Konstitusjonelt monarki: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
m (Én sideversjon ble importert)
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
⚫
'''Konstitusjonelt monarki'''<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=Konstitusjonelt+monarki&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=bokmaal «Konstitusjonelt monarki»] {{Wayback|url=http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=Konstitusjonelt+monarki&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=bokmaal |date=20180720225256 }}, ''Bokmålsordboka''</ref> (eller ''parlamentarisk monarki'' eller ''begrenset monarki'')<ref>Boyce, Peter (2008): [https://books.google.com/books?id=kY-Tk0-quyoC&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=true ''The Queen's Other Realms'']. Annandale: Federation Press. {{ISBN|978-1-86287-700-9}}, s. 1.</ref><ref>Blum, Jerome et al. (1970): ''The European World: a History'', bind 1, Little, Brown; 2. utg., s. 267–268</ref> er en [[styreform]] etablert under et konstitusjonelt system som har en nedarvet eller valgt monark som statsoverhode. Moderne konstitusjonelle monarkier har vanligvis innført et tredelt maktsystem, der monarken er leder for den utøvende grenen. Hvor en monark har absolutt makt, er systemet kjent som et [[enevelde|absolutt monarki]].
⚫
{{Styresett}}
⚫
'''Konstitusjonelt monarki'''<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=Konstitusjonelt+monarki&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=bokmaal «Konstitusjonelt monarki»] {{Wayback|url=http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=Konstitusjonelt+monarki&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=bokmaal |date=20180720225256 }}, ''Bokmålsordboka''</ref> (eller ''parlamentarisk monarki'' eller ''begrenset monarki'')<ref>Boyce, Peter (2008): [https://books.google.com/books?id=kY-Tk0-quyoC&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=true ''The Queen's Other Realms'']. Annandale: Federation Press. ISBN 978-1-86287-700-9, s. 1.</ref><ref>Blum, Jerome et al. (1970): ''The European World: a History'', bind 1, Little, Brown; 2. utg., s. 267–268</ref> er en [[styreform]] etablert under et konstitusjonelt system som har en nedarvet eller valgt monark som statsoverhode. Moderne konstitusjonelle monarkier har vanligvis innført et tredelt maktsystem, der monarken er leder for den utøvende grenen. Hvor en monark har absolutt makt, er systemet kjent som et [[enevelde|absolutt monarki]].


Et konstitusjonelt monarki er nesten alltid kombinert med [[representativt demokrati]]{{tr}} og representerer teoriene om herredømme som plasserer herredømmet i hendene på befolkningen og de som ser tradisjonens rolle i styreteori. Selv om kongen eller dronningen kan bli regnet som statsoverhode, er det [[statsminister]]en, hvis makt kommer direkte eller indirekte fra valg, som faktisk styrer landet. Med dette kan statsministeren tilsidesette monarkens vilje.
Et konstitusjonelt monarki er nesten alltid kombinert med [[representativt demokrati]]{{tr}} og representerer teoriene om herredømme som plasserer herredømmet i hendene på befolkningen og de som ser tradisjonens rolle i styreteori. Selv om kongen eller dronningen kan bli regnet som statsoverhode, er det [[statsminister]]en, hvis makt kommer direkte eller indirekte fra valg, som faktisk styrer landet. Med dette kan statsministeren tilsidesette monarkens vilje.
Linje 70: Linje 69:
|[[1953]]
|[[1953]]
|Monarki
|Monarki
|[[Dronning]] [[Margrethe II av Danmark|Margrethe II]]
|[[Konge|Kong]] [[Frederik X av Danmark|Frederik X]]
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon
|Arverekkefølge regulert av konstitusjon
|-
|-
Linje 227: Linje 226:
<references />
<references />


== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

⚫
{{Styresett}}
{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}


Siste sideversjon per 30. jan. 2025 kl. 06:52

Konstitusjonelt monarki[1] (eller parlamentarisk monarki eller begrenset monarki)[2][3] er en styreform etablert under et konstitusjonelt system som har en nedarvet eller valgt monark som statsoverhode. Moderne konstitusjonelle monarkier har vanligvis innført et tredelt maktsystem, der monarken er leder for den utøvende grenen. Hvor en monark har absolutt makt, er systemet kjent som et absolutt monarki.

Et konstitusjonelt monarki er nesten alltid kombinert med representativt demokrati[trenger referanse] og representerer teoriene om herredømme som plasserer herredømmet i hendene på befolkningen og de som ser tradisjonens rolle i styreteori. Selv om kongen eller dronningen kan bli regnet som statsoverhode, er det statsministeren, hvis makt kommer direkte eller indirekte fra valg, som faktisk styrer landet. Med dette kan statsministeren tilsidesette monarkens vilje.

Selv om dagens konstitusjonelle monarkier stort sett er representative demokratier, har ikke dette alltid vært tilfellet i historien. Det har vært monarkier som har fungert med grunnlover som var fascistiske (eller kvasi-fascistiske), som tilfellet var i Japan og Italia, eller der hvor styret blir utført av et militært diktatur, som tilfellet gjentatte ganger har vært i Thailand.

I noen konstitusjonelle monarkier arves tronen, mens andre, som Malaysia, er valgmonarkier.

Konstitusjonelle monarkier med representativ parlamentariske systemer er vist i rødt. Andre parlamentariske systemer (republikker) er vist i oransje og grønt.

Dagens konstitusjonelle monarkier[rediger | rediger kilde]

Land Årstall for siste konstitusjon Type monarki Monark Monark valgt ved
Antigua og Barbudas flagg Antigua og Barbuda 1981 Monarki Kong Charles III Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Arubas flagg Aruba 1986 Monarki Kong Willem-Alexander Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Australias flagg Australia 1901 Monarki Kong Charles III Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Bahamas’ flagg Bahamas 1973 Monarki Kong Charles III Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Bahrains flagg Bahrain 2002 Monarki Kong Hamad ibn Isa al-Khalifah Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Belgias flagg Belgia 1831 Monarki Kong Philippe Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Canadas flagg Canada 1981 Monarki Kong Charles III Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Curaçaos flagg Curaçao 1986 Monarki Kong Willem-Alexander Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Danmarks flagg Danmark 1953 Monarki Kong Frederik X Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Grenadas flagg Grenada 1974 Monarki Kong Charles III Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Japans flagg Japan 1946 Keiserdømme Keiser Naruhito Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Jordans flagg Jordan 1952 Monarki Kong Abdullah II Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Kambodsjas flagg Kambodsja 1993 Monarki Kong Norodom Sihamoni Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Kuwaits flagg Kuwait 1961 Emirat Emir Sabah IV al-Ahmad al-Jabir al-Sabah Arverekkefølge i familien al-Sabah
Lesothos flagg Lesotho 1993 Monarki Kong Letsie III Arverekkefølgen godkjennes av samlingen av 22 lokale ledere (College of Chiefs)
Liechtensteins flagg Liechtenstein 1862 Fyrstedømme Fyrst Hans-Adam II Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Luxembourgs flagg Luxembourg 1868 Storhertugdømme Storhertug Henri Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Malaysias flagg Malaysia 1957 Monarki Kong Abdul Halim Mu'adzam Shah Kongen velges hvert femte år fra rekken av herskerne av de ni sultanatene
Marokkos flagg Marokko 1962 Monarki Kong Mohammed VI Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Monacos flagg Monaco 1911 Fyrstedømme Fyrst Albert II Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Norges flagg Norge 1814 Monarki Kong Harald V Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Nederlands flagg Nederland 1815 Monarki Kong Willem-Alexander Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Papua Ny-Guineas flagg Papua Ny-Guinea 1975 Monarki Kong Charles III Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Saudi-Arabias flagg Saudi-Arabia 1971 Absolutt monarki Kong Salman bin Abdul Aziz Al-Saud En komité av saudiarabiske prinser skal forestå valg av neste monark.
Spanias flagg Spania 1978 Monarki Kong Felipe VI Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Storbritannias flagg Storbritannia 1688 Monarki Kong Charles III Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Salomonøyenes flagg Salomonøyene 1978 Monarki Kong Charles III Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Saint Lucias flagg Saint Lucia 1979 Monarki Kong Charles III Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Saint Kitts og Nevis’ flagg Saint Kitts og Nevis 1983 Monarki Kong Charles III Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Saint Vincent og Grenadinenes flagg Saint Vincent og Grenadinene 1979 Monarki Kong Charles III Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Sveriges flagg Sverige 1974 Monarki Kong Carl XVI Gustaf Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Thailands flagg Thailand 1933 Monarki Kong Rama IX Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Tongas flagg Tonga 1970 Monarki Kong Tupou VI av Tonga Arverekkefølge regulert av konstitusjon
Tuvalus flagg Tuvalu 1978 Monarki Kong Charles III Arverekkefølge regulert av konstitusjon

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ «Konstitusjonelt monarki» Arkivert 20. juli 2018 hos Wayback Machine., Bokmålsordboka
  2. ↑ Boyce, Peter (2008): The Queen's Other Realms. Annandale: Federation Press. ISBN 978-1-86287-700-9, s. 1.
  3. ↑ Blum, Jerome et al. (1970): The European World: a History, bind 1, Little, Brown; 2. utg., s. 267–268

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Konstitusjonelt_monarki&oldid=411996»