1986]], men Claudia Scott og Casino Steel innledet deretter et samarbeid med [[Carlene Carter]], datteren til [[June Carter Cash]], og britiske [[John Payne]] i prosjektet [[CCCP (band)|CCCP]]. Det nye konseptet ga bare ut én plate, og i [[1988]] kom istedet «[[Scott & Steel]]» som duo. De flyttet på slutten av 1980-tallet til [[Los Angeles]],<ref name=":1" /> hvor Claudia Scott utover 1990-årene begynte å arbeide som solomusiker.{{tr}}


== Soloarbeid ==
== Soloarbeid ==
''[[Flowers & Thorns]]'' ([[1992]]) ble spilt inn i Los Angeles og var hennes første selvstendige plate.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Hvem, hva, hvor: Aftenpostens aktuelle oppslagsbok | isbn = 8251614449 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Schibsted | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014110448191 | side = }}</ref> Singelen «Heard You On My Radio» ble nr. 1 på Radio Topp 200 listen, albumet ble nominert til ''Årets Album'' av Natt og Dag, og hun ble for første gang som soloartist nominert til [[Spellemannpris]] i klassen roots-musikk foran [[Spellemannprisen 1992|1992-utdelingen]].<ref name="SpArk"/><ref>{{Kilde artikkel|tittel=1992|url=https://tv.nrk.no/serie/spellemannprisen/1992|språk=nb-NO|besøksdato=2021-02-25}}</ref>
''[[Flowers & Thorns]]'' ([[1992]]) ble spilt inn i Los Angeles og var hennes første selvstendige plate.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Hvem, hva, hvor: Aftenpostens aktuelle oppslagsbok | isbn = 8251614449 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Schibsted | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014110448191 | side = }}</ref> Singelen «Heard You On My Radio» ble nr. 1 på Radio Topp 200 listen, albumet ble nominert til årets album av [[Natt&Dag]], og hun ble for første gang som soloartist nominert til [[Spellemannpris]] i klassen roots-musikk foran [[Spellemannprisen 1992|1992-utdelingen]].<ref name="SpArk"/><ref name="Sp92">{{Kilde artikkel|tittel=1992|url=https://tv.nrk.no/serie/spellemannprisen/1992|språk=nb-NO|besøksdato=2021-02-25}}</ref>
''[[Emanuel's Secret]]'' ([[1997]]) var et mer personlig album, som blant annet omhandlet hennes bestemor i sangen «The Belle Of Singapore» og maleren [[Emanuel Vigeland]] i tittelkuttet.{{tr}}
''[[Emanuel's Secret]]'' ([[1997]]) var et mer personlig album, som blant annet omhandlet hennes bestemor i sangen «The Belle Of Singapore» og maleren [[Emanuel Vigeland]] i tittelkuttet.{{tr}}


''[[Soul on Soul]]'' ([[1999]]) ble innspilt i [[New Orleans]] hvor Claudia Scott var medprodusent på innspillingen sammen med [[Erik Honoré]].<ref>https://www.nrk.no/arkiv/artikkel/claudia-scott-1.6234626</ref> Albumet inneholdt en hyllest til den britiske sangeren [[Nick Drake]] i form av en tolkning av hans komposisjon «Northern Sky». For albumet ble hun nominert til [[Spellemannprisen 1999]] i klassen popsolist mens sangen «Unconditionally» ble nominert til [[TONO]]s [[Edvard-prisen]] i klassen populærmusikk - mindre verk.<ref>{{kilde www|url=https://www.vg.no/i/MgRabo|tittel=De Spellemann-nominerte|verk=vg.no|dato=2000-02-02|besøksdato=2024-11-17}}</ref><ref>{{kilde www|url=https://www.ballade.no/kunstmusikk/edvard-prisen/|tittel=Edvard-prisen|verk=ballade.no|dato=2000-10-17|besøksdato=2024-11-17}}</ref>
''[[Soul on Soul]]'' ([[1999]]) ble innspilt i [[New Orleans]] hvor Claudia Scott var medprodusent på innspillingen sammen med [[Erik Honoré]].<ref>https://www.nrk.no/arkiv/artikkel/claudia-scott-1.6234626</ref> Albumet inneholdt en hyllest til den britiske sangeren [[Nick Drake]] i form av en tolkning av hans komposisjon «Northern Sky». For albumet ble hun nominert til [[Spellemannprisen 1999]] i klassen popsolist mens sangen «Unconditionally» ble nominert til [[TONO]]s [[Edvard-prisen]] i klassen populærmusikk - mindre verk.<ref name="Sp99">{{kilde www|url=https://www.vg.no/i/MgRabo|tittel=De Spellemann-nominerte|verk=vg.no|dato=2000-02-02|besøksdato=2024-11-17}}</ref><ref name="Ed20">{{kilde www|url=https://www.ballade.no/kunstmusikk/edvard-prisen/|tittel=Edvard-prisen|verk=ballade.no|dato=2000-10-17|besøksdato=2024-11-17}}</ref>


