Tynset kirke: Forskjell mellom sideversjoner
m (Pirk. Internlenke.) |
m (Én sideversjon ble importert) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
| teknikk = tømret |
| teknikk = tømret |
||
| materiale = tre |
| materiale = tre |
||
| mål = |
|||
| tårn = |
|||
| støpul = |
|||
| takrytter = |
|||
| portal = |
|||
| kor = |
|||
| skip = |
|||
| prekestol = |
|||
| døpefont = |
|||
| alter = |
|||
| sitteplasser = 700 |
| sitteplasser = 700 |
||
| diverse = |
| diverse = |
||
| Linje 27: | Linje 17: | ||
'''Tynset kirke''' er en [[Oktogonale kirker i Norge|åttekantet kirke]] fra [[1795]] i [[Tynset kommune (Hedmark)|Tynset]] kommune, [[Innlandet]] fylke. Kirken på Kjerkegga er godt synlig fra store deler av bygden. |
'''Tynset kirke''' er en [[Oktogonale kirker i Norge|åttekantet kirke]] fra [[1795]] i [[Tynset kommune (Hedmark)|Tynset]] kommune, [[Innlandet]] fylke. Kirken på Kjerkegga er godt synlig fra store deler av bygden. |
||
Byggverket er i tømmer og er en stor kirke med 700 sitteplasser<ref>Alf Henry Rasmussen (red.): ''Våre kirker - norsk kirkeleksikon'', side 612, Vanebo forlag 1993, ISBN 82-75-27022-7</ref> (kirkesøk oppgir 391 plasser).<ref>https://kirkesok.no/kirke/043700301</ref> Tynset kirke står godt synlig i landskapet på Kjerkegga. Riksvei 30 passerer rundt 150 meter sør for bakketoppen hvor kirkestedet befinner seg. Grunnplanet er en langstrakt åttekant med seks søyler som bærer taket.<ref name=":0" /> |
Byggverket er i tømmer og er en stor kirke med 700 sitteplasser<ref>Alf Henry Rasmussen (red.): ''Våre kirker - norsk kirkeleksikon'', side 612, Vanebo forlag 1993, ISBN 82-75-27022-7</ref> (kirkesøk oppgir 391 plasser).<ref>https://kirkesok.no/kirke/043700301</ref> Tynset kirke står godt synlig i landskapet på Kjerkegga. Riksvei 30 passerer rundt 150 meter sør for bakketoppen hvor kirkestedet befinner seg. Grunnplanet er en langstrakt åttekant med seks søyler som bærer taket.<ref name=":0" /> |
||
Tynset kirke ble vigslet i 1795 av daværende [[prost]] i Østerdalen, [[Andreas Wulfsberg]] (1747 – 1828). Kirkerommet i Tynset kirke er preget av duse blåfarger med en del marmorering og hvit himling. Det er prekestolsalter i kirken med losjer på hver side på samme måte som i Røros kirke. Ordningen med prekestolsalter er i tråd med den tids skikk og med protestantismens vekt på preken og samhørighet mellom ord og sakrament. I tillegg til prekestolen med inngang fra gallerietasjen, står det en prekestol ute i kirkerommet. Alterbildet ble satt inn i 1826<ref name="Sormoen" /> malt av Ola Beitdokken. En korsfestelsesscene, der vi ser Johannes og gråtende kvinner med fjellformasjoner i bakgrunnen. Døpefonten er fra ca.1890, laget av Ole Andreassen Haugen. Kirken fikk utvendig panel i 1834. Den ble da malt rød med hvite vindusrammer, og de innvendige veggene ble hvitmalt et par år senere. I 1867 fikk utsiden sin nåværende hvite farge tilbake. Mye av 1700-tallsinteriøret forsvant i 1881, og innerveggene ble brunmalt. Så i 1924 ble det gjennomført en større restaurering ledet av Domenico Erdmann, og interiøret fikk da sin nåværende form, mens ytterveggene fikk beholde sin hvitfarge. Orgelet står over prekestolsalteret. Kor og skip går i ett uten skarpt skille.<ref name=":0" /> |
