Dypfryser

En moderne husmor demonstrerer en moderne fryser på reklamebilde fra 1960.
Foto: Leif Ørnelund, Byhistorisk samling, Oslo Museum.

En dypfryser er et husholdningsapparat som brukes til å konservere matvarer over lengre tid. Den finnes som fryseboks, fryseskap eller kombinert kjøle- og fryseskap (kombiskap). Slike apparater er vanlige i private hjem og gir mulighet til langtidslagring av mat.

En stabil frysetemperatur på om lag −18 °C regnes som nødvendig for trygg lagring av matvarer. Nedfrysing hindrer vekst av bakterier og bremser enzymatiske og kjemiske prosesser som ellers ville ført til forringelse av maten.

For fisk og sjømat som skal spises rå eller nesten rå gjelder egne regler. Mattilsynet krever at slike produkter fryses ned til minst −20 °C i 24 timer for å drepe parasitter.

Historie

Generelt

Dypfrysing av mat ble utviklet industrielt i første halvdel av 1900-tallet, særlig gjennom arbeidet til Clarence Birdseye i USA. Han eksperimenterte på 1920-tallet med hurtigfrysing av fisk, noe som la grunnlaget for en global industri for frossenmat. På 1930- og 1940-tallet ble teknologien gradvis tatt i bruk i Europa og Asia, og etter andre verdenskrig ble fryselagre og frossenmat viktig i en stadig mer global matforsyningskjede.

Dypfrysere og kombiskap ble etter hvert standard i husholdninger over store deler av verden, og frossenmat utgjør en betydelig del av dagligvaremarkedet i regioner som Nord-Amerika, Europa og Øst-Asia.

Norge

I Norge kom de store fryseanleggene til landet under andre verdenskrig for å lagre proviant for de tyske troppene. På 50-tallet ble mindre fryseanlegg tilgjengelige for forbrukerne, hvor man kunne leie 50 eller 100 liter for et årlig beløp for oppbevaring av mat, og i 1956 ble de første fryseboksene lagt ut for salg i butikk, men var ingen umiddelbar suksess.

Det statlig støttede informasjonsorganet Dypfrysingskontoret bidro på 1950- og 1960-tallet til å utbre kunnskap om frossenmat, blant annet med Rolf Kirkvaag som frontfigur.

Referanser

Autoritetsdata