I desember [[1999]] flyttet Claudia Scott til Nashville i USA, hvor hun medvirket som musiker og låtskriver på album til andre musikere, blant andre [[David Olney]], [[Kieran Kane]] og Kevin Welch.<ref>https://www.nrk.no/arkiv/artikkel/claudia-scott-1.6234626</ref> Scott opptrådte også med Kevin Welch på [[Grand Ole Opry]], [[Ryman Auditorium]] og på forskjellige festivaler. Hun mottok i årene 2003, 2006 og 2011 tre priser fra SESAC i USA.<ref>{{Kilde www|url=https://bergensmagasinet.no/aktuelt/det-ma-vaere-aerlig/|tittel=– Det må være ærlig|besøksdato=2021-02-25|dato=2019-10-09|språk=nb-NO|verk=Bergensmagasinet.no}}</ref>
I desember [[1999]] flyttet Claudia Scott til Nashville i USA, hvor hun medvirket som musiker og låtskriver på album til andre musikere, blant andre [[David Olney]], [[Kieran Kane]] og Kevin Welch.<ref>https://www.nrk.no/arkiv/artikkel/claudia-scott-1.6234626</ref> Scott opptrådte også med Kevin Welch på [[Grand Ole Opry]], [[Ryman Auditorium]] og på forskjellige festivaler. Hun mottok i årene 2003, 2006 og 2011 tre priser fra SESAC i USA.<ref>{{Kilde www|url=https://bergensmagasinet.no/aktuelt/det-ma-vaere-aerlig/|tittel=– Det må være ærlig|besøksdato=2021-02-25|dato=2019-10-09|språk=nb-NO|verk=Bergensmagasinet.no}}</ref>


''Collection'' kom i [[2005]] og er en samling fra hennes produksjoner på 1990-årene og frem til i dag med tre nye sanger. ''[[John Clare's Dream]]'', hennes femte album, kom i [[2006]] og består av enklere instrumentering, kassegitar, mandolin, munnspill og perkusjon. For albumet ble hun nominert til [[Spellemannprisen 2006]] i klassen country.<ref>{{kilde www|url={{kilde www|url=https://www.nrk.no/1.1567732|tittel=Spellemennene klare|verk=nrk.no|dato=2007-01-03|besøksdato=2024-11-17}}</ref>
''Collection'' kom i [[2005]] og er en samling fra hennes produksjoner på 1990-årene og frem til i dag med tre nye sanger. ''[[John Clare's Dream]]'', hennes femte album, kom i [[2006]] og består av enklere instrumentering, kassegitar, mandolin, munnspill og perkusjon. For albumet ble hun nominert til [[Spellemannprisen 2006]] i klassen country.<ref name="Sp06">{{kilde www|url=https://www.nrk.no/1.1567732|tittel=Spellemennene klare|verk=nrk.no|dato=2007-01-03|besøksdato=2024-11-17}}</ref>