Tynset kirke ble vigslet i 1795 av daværende [[prost]] i Østerdalen, [[Andreas Wulfsberg]] (1747 – 1828). Kirkerommet i Tynset kirke er preget av duse blåfarger med en del marmorering og hvit himling. Det er prekestolsalter i kirken med losjer på hver side på samme måte som i Røros kirke. Ordningen med prekestolsalter er i tråd med den tids skikk og med protestantismens vekt på preken og samhørighet mellom ord og sakrament. I tillegg til prekestolen med inngang fra gallerietasjen, står det en prekestol ute i kirkerommet. Alterbildet ble satt inn i 1826<ref name="Sormoen" /> malt av Ola Beitdokken. En korsfestelsesscene, der vi ser Johannes og gråtende kvinner med fjellformasjoner i bakgrunnen. Døpefonten er fra ca.1890, laget av Ole Andreassen Haugen. Kirken fikk utvendig panel i 1834. Den ble da malt rød med hvite vindusrammer, og de innvendige veggene ble hvitmalt et par år senere. I 1867 fikk utsiden sin nåværende hvite farge tilbake. Mye av 1700-tallsinteriøret forsvant i 1881, og innerveggene ble brunmalt. Så i 1924 ble det gjennomført en større restaurering ledet av Domenico Erdmann, og interiøret fikk da sin nåværende form, mens ytterveggene fikk beholde sin hvitfarge. Orgelet står over prekestolsalteret. Kor og skip går i ett uten skarpt skille.<ref name=":0" /> |
||
| Linje 41: | Linje 31: | ||
Hovedorgelet i Tynset kirke er bygd i 1959 av [[Marcussen & Søn]] i Åbenrå i Danmark, og har tidligere stått i [[Sankt Peders kirke (Næstved)|Sankt Peders kirke]] i [[Næstved]] i Danmark. Det har 2600 piper og 36 registre.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ostlendingen.no/kirken/musikk/nord-osterdal/historisk-orgelinnvielse-i-tynset-kirke/s/5-69-483871|tittel=Historisk orgelinnvielse i Tynset kirke|besøksdato=2019-07-21|dato=2017-10-22|språk=no|verk=www.ostlendingen.no}}</ref> |
Hovedorgelet i Tynset kirke er bygd i 1959 av [[Marcussen & Søn]] i Åbenrå i Danmark, og har tidligere stått i [[Sankt Peders kirke (Næstved)|Sankt Peders kirke]] i [[Næstved]] i Danmark. Det har 2600 piper og 36 registre.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ostlendingen.no/kirken/musikk/nord-osterdal/historisk-orgelinnvielse-i-tynset-kirke/s/5-69-483871|tittel=Historisk orgelinnvielse i Tynset kirke|besøksdato=2019-07-21|dato=2017-10-22|språk=no|verk=www.ostlendingen.no}}</ref> |
||
<gallery> |
<gallery mode="slideshow"> |
||
Tynset - altertavle.jpg|Altertavlen i Tynset kirke malt av Ola Beitdokken i 1826 {{byline|Thor Helge Sømåen}} |
Tynset - altertavle.jpg|Altertavlen i Tynset kirke malt av Ola Beitdokken i 1826 {{byline|Thor Helge Sømåen}} |
||
Tynset kirke 2018-07-21-9074.jpg|Prekestol {{byline|Hans A. Rosbach}} |
Tynset kirke 2018-07-21-9074.jpg|Prekestol {{byline|Hans A. Rosbach}} |
||
Siste sideversjon per 15. jun. 2025 kl. 19:32
| Tynset kirke | |||
|---|---|---|---|
 Tynset kirke Foto: Morten Dreier | |||
| Byggeår | 1795 | ||
| Kirkegård | Det er kirkegård ved kirken | ||
| Arkitektur | |||
| Arkitekt | Peder Ellingsen | ||
| Teknikk | tømret | ||
| Byggemateriale | tre | ||
| Kirkerommet | |||
| Plasser | 700 | ||
| Beliggenhet | |||
| Tynset kirke på Commons | |||
Tynset kirke er en åttekantet kirke fra 1795 i Tynset kommune, Innlandet fylke. Kirken på Kjerkegga er godt synlig fra store deler av bygden.
