Rulleski: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5)
 
m (Én sideversjon ble importert)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 5: Linje 5:
Skiene er vanligvis laget av aluminium eller komposittmateriale som f.eks. treverk, glassfiber eller karbon, men det finnes også ski laget i karbon<ref>{{Kilde www|url=http://www.quionneworld.com/chasis-3/|tittel=Chasis - Quionne|besøksdato=2016-09-10|språk=en-US|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161107094259/http://www.quionneworld.com/chasis-3/|arkivdato=2016-11-07|url-status=død}}</ref>, eller rent treverk<ref>{{Kilde www|url=http://www.woodrollerski.com/|tittel=Home - Woodski.com {{!}} Summer Training for Nordic Skiing|besøksdato=2016-09-10|språk=en-US|verk=Woodski|arkiv-dato=2016-12-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161224110014/http://www.woodrollerski.com/|url-status=død}}</ref>. Aluminiumskiene er sterkere og billigere, men har ikke så god vibrasjonsdemping og svikt for skifølelsen. Skiene er typisk rundt en halvmeter lange med hjul i hver ende, men noen har tre eller fire hjul på hver ski i rekke<ref>{{Kilde www|url=http://www.rolec.ch/|tittel=|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>. Andre modeller har to hjul ved siden av hverandre bak og ett foran<ref>{{Kilde www|url=http://jenex.com/products/roller-skis/classic/item/xl150rc?category_id=5|tittel=|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20170721102100/http://www.jenex.com/products/roller-skis/classic/item/xl150rc?category_id=5|arkivdato=2017-07-21}}</ref>. Hjulene består av en herdet [[gummi]]blanding. Man bruker vanligvis samme [[sko]] og [[skibinding|bindinger]] som på vanlige langrennsski, men det finnes også typer med en fotramme slik at man kan bruke vanlig fottøy og andre med en fastmontert spesialsko. Det er vanlig å bruke [[hjelm]] i forbindelse med trening. Etter trafikkreglene<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1986-03-21-747|tittel=Forskrift om kjørende og gående trafikk (trafikkregler) - Lovdata|besøksdato=2016-09-10|verk=lovdata.no}}</ref> er rulleskigåere som fotgjengere å regne og det er lov å gå i veibanen.
Skiene er vanligvis laget av aluminium eller komposittmateriale som f.eks. treverk, glassfiber eller karbon, men det finnes også ski laget i karbon<ref>{{Kilde www|url=http://www.quionneworld.com/chasis-3/|tittel=Chasis - Quionne|besøksdato=2016-09-10|språk=en-US|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161107094259/http://www.quionneworld.com/chasis-3/|arkivdato=2016-11-07|url-status=død}}</ref>, eller rent treverk<ref>{{Kilde www|url=http://www.woodrollerski.com/|tittel=Home - Woodski.com {{!}} Summer Training for Nordic Skiing|besøksdato=2016-09-10|språk=en-US|verk=Woodski|arkiv-dato=2016-12-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161224110014/http://www.woodrollerski.com/|url-status=død}}</ref>. Aluminiumskiene er sterkere og billigere, men har ikke så god vibrasjonsdemping og svikt for skifølelsen. Skiene er typisk rundt en halvmeter lange med hjul i hver ende, men noen har tre eller fire hjul på hver ski i rekke<ref>{{Kilde www|url=http://www.rolec.ch/|tittel=|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>. Andre modeller har to hjul ved siden av hverandre bak og ett foran<ref>{{Kilde www|url=http://jenex.com/products/roller-skis/classic/item/xl150rc?category_id=5|tittel=|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20170721102100/http://www.jenex.com/products/roller-skis/classic/item/xl150rc?category_id=5|arkivdato=2017-07-21}}</ref>. Hjulene består av en herdet [[gummi]]blanding. Man bruker vanligvis samme [[sko]] og [[skibinding|bindinger]] som på vanlige langrennsski, men det finnes også typer med en fotramme slik at man kan bruke vanlig fottøy og andre med en fastmontert spesialsko. Det er vanlig å bruke [[hjelm]] i forbindelse med trening. Etter trafikkreglene<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1986-03-21-747|tittel=Forskrift om kjørende og gående trafikk (trafikkregler) - Lovdata|besøksdato=2016-09-10|verk=lovdata.no}}</ref> er rulleskigåere som fotgjengere å regne og det er lov å gå i veibanen.


'''[https://langrenn.com/utstyr/norsk-grunder-lanserer-rulleski-med-unikt-bremsesystem/ BREMS]'''
Det er ulikheter i utforming av ski beregnet til skøyting og klassisk stil. En variant er utformet som hybrid og kan nyttes til begge stiler. Klassiskskiene har en mekanisme som hindrer skiene i å trille bakover og man slipper dermed å få problemer med dårlig feste. Skøyteskiene har vanligvis tynnere hjul med større hjuldiameter for å være best mulig tilpasset skøyteteknikken og er for det meste kortere enn klassiskskiene. Hjulene kommer med ulik [[rullemotstand]] for å kunne tilpasse de behov man har. Noen er interessert i konkurranseski hvor det er viktig med liten rullemotstand mens andre er mer opptatt av treningseffekten og vil dermed ha hjul med større rullemotstand. Dette bestemmes av gummitypen og typisk er dette gradert fra 1 til 4 hvor 1 er raskest og 4 tregest<ref>{{Kilde www|url=https://www.oslosportslager.no/magasinet/glidtest-av-rulleskihjul--forskjell-pa-rullemotstand--1178.aspx|tittel=Glidtest av rulleskihjul (!) - Forskjell på rullemotstand {{!}} Oslo Sportslager|besøksdato=2016-09-10|verk=www.oslosportslager.no|arkiv-dato=2016-09-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160918210745/https://www.oslosportslager.no/magasinet/glidtest-av-rulleskihjul--forskjell-pa-rullemotstand--1178.aspx|url-status=død}}</ref>.


Det er ulikheter i utforming av ski beregnet til skøyting og klassisk stil. En variant er utformet som hybrid og kan nyttes til begge stiler. [https://www.kondis.no/markedets-beste-klassiske-rulleski.6619535-127145.html?utm_source=chatgpt.com Klassiskskiene] har en mekanisme som hindrer skiene i å trille bakover, slik at man slipper problemer med dårlig feste. Skøyteskiene har vanligvis tynnere hjul med større hjuldiameter for å være best mulig tilpasset skøyteteknikken, og de er for det meste kortere enn klassiskskiene. Hjulene leveres med ulik rullemotstand for å tilpasses ulike behov. Noen er interessert i konkurranseski hvor det er viktig med lav rullemotstand, mens andre ønsker større rullemotstand for bedre treningseffekt. Dette bestemmes av gummitypen, og [https://ffskis.no/hva-er-egentlig-rullemotstand-dette-betyr-det-for-deg/ rullemotstanden] graderes typisk fra 1 til 4, hvor 1 er raskest og 4 tregest.
Til rulleski er [[Teknikk (sport)|teknikk]]ene i stor grad lik ordinær skigåing, og det er de samme kravene som stilles til fysikk og ferdighet. Stavene er i samme lengde som til snø, men det brukes en spesiell pigg med herdet metall for å tåle slitasjen fra asfalten. Disse kan spisses med en diamantfil. Da stavbruk på asfalt kan forårsake slitasje på arm finnes det fjærdempede håndtak<ref>{{Kilde www|url=http://www.staffanstaven.com/en/home.htm|tittel=StaffanSTAVEN - StaffanStaven Shock absorbing rollerski pole|besøksdato=2016-11-10|verk=www.staffanstaven.com|arkiv-dato=2016-11-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161111061007/http://www.staffanstaven.com/en/home.htm|url-status=død}}</ref> eller pigger<ref>{{Kilde www|url=http://www.exelsports.com/app/product/view/-/id/237|tittel=Exel - Suspension Tip {{!}} Exel.fi|besøksdato=2016-11-10|verk=www.exelsports.com|arkiv-dato=2016-09-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160911163128/http://www.exelsports.com/app/product/view/-/id/237|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://jenex.com/product/vp-rstd10-second-generation/|tittel=Roller Ski Ferrules - Jenex|besøksdato=2016-11-10|arkivurl=https://web.archive.org/web/20161110235335/http://www.jenex.com/products/roller-ski-ferrules|arkivdato=2016-11-10|forfattere=|dato=|url-status=død|verk=www.jenex.com|forlag=|sitat=}}</ref> til stavene.