I 2014 ga hun ut albumet ''[[Follow the Lines]]'', som hun mottok [[Spellemannprisen 2014]] for i klassen country.<ref name=":0" /> I 2016 ga hun ut sitt sjette soloalbum, ''Let the Ribbons Fly,''<ref>{{Kilde avis|tittel=En av Claudia Scotts beste|avis=Dagsavisen|url=https://www.dagsavisen.no/kultur/musikk/en-av-claudia-scotts-beste-1.797612|dato=28. oktober 2016|sitat=Hun er en institusjon i norsk countryrock. Men et sted mellom rock og country er hun mest seg selv.}}</ref> og ble for femte gang nominert til [[Spellemannprisen 2016|Spellemannpris]], også denne gang i klassen country.<ref>{{Kilde www|url=https://spellemann.no/arets-nominerte-2016/|tittel=Årets Nominerte (2016) – Spellemann|besøksdato=2021-02-25|språk=nb-NO|sitat=Country CLAUDIA SCOTT LET THE RIBBONS FLY DARLING WEST VINYL AND A HEARTACHE PAAL FLAATA COME TOMORROW – SONGS OF TOWNES VAN ZANDT SIGNE MARIE RUSTAD HEARING COLORS SEEING NOISES}}</ref> I 2023 var hun en av ni artister som ble nominert til innlemmelse i [[Rockheim Hall of Fame]],<ref>{{kilde www|url=https://www.nrk.no/1.16335596|tittel=Tungtvann nominert til Rockheim Hall of Fame|verk=nrk.no|dato=2023-03-14|besøksdato=2023-08-27}}</ref> og året etter ble hun tildelt [[Gammleng-prisen]] i klassen veteran.<ref>{{kilde www|url=https://www.ffuk.no/rolf-gammlengs-pris-2024.565762.no.html|tittel=Rolf Gammlengs pris 2024|verk=ffuk.no|besøksdato=2024-11-17}}</ref>
I 2014 ga hun ut albumet ''[[Follow the Lines]]'', som hun mottok [[Spellemannprisen 2014]] for i klassen country.<ref name=":0" /> I 2016 ga hun ut sitt sjette soloalbum, ''Let the Ribbons Fly,''<ref>{{Kilde avis|tittel=En av Claudia Scotts beste|avis=Dagsavisen|url=https://www.dagsavisen.no/kultur/musikk/en-av-claudia-scotts-beste-1.797612|dato=28. oktober 2016|sitat=Hun er en institusjon i norsk countryrock. Men et sted mellom rock og country er hun mest seg selv.}}</ref> og ble for femte gang nominert til [[Spellemannprisen 2016|Spellemannpris]], også denne gang i klassen country.<ref name="Sp16">{{Kilde www|url=https://spellemann.no/arets-nominerte-2016/|tittel=Årets Nominerte (2016) – Spellemann|besøksdato=2021-02-25|språk=nb-NO|sitat=Country CLAUDIA SCOTT LET THE RIBBONS FLY DARLING WEST VINYL AND A HEARTACHE PAAL FLAATA COME TOMORROW – SONGS OF TOWNES VAN ZANDT SIGNE MARIE RUSTAD HEARING COLORS SEEING NOISES}}</ref> I 2024 ble hun tildelt [[Gammleng-prisen]] i klassen veteran og året etter [[Spellemannprisen 2024]] i klassen country for soloalbumet ''The Belle of Singapore''.<ref name="Gammleng">{{kilde www|url=https://www.ffuk.no/rolf-gammlengs-pris-2024.565762.no.html|tittel=Rolf Gammlengs pris 2024|verk=ffuk.no|besøksdato=2024-11-17}}</ref><ref name="Sp24">{{kilde www|url=https://www.nrk.no/1.17392800|tittel=Marstein vant årets spellemann|verk=nrk.no|dato=2025-04-24|besøksdato=2025-04-25}}</ref> Hun har blitt nominert til innlemmelse i [[Rockheim Hall of Fame]] to ganger, i 2023 og 2025.<ref name="RHoF23">{{kilde www|url=https://www.nrk.no/1.16335596|tittel=Tungtvann nominert til Rockheim Hall of Fame|verk=nrk.no|dato=2023-03-14|besøksdato=2023-08-27}}</ref><ref name="RHoF25">{{kilde www|url=https://rockheim.no/nominerte-til-rockheim-hall-of-fame-2025|tittel=Her er de nominerte til Rockheim Hall of Fame 2025!|verk=rockheim.no|besøksdato=2025-05-04}}</ref>


== Diskografi ==
== Diskografi ==
Linje 98: Linje 100:


=== Deltar på ===
=== Deltar på ===
{{Kollaps topp|Deltar på}}

* Clive Scott, Davy Dean & [[Teddy Nelson]]: ''[[A Little Bit of Heaven &ndash; Songs of Johannes Kleppevik]]'' (1975)
* Clive Scott, Davy Dean & [[Teddy Nelson]]: ''[[A Little Bit of Heaven &ndash; Songs of Johannes Kleppevik]]'' (1975)
* [[Postsparebanken]]: ''[[Hallo i luren]]'' (1983)
* [[Postsparebanken]]: ''[[Hallo i luren]]'' (1983)
Linje 219: Linje 221:
*[[Odin Landbakk]]: You Should Be Gone By Now (produsent) (2019)
*[[Odin Landbakk]]: You Should Be Gone By Now (produsent) (2019)
*[[Odin Landbakk]]: Speilvendt (produsent) (2019)
*[[Odin Landbakk]]: Speilvendt (produsent) (2019)
{{Kollaps bunn}}

