Buskvikke: Forskjell mellom sideversjoner
m Én sideversjon ble importert |
|
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 1. sep. 2026 kl. 05:56
| Buskvikke | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| ID-en «» er ukjent for systemet. Bruk en gyldig entitets-ID. | |||
| Populærnavn | |||
| buskvikke[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | karplanter | ||
| Klasse | blomsterplanter | ||
| Orden | erteblomstordenen | ||
| Familie | erteblomstfamilien | ||
| Underfamilie | Faboideae | ||
| Tribus | Loteae | ||
| Slekt | buskvikkeslekta | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
 EN —
Sterkt truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | åpen skog, berg | ||
| Utbredelse: | Europa, Nord-Afrika, Sørvest-Asia | ||
Buskvikke (Hippocrepis emerus) er en løvfellende busk i erteblomstfamilien.
Den kan bli opptil én meter høy og har grønne kvister. Bladene har 2–6 par småblad med hvitaktige kanter. Blomstene er lysegule, 14–20 mm og sitter enkeltvis eller i hoder på 2–5. Belgen er 50–110 mm lang med innsnevringer mellom frøene. Planten vokser i åpen skog med kalkrike berg.
Hovedutbredelsen er i Sør-Europa der den finnes fra nordøstlige Spania i vest nordover til Alpenes nordskråning i Sør-Tyskland og østover til Krim. Den finnes også i Tunisia, Anatolia og Levanten. Arten har isolerte, nordlige utposter i Norge (Telemark) og Sverige (Öland og Gotland).
I Norge finnes buskvikke bare i et lite område i kommunene Porsgrunn, Bamble og Kragerø. Den er i tilbakegang på grunn av nedbygging, vegbygging, rassikring og hogst.[2]
Galleri
-
Blomster -
Blader -
Belger
.jpg)
Referanser
- ↑ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 28. februar 2022. Besøkt 28. februar 2022.
- ↑ 2,0 2,1 Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av buskvikke Hippocrepis emerus som EN for Norge»
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 28. mars 2023.
Litteratur
- C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 222–223. ISBN 82-512-0355-4.
- «Gulkronill». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 12. juli 2022. Besøkt 17. september 2015.
- «Hippocrepis emerus». Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 17. september 2015.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata