Kragerø stasjon: Forskjell mellom sideversjoner
(Ryddet og supplert informasjon) |
m (Én sideversjon ble importert) |
||
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 27: | Linje 27: | ||
== Bygningsmassen == |
== Bygningsmassen == |
||
Stasjonsbygningen ble tegnet av [[Gudmund Hoel]] og [[Eivind Gleditsch]].<ref>{{Kilde bok|url=http://hdl.handle.net/11250/157251|tittel=NSBs bygningsregistrering: Kristiansand distrikt: Sørlandsbanen|forfatter=|forlag=NSB Arkitektkontoret|isbn=|redaktør=Aasmund Dahl|utgave=|bind=|utgivelsessted=|side=218|språk=|artikkel=|id |
Stasjonsbygningen ble tegnet av [[Gudmund Hoel]] og [[Eivind Gleditsch]].<ref>{{Kilde bok|url=http://hdl.handle.net/11250/157251|tittel=NSBs bygningsregistrering: Kristiansand distrikt: Sørlandsbanen|forfatter=|forlag=NSB Arkitektkontoret|isbn=|redaktør=Aasmund Dahl|utgave=|bind=|utgivelsessted=|side=218|språk=|artikkel=|id=|ref=|utgivelsesår=1984}}</ref> |
||
Etter nedleggelsen ble jernbanebygningene i Kragerø tatt i bruk til andre formål. Stasjonsbygningen har huset turistinformasjon, skysstasjon og kontor for havnevesenet. Bygningen ble i august 2020 kjøpt av [[Sparebankstiftelsen DNB]], som gjennomførte renoveringsarbeider og gjorde stasjonen om til et åpent kulturhus for allmennyttige aktiviteter.<ref>{{Kilde www|url=https://sparebankstiftelsen.no/eiendommer-til-allmenn-nytte/|tittel=Eiendommer til allmenn nytte|besøksdato=2023-04-15|språk=nb-NO|verk=|forlag=Sparebankstiftelsen|sitat=Kragerø stasjon ble kjøpt i 2020 med mål om å gjøre den sentrale og historiske bygningen til en allmenn arena for lokalsamfunnet. I 2021 startet et pilotprosjekt for å kartlegge og definere fremtidig bruk av bygningen. Pilotprosjektet fortsatte ut 2022.}}</ref> |
Etter nedleggelsen ble jernbanebygningene i Kragerø tatt i bruk til andre formål. Stasjonsbygningen har huset turistinformasjon, skysstasjon og kontor for havnevesenet. Bygningen ble i august 2020 kjøpt av [[Sparebankstiftelsen DNB]], som gjennomførte renoveringsarbeider og gjorde stasjonen om til et åpent kulturhus for allmennyttige aktiviteter.<ref>{{Kilde www|url=https://sparebankstiftelsen.no/eiendommer-til-allmenn-nytte/|tittel=Eiendommer til allmenn nytte|besøksdato=2023-04-15|språk=nb-NO|verk=|forlag=Sparebankstiftelsen|sitat=Kragerø stasjon ble kjøpt i 2020 med mål om å gjøre den sentrale og historiske bygningen til en allmenn arena for lokalsamfunnet. I 2021 startet et pilotprosjekt for å kartlegge og definere fremtidig bruk av bygningen. Pilotprosjektet fortsatte ut 2022.}}</ref> |
||
Linje 46: | Linje 46: | ||
== Kilder == |
== Kilder == |
||
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Thor Bjerke, Finn Holom | redaktør= | utgivelsesår= 2004 | artikkel= | tittel= Banedata 2004 | bind= | utgave= | utgivelsessted= Hamar / Oslo | forlag=Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum | side=263 | isbn=82-90286-28-7 | id= | språk |
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Thor Bjerke, Finn Holom | redaktør= | utgivelsesår= 2004 | artikkel= | tittel= Banedata 2004 | bind= | utgave= | utgivelsessted= Hamar / Oslo | forlag=Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum | side=263 | isbn=82-90286-28-7 | id= | språk= | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040708010?page=266}} |
||
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= | redaktør= Aasmund Dahl | utgivelsesår= 1984 | artikkel= | tittel=NSBs bygningsregistrering: Kristiansand distrikt: Sørlandsbanen | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag=NSB Arkitektkontoret | side=213–224 | isbn= | id= | språk |
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= | redaktør= Aasmund Dahl | utgivelsesår= 1984 | artikkel= | tittel=NSBs bygningsregistrering: Kristiansand distrikt: Sørlandsbanen | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag=NSB Arkitektkontoret | side=213–224 | isbn= | id= | språk= | url=http://hdl.handle.net/11250/157251}} |
||
== Eksterne lenker == |
== Eksterne lenker == |
Siste sideversjon per 4. feb. 2025 kl. 13:25
Foto: Helge Høifødt (2014) | |||
Sted | Kragerø | ||
---|---|---|---|
Kommune / by | Kragerø | ||
Distanse | 247,38 km | ||
Høyde | 3 moh. | ||
Arkitekt | Gudmund Hoel og Eivind Gleditsch | ||
Operatør(er) | NSB | ||
Rehabilitert | 2022 | ||
Åpnet | 2. desember 1927 | ||
Nedlagt | 1. januar 1989 | ||
Tjenester | |||
Linje(r) | Kragerøbanen | ||
Plattform(er) | 1 | ||

Foto: Jan-Tore Egge
Kragerø stasjon (i Kragerø kommune i Telemark) var endestasjon på Kragerøbanen, den 27 kilometer lange sidebanen mellom Neslandsvatn og Kragerø. Stasjonen åpnet 2. desember 1927 og siste trafikkdag var 31. desember 1988.
Endestasjon for Sørlandsbanen[rediger | rediger kilde]
Kragerø overtok Breviks rolle som Sørlandsbanens endestasjon fra 1927 inntil banen sto ferdig til Nelaug og Arendal i 1935. Post og passasjerer fra Oslo Vestbane som skulle vestover ble omlastet til kystruten i Kragerø. I disse årene gikk det nattog med sovevogner og postekspedisjon fra Oslo til Kragerø, slik det i mer enn 30 år hadde gjort til Brevik.
For å kunne ekspedere passasjerer og gods fra tog til skip, ble Kragerø utstyrt med havnespor, jernbanebrygge og kraner.[1]
Bygningsmassen[rediger | rediger kilde]
Stasjonsbygningen ble tegnet av Gudmund Hoel og Eivind Gleditsch.[2]
Etter nedleggelsen ble jernbanebygningene i Kragerø tatt i bruk til andre formål. Stasjonsbygningen har huset turistinformasjon, skysstasjon og kontor for havnevesenet. Bygningen ble i august 2020 kjøpt av Sparebankstiftelsen DNB, som gjennomførte renoveringsarbeider og gjorde stasjonen om til et åpent kulturhus for allmennyttige aktiviteter.[3]
Godshuset er tegnet av Hoel og Ralph Werenskiold, og er nå utsalg for Vinmonopolet. De andre bygningene i stasjonsområdet (lokstall, velferdsbygg, hvilebu, traktorstall og venteskur) er revet, og fylkesvei 38 opptar det meste av den gamle jernbanetraséen ved stasjonen.
Historiske bilder[rediger | rediger kilde]
-
Stasjonen i 1927
Foto: Anders Beer Wilse -
Damplokomotiv ved stasjonen i 1934
Foto: Anders Beer Wilse -
Innkjøringen til Kragerø i 1927
Foto: Anders Beer Wilse -
Lokstall og innløpet til Tangen tunnel
Foto: Anders Beer Wilse (1927) -
Kart over stasjonsområdet
Foto: Digitalarkivet
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «Svunnen tid. Jernbanekaia i Kragerø.».Kragerø Blad Vestmar. Besøksdato=2024-04-27
- ↑ Aasmund Dahl, red. (1984). NSBs bygningsregistrering: Kristiansand distrikt: Sørlandsbanen. NSB Arkitektkontoret. s. 218.
- ↑ «Eiendommer til allmenn nytte». Sparebankstiftelsen. Besøkt 15. april 2023. «Kragerø stasjon ble kjøpt i 2020 med mål om å gjøre den sentrale og historiske bygningen til en allmenn arena for lokalsamfunnet. I 2021 startet et pilotprosjekt for å kartlegge og definere fremtidig bruk av bygningen. Pilotprosjektet fortsatte ut 2022.»
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Thor Bjerke, Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 263. ISBN 82-90286-28-7.
- Aasmund Dahl, red. (1984). NSBs bygningsregistrering: Kristiansand distrikt: Sørlandsbanen. NSB Arkitektkontoret. s. 213–224.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) Kragerø stasjon i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
- (no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Kragerøbanen
Forrige stasjon | ![]() |
Neste stasjon | ||
---|---|---|---|---|
Kragerøbanen | Endestasjon |