== Priser ==
* [[Spellemannprisen 1985]] i klassen country for ''[[Oh Yeah! (album)|Oh Yeah!]]'', sammen med [[Ottar Johansen|Ottar «Big Hand» Johansen]] og [[Casino Steel]]<ref name="Mini"/>
* [[Spellemannprisen 2014]] for i klassen country for ''[[Follow the Lines]]''<ref name=":0" />
* [[Gammleng-prisen]] 2024 i klassen veteran<ref name="Gammleng"/>
* [[Spellemannprisen 2024]] i klassen country for ''he Belle Of Singapore''<ref name="Sp24"/>

=== Nominasjoner ===
* Nominert til [[Spellemannprisen 1984]] i klassen country & western-klassen for ''[[Fools Never Learn]]'', sammen med [[Ottar Johansen|Ottar «Big Hand» Johansen]] og [[Casino Steel]]<ref name="Sp84"/><ref name="SpArk"/>
* Nominert til [[Spellemannprisen 1992]] i klasen roots-musikk for ''[[Flowers & Thorns]]''<ref name="SpArk"/><ref name="Sp92"/>
* Nominert til [[Natt&Dag]]s årets album for 1992 for ''[[Flowers & Thorns]]''
* Nominert til [[Spellemannprisen 1999]] i klassen popsolist for ''[[Soul on Soul]]''<ref name="Sp99"/>
* Nominert til [[Edvard-prisen]] 2000 i klassen populærmusikk - mindre verk for «Unconditionally»<ref name="Ed20"/>
* Nominert til [[Spellemannprisen 2006]] i klassen country for ''[[John Clare's Dream]]''<ref name=Sp06/>
* Nominert til [[Spellemannprisen 2016]] i klassen country for ''Let the Ribbons Fly''<ref name="Sp16"/>
* Nominert til [[Rockheim Hall of Fame]] 2023<ref name="RHoF23"/>
* Nominert til [[Rockheim Hall of Fame]] 2025<ref name="RHoF25"/>


== Referanser ==
== Referanser ==

Siste sideversjon per 26. jun. 2025 kl. 08:10

Claudia Scott

Claudia Lorraine Scott (født 1957)[1] er en norsk/britisk sanger, musiker, komponist, tekstforfatter og produsent som forbindes først og fremst med genrene roots og country, eller poprock med røtter i tradisjonell americana. Hun har gjort seg bemerket som soloartist og låtskriver og som medlem av ulike grupper som Clive Scott & The Skywegians og Claudia/Big Hand/Casino.

Hun er utdannet sykepleier og har i perioder hatt dette som arbeid.

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Scott er født i Newcastle upon Tyne i England og bodde i London til hun var seks år. Hun er britisk statsborger. Familien flyttet til Espeland i Arna, utenfor Bergen hvor hun vokste opp.[2] Knapt ti år gammel turnerte hun sammen med faren, britiske Clive Scott, og bandet hans, The Skywegians[1] (Norges første countryband ifølge TV2),[3] rundt om i Norge og Storbritannia, og elleve år gammel debuterte hun på Best of Country & Western, som ble spilt inn i England. Hun sang sin versjon av «Jackson» som senere imponerte Loretta Lynn da hun hørte den. I 1971 var hun også med på gruppens neste plate, End of October, og hun sang kor på mange andre plater før hun på slutten av 1970-årene forlot musikken og utdannet seg til sykepleier ved Ullevål sykepleierhøgskole. Etter dette har hun perioder arbeidet som sykepleier. Scott bodde fire år i Los Angeles, California.[4]

I 1983 dannet hun trioen Claudia/Big Hand/Casino sammen med Ottar «Big Hand» Johansen og Casino Steel,[5] og de utga tre album i rask rekkefølge, hvorav Oh Yeah! vant Spellemannprisen 1985 i klassen country,[6] mens Fools Never Learn ble nominert i country & western-klassen under Spellemannprisen 1984.[7][8] Trioen skilte lag i 1986, men Claudia Scott og Casino Steel innledet deretter et samarbeid med Carlene Carter, datteren til June Carter Cash, og britiske John Payne i prosjektet CCCP. Det nye konseptet ga bare ut én plate, og i 1988 kom istedet «Scott & Steel» som duo. De flyttet på slutten av 1980-tallet til Los Angeles,[2] hvor Claudia Scott utover 1990-årene begynte å arbeide som solomusiker.[trenger referanse]

Soloarbeid[rediger | rediger kilde]

Flowers & Thorns (1992) ble spilt inn i Los Angeles og var hennes første selvstendige plate.[9] Singelen «Heard You On My Radio» ble nr. 1 på Radio Topp 200 listen, albumet ble nominert til årets album av Natt&Dag, og hun ble for første gang som soloartist nominert til Spellemannpris i klassen roots-musikk foran 1992-utdelingen.[8][10]

Emanuel's Secret (1997) var et mer personlig album, som blant annet omhandlet hennes bestemor i sangen «The Belle Of Singapore» og maleren Emanuel Vigeland i tittelkuttet.[trenger referanse]

Soul on Soul (1999) ble innspilt i New Orleans hvor Claudia Scott var medprodusent på innspillingen sammen med Erik Honoré.[11] Albumet inneholdt en hyllest til den britiske sangeren Nick Drake i form av en tolkning av hans komposisjon «Northern Sky». For albumet ble hun nominert til Spellemannprisen 1999 i klassen popsolist mens sangen «Unconditionally» ble nominert til TONOs Edvard-prisen i klassen populærmusikk - mindre verk.[12][13]

I desember 1999 flyttet Claudia Scott til Nashville i USA, hvor hun medvirket som musiker og låtskriver på album til andre musikere, blant andre David Olney, Kieran Kane og Kevin Welch.[14] Scott opptrådte også med Kevin Welch på Grand Ole Opry, Ryman Auditorium og på forskjellige festivaler. Hun mottok i årene 2003, 2006 og 2011 tre priser fra SESAC i USA.[15]

Collection kom i 2005 og er en samling fra hennes produksjoner på 1990-årene og frem til i dag med tre nye sanger. John Clare's Dream, hennes femte album, kom i 2006 og består av enklere instrumentering, kassegitar, mandolin, munnspill og perkusjon. For albumet ble hun nominert til Spellemannprisen 2006 i klassen country.[16]

I 2014 ga hun ut albumet Follow the Lines, som hun mottok Spellemannprisen 2014 for i klassen country.[1] I 2016 ga hun ut sitt sjette soloalbum, Let the Ribbons Fly,[17] og ble for femte gang nominert til Spellemannpris, også denne gang i klassen country.[18] I 2024 ble hun tildelt Gammleng-prisen i klassen veteran og året etter Spellemannprisen 2024 i klassen country for soloalbumet The Belle of Singapore.[19][20] Hun har blitt nominert til innlemmelse i Rockheim Hall of Fame to ganger, i 2023 og 2025.[21][22]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Scott under Lægreidfest i Sogndal, 2021.

Singler[rediger | rediger kilde]

  • «I'll Be Waiting For You My Love/My Song to You» (1971), med Clive Scott and The Skywegians
  • «Rock'n Roll Band» (1986)
  • «Lead Me On/Friends» (1986)
  • «Time to Take a Stand» (1989), med Gone at Last & Little Steven
  • «Who Cries Shame» (1992)
  • «Heard You on My Radio» (1992)
  • «Wild Horses» (1995)
  • «Dear Andrew» (1997)
  • «Unconditionally» (1999)
  • «Aldrig sig aldrig» (2001)
  • «You're the One That I Want» (2003), med Jim Stärk
  • «Magiske Snefnug, på en bænk i en park i december/Små sensationer» (2004), med Poul Krebs
  • «Bring of Breakthrough» (2005)
  • «To Make It Through the Night» (2005), med Johnny Hide
  • «What Heartbreak Will Make You Do» (2006)
  • «Footprints» (2006)
  • «Follow the Lines» (2013)
  • «The Devil's House» (2015), med Sivert Høyem
  • «Changes» (2016)
  • «Carmelita» (2017), med Casino Steel
  • «Bye Bye Love» (2017)
  • «Restless Souls» (2019)
  • «When Love's On Your Side» (2019)
  • «On and On» (2019)

Album[rediger | rediger kilde]

Claudia/Big Hand/Casino[rediger | rediger kilde]

Singler
  • «Honky Tonk Night/Barroom Roses» (1985)

CCCP[rediger | rediger kilde]

Singler
  • «Let's Spend the Night Together/Strange Brew» (1986)
  • «Feelin' Alright/One of These Days» (1986)

Scott & Steel[rediger | rediger kilde]

Singler
  • «Do You Belive in Love/What's the Matter» (1988)
  • «This Ain't America/I Ain't Coming Back» (1988)

1st Revolution Orchestra[rediger | rediger kilde]

Song Island Revue[rediger | rediger kilde]

Deltar på[rediger | rediger kilde]

Deltar på

Priser[rediger | rediger kilde]

Nominasjoner[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 Bergan, Jon Vidar (31. mars 2020). «Claudia Scott». Store norske leksikon. Besøkt 25. februar 2021. 
  2. ↑ 2,0 2,1 Haukaas, Per (22. mars 2014). «Sykepleier Scotts musikalske sigøynerliv». Bergensavisen (på norsk). Besøkt 25. februar 2021. 
  3. ↑ AS, TV 2. «Claudia Scott (60): - Det er veldig tungt at jeg ikke var tilstede da far døde». TV 2 (på norsk). Besøkt 25. februar 2021. «Norges første Countryband Faren Clive Scott spilte inn Norges første countryalbum med bandet The Skywegians i London i 1969 og Claudia var med på platen som heter «Best og country & western». Han var med å legge grunnlaget for countrymusikk i Norge og reiste landet rundt på 70-tallet og turnerte.» 
  4. ↑ Bergensavisen (22. mars 2014): Sykepleier Scotts musikalske sigøynerliv (Hentet 26. februar 2018)
  5. ↑ Skræi, Børt-Erik (1992). Norsk rock 1980-1990: inkl. Norsk rockleksikon. [Surnadal]: Dezibel. ISBN 8299260701. 
  6. ↑ 6,0 6,1 Norges musikkhistorie: minileksikon. [Oslo]: Aschehoug. 1999. ISBN 8203224768. 
  7. ↑ 7,0 7,1 «1984». Besøkt 25. februar 2021. 
  8. ↑ 8,0 8,1 8,2 8,3 «Spellemannprisens arkiv». spellemann.no. Besøkt 17. november 2024. 
  9. ↑ Hvem, hva, hvor: Aftenpostens aktuelle oppslagsbok. Oslo: Schibsted. 1993. ISBN 8251614449. 
  10. ↑ 10,0 10,1 «1992». Besøkt 25. februar 2021. 
  11. ↑ https://www.nrk.no/arkiv/artikkel/claudia-scott-1.6234626
  12. ↑ 12,0 12,1 «De Spellemann-nominerte». vg.no. 2. februar 2000. Besøkt 17. november 2024. 
  13. ↑ 13,0 13,1 «Edvard-prisen». ballade.no. 17. oktober 2000. Besøkt 17. november 2024. 
  14. ↑ https://www.nrk.no/arkiv/artikkel/claudia-scott-1.6234626
  15. ↑ «– Det må være ærlig». Bergensmagasinet.no. 9. oktober 2019. Besøkt 25. februar 2021. 
  16. ↑ 16,0 16,1 «Spellemennene klare». nrk.no. 3. januar 2007. Besøkt 17. november 2024. 
  17. ↑ «En av Claudia Scotts beste». Dagsavisen. 28. oktober 2016. «Hun er en institusjon i norsk countryrock. Men et sted mellom rock og country er hun mest seg selv.» 
  18. ↑ 18,0 18,1 «Årets Nominerte (2016) – Spellemann». Besøkt 25. februar 2021. «Country CLAUDIA SCOTT LET THE RIBBONS FLY DARLING WEST VINYL AND A HEARTACHE PAAL FLAATA COME TOMORROW – SONGS OF TOWNES VAN ZANDT SIGNE MARIE RUSTAD HEARING COLORS SEEING NOISES» 
  19. ↑ 19,0 19,1 «Rolf Gammlengs pris 2024». ffuk.no. Besøkt 17. november 2024. 
  20. ↑ 20,0 20,1 «Marstein vant årets spellemann». nrk.no. 24. april 2025. Besøkt 25. april 2025. 
  21. ↑ 21,0 21,1 «Tungtvann nominert til Rockheim Hall of Fame». nrk.no. 14. mars 2023. Besøkt 27. august 2023. 
  22. ↑ 22,0 22,1 «Her er de nominerte til Rockheim Hall of Fame 2025!». rockheim.no. Besøkt 4. mai 2025. 
  23. ↑ Helleve, Dag (1991). Norske LP-omslag 1959-1990. Oslo: Samlaget. ISBN 8257408913. 
  24. ↑ Helleve, Dag (1991). Norske LP-omslag 1959-1990. Oslo: Samlaget. ISBN 8257408913. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Claudia_Scott&oldid=629356»