Nyere modeller av rulleski inkluderer teknologiske fremskritt som rammer med innebygd fjæring for å redusere vibrasjoner fra asfalt, noe som gir mindre belastning på ledd og en opplevelse som ligner skigåing på snø. En ny innovasjon er bremseteknologi som gir økt sikkerhet og kontroll, spesielt i utforkjøringer. For eksempel har et norskutviklet system fra FF Rollerskis en bremsekloss som aktiveres ved å presse bakskjermen ned med staven, noe som gir effektiv bremsing uten å endre balanse eller posisjon. Dette systemet kan monteres på alle typer rulleski, noe som gjør det både brukervennlig og miljøvennlig, siden eldre ski kan oppgraderes [1][2].
Man bremser rulleski ved å ploge eller dra den ene skia sideveis etter seg, men det finnes også forskjellige bremseløsninger. En type bruker strømdrevne hydrauliske skivebremser som blir trådløst styrt av en hendel på stavene<ref>{{Kilde www|url=https://www.myrollersafe.com/|tittel=ROLLERSAFE - FOR A SAFER WORKOUT|besøksdato=2016-09-10|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160911063452/http://www.rollersafe.no/|arkivdato=2016-09-11|forfattere=|dato=|url-status=død|språk=en-GB|verk=RollerSafe|forlag=|sitat=}}</ref>. En annen skivebrems kontrolleres fra bremsehåndtak via vaier <ref>{{Kilde www|url=https://rs-rollerski.com/|tittel=RS Rollerski|besøksdato=2023-05-20|arkiv-dato=2023-05-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230520152731/https://rs-rollerski.com/|url-status=yes}}</ref>. En annen type er benbrems<ref>{{Kilde www|url=http://www.jenex.com/products/brakes|tittel=Brakes - Jenex|besøksdato=2016-09-10|verk=www.jenex.com|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160919122746/http://www.jenex.com/products/brakes|arkivdato=2016-09-19}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.skiskett.it/shop/en/home/228-stop-go-brake.html|tittel=ROLLER SKI BRAKE|besøksdato=2016-09-12|verk=Ski Skett|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160925234552/http://www.skiskett.it/shop/en/home/228-stop-go-brake.html|arkivdato=2016-09-25|url-status=død}}</ref> hvilket er en arm festet til skien med en kloss på som man dytter mot bakdekket ved å flytte benet fremover, men virker ikke så godt hvis hjulet er vått. En annen benbremsmodell er festet på støvelen hvilket hjelper på balansen da den ikke forandrer tyngdepunktet på skia <ref>{{Kilde www|url=https://www.fischersports.com/ee_ee/rollerski-brake|tittel=|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}{{Død lenke|dato=februar 2019 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://wahia.skike.com/en/home/wahia-rollerski-brakes-made-by-skike_index.0.0.0.html|tittel=|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2017-07-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170725135939/http://wahia.skike.com/en/home/wahia-rollerski-brakes-made-by-skike_index.0.0.0.html|url-status=yes}}</ref>. En annen variant er hvor man drar i en snor som presser en metallskjerm på bakdekket<ref>{{Kilde www|url=https://www.rollerskishop.com/pursuit-skate-roller-ski-brake/|tittel=Pursuit Skate Roller Ski Brake|besøksdato=2016-11-10|verk=RollerskiShop.com LLC}}</ref>, men samme som benbrems mister den en del av effekten når gummidekket er vått. Det finnes også fartsdempere<ref>{{Kilde www|url=http://www.jenex.com/products/speed-reducers|tittel=Speed Reducers - Jenex|besøksdato=2016-09-10|verk=www.jenex.com|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160919120900/http://www.jenex.com/products/speed-reducers|arkivdato=2016-09-19|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.skiskett.it/shop/en/accessories/33-speed-reducer.html|tittel=|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}{{Død lenke|dato=oktober 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> som kan brukes som brems. Dette er et lite metallhjul som presses mot forhjulet og er praktisk i lange bakker eller bare hvis man vil ha litt ekstra motstand i treningen.


Til rulleski er teknikkene i stor grad lik ordinær skigåing, og de samme kravene til fysikk og ferdighet gjelder. Stavene er i samme lengde som til snø, men det brukes en spesiell pigg med herdet metall for å tåle slitasjen fra asfalten. Disse piggene kan spisses med en diamantfil. For å redusere slitasje på armene finnes det stavhåndtak med fjærdemping og spesialpigger som gir bedre demping.
Rulleski brukes mest på [[asfalt]] eller annet fast dekke på grunn av de små hjulene, men det finnes også modeller for terrenget, både klassisk og skøyting. Størrelsen og bredden på hjulene er da øket og for det meste er hjulene luftfylte for bedre demping. Noen klassiske ski har da også to parallelle hjul bak<ref>{{Kilde www|url=http://www.rollerski.co.uk/powerslide_classic.html|tittel=rollerski - New Powerslide X-Plorer Classic off-road rollerskis|besøksdato=2016-11-14|verk=www.rollerski.co.uk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.jenex.com/products/roller-skis/classic/item/xl150rc?category_id=5|tittel=XL150RC - Jenex|besøksdato=2016-09-10|fornavn=Super|etternavn=User|verk=www.jenex.com|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160919125331/http://www.jenex.com/products/roller-skis/classic/item/xl150rc?category_id=5|arkivdato=2016-09-19}}</ref> for at det ikke skal bli for ustødig på f.eks. grus og for mer å ligne hvordan det er å gå i løyper på snø.

Man bremser rulleski ved å ploge eller dra den ene skia sideveis etter seg, men det finnes også forskjellige bremseløsninger. I tillegg til [https://langrenn.com/utstyr/norsk-grunder-lanserer-rulleski-med-unikt-bremsesystem/ FF Rollerskis' unike bremseteknolog]i, finnes andre løsninger som skivebremser styrt av vaier eller trådløse systemer. Noen bremser er designet for nybegynnere, mens andre gir mer kontroll i høy fart og på våte underlag.

Rulleski brukes mest på asfalt eller annet fast dekke på grunn av de små hjulene, men det finnes også modeller for terrenget. Disse modellene har større og bredere hjul, ofte luftfylte for bedre demping, og noen klassiske ski har to parallelle hjul bak for å øke stabiliteten på løst underlag som grus.


Det finnes mange [[rulleskiprodusenter]] over hele verden og også [[Rulleskianlegg i Norge|rulleskianlegg]] rundt om i landet som er forbeholdt rulleskiløpere.
Det finnes mange [[rulleskiprodusenter]] over hele verden og også [[Rulleskianlegg i Norge|rulleskianlegg]] rundt om i landet som er forbeholdt rulleskiløpere.

Siste sideversjon per 10. mar. 2025 kl. 08:18

Rulleski

Rulleski er ski med hjul, og tilsvarer langrennsski til trening og konkurranser uten snø.