Byggverket er i tømmer og er en stor kirke med 700 sitteplasser[1] (kirkesøk oppgir 391 plasser).[2] Tynset kirke står godt synlig i landskapet på Kjerkegga. Riksvei 30 passerer rundt 150 meter sør for bakketoppen hvor kirkestedet befinner seg. Grunnplanet er en langstrakt åttekant med seks søyler som bærer taket.[3]
Tynset kirke ble vigslet i 1795 av daværende prost i Østerdalen, Andreas Wulfsberg (1747 – 1828). Kirkerommet i Tynset kirke er preget av duse blåfarger med en del marmorering og hvit himling. Det er prekestolsalter i kirken med losjer på hver side på samme måte som i Røros kirke. Ordningen med prekestolsalter er i tråd med den tids skikk og med protestantismens vekt på preken og samhørighet mellom ord og sakrament. I tillegg til prekestolen med inngang fra gallerietasjen, står det en prekestol ute i kirkerommet. Alterbildet ble satt inn i 1826[4] malt av Ola Beitdokken. En korsfestelsesscene, der vi ser Johannes og gråtende kvinner med fjellformasjoner i bakgrunnen. Døpefonten er fra ca.1890, laget av Ole Andreassen Haugen. Kirken fikk utvendig panel i 1834. Den ble da malt rød med hvite vindusrammer, og de innvendige veggene ble hvitmalt et par år senere. I 1867 fikk utsiden sin nåværende hvite farge tilbake. Mye av 1700-tallsinteriøret forsvant i 1881, og innerveggene ble brunmalt. Så i 1924 ble det gjennomført en større restaurering ledet av Domenico Erdmann, og interiøret fikk da sin nåværende form, mens ytterveggene fikk beholde sin hvitfarge. Orgelet står over prekestolsalteret. Kor og skip går i ett uten skarpt skille.[3]
Taket har knekk, sakristi i to etasjer og et høyt tårn mot vest. Vreim beskriver bygget som «langstrakt åttekant av Røros-typen».[3]
Den åttekantede murkirken på Røros var modell for Tynset kirke som ble bygget noe mindre og i laftet tømmer.[5] Tynset kirke er mindre langstrakt (mindre forhold mellom lengde og bredde) enn Røros kirke noe som trolig ble gjort for å unngå lange laftevegger. Tynset kirke har ikke tilbygg for kor som Røros kirke. Dette gir Tynset kirke mer preg av sentralkirke.[6]
Byggmester for Tynset kirke var Peder Ellingsen, overbyggmester på kobberverket.[7] Vreim omtaler Ellingsen som en begavet konstruktør.[3] Ellingsen hadde medvirket til oppføring og innredning av Røros kirke, og er en av flere som deltok i utforming av Røroskirken - han laget blant annet to modeller som grunnlag for en laftet kirke på Røros.[8] Svend Aspaas, som også medvirket til Røros-kirken, takket nei til oppdraget. Det ble først foreslått å bygge en steinkirke, men dette ble regnet som for vidløftig. Tømmeret var de første 40 årene uten kledning, da ble den panelt og malt rød, senere den nåværende hvitfargen. Domenico Erdmann hentet i 1924 frem igjen de opprinnelige fargene og marmoreringen som hadde vært dekt av maling,[4] Den forrige kirken (fra 1708) brant i 1792. Arbeidet med oppføring av kirkebygget tok til i 1793.[3]
Bardu kirke fra 1829 ble bygget etter mønster av Tynset kirke. Omkring 1800 migrerte en del av befolkningen fra Nord-Østerdalen til Nord-Norge og særlig til nybyggerområdene i Bardu.[9] Størstedelen av befolkningen i Bardu på den tiden hadde bakgrunn fra Tynset og Alvdal, og beholdt kontakten sørover.[10]
Hovedorgelet i Tynset kirke er bygd i 1959 av Marcussen & Søn i Åbenrå i Danmark, og har tidligere stått i Sankt Peders kirke i Næstved i Danmark. Det har 2600 piper og 36 registre.[11]
-
Altertavlen i Tynset kirke malt av Ola Beitdokken i 1826
Foto: Thor Helge Sømåen -
Prekestol
Foto: Hans A. Rosbach -
Kor
Foto: Hans A. Rosbach -
Orgel på galleriet
Foto: Hans A. Rosbach
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Alf Henry Rasmussen (red.): Våre kirker - norsk kirkeleksikon, side 612, Vanebo forlag 1993, ISBN 82-75-27022-7
- ↑ https://kirkesok.no/kirke/043700301
- ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 Vreim, Halvor (1939). Norsk trearkitektur. Oslo: Gyldendal.
- ↑ 4,0 4,1 Sørmoen, Oddbjørn (2001). Kirker i Norge. Bind 2: 1700-tallet - skjønnhetens århundre. Arfo. ISBN 8291399107.
- ↑ Christie, Håkon (1991): Kirkebygging i Norge i 1600- og 1700-årene. Årbok for Fortidsminneforeningen, årgang 145, s. 177-194.
- ↑ Pedersen, Svein Henrik (1992). Kirkebygging i Søndre Trondhjems amts landdistrikter 1780-1851: en undersøkelse av lokal- og sentraladministrative forholds betydning for behandlingen av og holdningene i kirkebyggesaker. [Trondheim].
- ↑ (no) «Tynset kirke». Kirkesøk. Den norske kirke.
- ↑ Lexow, Jan Hendrich (1982). Norges kunsthistorie. 3: Nedgangstid og ny reisning.. Oslo: Gyldendal. s. 52.
- ↑ Braseth, Leif (1991). Utvandringen til Bardu. Kulturstyret i Alvdal.
- ↑ Eggen, Øystein (1950). Bardu bygdebok.. Bardu bygdeboknemnd.
- ↑ «Historisk orgelinnvielse i Tynset kirke». www.ostlendingen.no (på norsk). 22. oktober 2017. Besøkt 21. juli 2019.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) «Tynset kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- Tynset Første Kirkested - Kulturminnesøk
- Tynset Kirke hos Lokalhistoriewiki.no
- Om Tynset kirke på nettstedet Norske-kirker.net