Generelt[rediger | rediger kilde]

Skiene er vanligvis laget av aluminium eller komposittmateriale som f.eks. treverk, glassfiber eller karbon, men det finnes også ski laget i karbon[1], eller rent treverk[2]. Aluminiumskiene er sterkere og billigere, men har ikke så god vibrasjonsdemping og svikt for skifølelsen. Skiene er typisk rundt en halvmeter lange med hjul i hver ende, men noen har tre eller fire hjul på hver ski i rekke[3]. Andre modeller har to hjul ved siden av hverandre bak og ett foran[4]. Hjulene består av en herdet gummiblanding. Man bruker vanligvis samme sko og bindinger som på vanlige langrennsski, men det finnes også typer med en fotramme slik at man kan bruke vanlig fottøy og andre med en fastmontert spesialsko. Det er vanlig å bruke hjelm i forbindelse med trening. Etter trafikkreglene[5] er rulleskigåere som fotgjengere å regne og det er lov å gå i veibanen.

BREMS

Det er ulikheter i utforming av ski beregnet til skøyting og klassisk stil. En variant er utformet som hybrid og kan nyttes til begge stiler. Klassiskskiene har en mekanisme som hindrer skiene i å trille bakover, slik at man slipper problemer med dårlig feste. Skøyteskiene har vanligvis tynnere hjul med større hjuldiameter for å være best mulig tilpasset skøyteteknikken, og de er for det meste kortere enn klassiskskiene. Hjulene leveres med ulik rullemotstand for å tilpasses ulike behov. Noen er interessert i konkurranseski hvor det er viktig med lav rullemotstand, mens andre ønsker større rullemotstand for bedre treningseffekt. Dette bestemmes av gummitypen, og rullemotstanden graderes typisk fra 1 til 4, hvor 1 er raskest og 4 tregest.

Nyere modeller av rulleski inkluderer teknologiske fremskritt som rammer med innebygd fjæring for å redusere vibrasjoner fra asfalt, noe som gir mindre belastning på ledd og en opplevelse som ligner skigåing på snø. En ny innovasjon er bremseteknologi som gir økt sikkerhet og kontroll, spesielt i utforkjøringer. For eksempel har et norskutviklet system fra FF Rollerskis en bremsekloss som aktiveres ved å presse bakskjermen ned med staven, noe som gir effektiv bremsing uten å endre balanse eller posisjon. Dette systemet kan monteres på alle typer rulleski, noe som gjør det både brukervennlig og miljøvennlig, siden eldre ski kan oppgraderes [1][2].

Til rulleski er teknikkene i stor grad lik ordinær skigåing, og de samme kravene til fysikk og ferdighet gjelder. Stavene er i samme lengde som til snø, men det brukes en spesiell pigg med herdet metall for å tåle slitasjen fra asfalten. Disse piggene kan spisses med en diamantfil. For å redusere slitasje på armene finnes det stavhåndtak med fjærdemping og spesialpigger som gir bedre demping.

Man bremser rulleski ved å ploge eller dra den ene skia sideveis etter seg, men det finnes også forskjellige bremseløsninger. I tillegg til FF Rollerskis' unike bremseteknologi, finnes andre løsninger som skivebremser styrt av vaier eller trådløse systemer. Noen bremser er designet for nybegynnere, mens andre gir mer kontroll i høy fart og på våte underlag.

Rulleski brukes mest på asfalt eller annet fast dekke på grunn av de små hjulene, men det finnes også modeller for terrenget. Disse modellene har større og bredere hjul, ofte luftfylte for bedre demping, og noen klassiske ski har to parallelle hjul bak for å øke stabiliteten på løst underlag som grus.

Det finnes mange rulleskiprodusenter over hele verden og også rulleskianlegg rundt om i landet som er forbeholdt rulleskiløpere.

Rulleskiløyper i Norge[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. «Chasis - Quionne» (på English). Arkivert fra originalen 7. november 2016. Besøkt 10. september 2016. 
  2. «Home - Woodski.com | Summer Training for Nordic Skiing». Woodski (på English). Arkivert fra originalen 24. desember 2016. Besøkt 10. september 2016. 
  3. http://www.rolec.ch/. 
  4. https://web.archive.org/web/20170721102100/http://www.jenex.com/products/roller-skis/classic/item/xl150rc?category_id=5. Arkivert fra originalen 21. juli 2017. 
  5. «Forskrift om kjørende og gående trafikk (trafikkregler) - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 10. september 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata