Polyvinylklorid: Forskjell mellom sideversjoner

Siste sideversjon per 14. jan. 2025 kl. 19:49

Polyvinylklorid (PVC) er et polymer (plast) av kloreten.^[1] Det er en amorf termoplast (kan smeltes og omformes til forskjell fra herdeplaster)^[1] og et vinylstoff som er stivere enn polyetylen, og lettere å farge. PVC-plast blir brukt til for eksempel takrenner, hageslanger, trampoliner, leketøy, regntøy, møbler, vinyltapet, vinylbelegg, rekkverk, grammofonplater, vinduskarmer og til isolasjon i elektriske ledninger. Ved siden av polyeten og polystyren er PVC en av de meste utbredte plasttypene. PVC mykner på rundt 90°C og smelter på 160°C. PVC er generelt slitesterkt, robust, motstandsdyktig mot syrer og baser, og tåler bensin. PVC brenner ikke lett på grunn av stort innhold av klor.^[1]^[2] Ved forsøk på antenning vil PVC ha en tendens til å slokne og vil avgi klorlukt.^[3] PVC har en tetthet på rundt 1,38 kg/liter.^[4]

Fremstilling[rediger | rediger kilde]

Polyvinylklorid fremstilles ved polymerisering av monomeren vinylklorid, som vist. Tallet n er polymerisasjonsgraden, antall gjentatte ledd i kjeden. Dette tallet kan komme opp i flere tusen eller hundretusen.^[1] Fordi ca. 57% av massen er klor, trengs det mindre petroleum for å produsere en gitt masse PVC enn for mange andre polymerer.

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Norsk Hydro begynte fremstilling av PVC i 1951.^[2] Ineos har klorfabrikk på Rafnes og PVC-fabrikk i Grenland. PVC fremstilles av acetylen og saltsyre eller av mineralolje. PVC selges som halvfabrikata i pulverform. I produksjonen tilsettes mykner for å gjøre produktene mer fleksible og ofte armering (feks korte tråder av glassfiber) for å øke styrken.^[1] Mange ulike tilsetningsstoffer brukes for å gi produktene spesielle egenskaper eller for lette bearbeidingen. For eksempel tilsettes antioksidanter og stoffer som absorberer ultrafiolett lys for å hemme nedbryting. Pigmenter som titandioksyd, sot eller organiske stoffer brukes til å gi farge. Kritt, leire eller talk brukes som billig fyllstoff og gjør produktet stivere. Tilsetning av ftalater og polyester gjør PVC mykere.^[2]

Helse, miljø og sikkerhet[rediger | rediger kilde]

Ved produksjon avgis det gasser som kan være kreftfremkallende for produksjonsarbeidere.^[2] Når PVC brenner eller blir varm nok, utvikles det giftig saltsyregass som forurenser atmosfæren. Det kan også utvikles dioksin. I enkelte vinylkvaliteter brukes ftalater som mykgjørere.

Ren, brennende PVC avgir CO₂, H₂O og saltsyregass. I enkelte land (Danmark) forsøker man å begrense bruken av PVC mest mulig, mens California vurderer forbud mot en del PVC-produkter.

Historie[rediger | rediger kilde]

PVC ble første gang laget ved en tilfeldighet i 1838 da Victor Regnault polymeriserte monokloreten (vinylklorid) ved å utsette det for sollys. Bruken var til å begynne med begrenset fordi produktene ble for sprø til å ha særlig praktisk anvendelse. I 1912 utviklet Fritz Klatte en produksjonsmetode og den første anvendelsen var fjerning av giftig klorgass som oppstår ved produksjon av natronlut. Masseproduksjon av PVC begynte i Tyskland i 1938.^[1]^[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

↑ ^1,0 ^1,1 ^1,2 ^1,3 ^1,4 ^1,5 Meland, Thor (1976). Materialteknikk. [Oslo]: Yrkesopplæringsrådet for håndverk og industri : Universitetsforl. ISBN 8200257991.
↑ ^2,0 ^2,1 ^2,2 ^2,3 Plastbearbeidende industri. NOU 1977: 18. Oslo: Universitetsforl. 1977. ISBN 8200703606.
↑ Iversen, Reidar (1990). Ikke-metalliske materialer. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200037207.
↑ ^4,0 ^4,1 Plastenes mangfoldige verden. [Oslo]: Plastindustriforbundet. 1990.

Autoritetsdata

[:0-1] 1,0 ^1,1 ^1,2 ^1,3 ^1,4 ^1,5 Meland, Thor (1976). Materialteknikk. [Oslo]: Yrkesopplæringsrådet for håndverk og industri : Universitetsforl. ISBN 8200257991.

[:2-2] 2,0 ^2,1 ^2,2 ^2,3 Plastbearbeidende industri. NOU 1977: 18. Oslo: Universitetsforl. 1977. ISBN 8200703606.

[3] Iversen, Reidar (1990). Ikke-metalliske materialer. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200037207.

[:1-4] 4,0 ^4,1 Plastenes mangfoldige verden. [Oslo]: Plastindustriforbundet. 1990.

[1]

[2]

[3]

[4]

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
 {{Omdirigerandrebetydninger|PVC}}
 [[Fil:Nortown_plastic_pipe_drywall.jpg|thumb|right|275px|PVC [[rør]] i bruk med [[intumescent]] [[firestop]] ved Nortown Casitas, [[North York]], [[Ontario]].]]
 [[Fil:PVC-3D-vdW.png|thumb|right|275px|Polyvinylklorid]]
-'''Polyvinylklorid''' ('''PVC''') er et [[polymer]] av [[kloreten]]. Det er et [[vinyl]]stoff som er stivere enn [[polyetylen]], og lettere å farge. PVC-plast blir brukt til for eksempel takrenner, hageslanger, [[trampoline]]r, leketøy, møbler, vinyltapet, vinylbelegg og til [[Elektrisk isolator|isolasjon]] i elektriske [[elektrisk ledning|ledning]]er.
+'''Polyvinylklorid''' ('''PVC''') er et [[polymer]] ([[plast]]) av [[kloreten]].<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013101406042|tittel=Materialteknikk|forfatter=Meland, Thor|forlag=Yrkesopplæringsrådet for håndverk og industri : Universitetsforl.|isbn=8200257991|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=1976}}</ref> Det er en amorf termoplast (kan smeltes og omformes til forskjell fra herdeplaster)<ref name=":0" /> og et [[vinyl]]stoff som er stivere enn [[polyetylen]], og lettere å farge. PVC-plast blir brukt til for eksempel takrenner, hageslanger, [[trampoline]]r, leketøy, regntøy, møbler, vinyltapet, vinylbelegg, rekkverk, grammofonplater, vinduskarmer og til [[Elektrisk isolator|isolasjon]] i elektriske [[elektrisk ledning|ledning]]er. Ved siden av [[polyeten]] og [[polystyren]] er PVC en av de meste utbredte plasttypene. PVC mykner på rundt 90°C og [[Smeltepunkt|smelter]] på 160°C. PVC er generelt slitesterkt, robust, motstandsdyktig mot syrer og baser, og tåler bensin. PVC brenner ikke lett på grunn av stort innhold av [[klor]].<ref name=":0" /><ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011100706112|tittel=Plastbearbeidende industri. NOU 1977: 18|forlag=Universitetsforl.|isbn=8200703606|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1977}}</ref> Ved forsøk på antenning vil PVC ha en tendens til å slokne og vil avgi klorlukt.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008062404005|tittel=Ikke-metalliske materialer|forfatter=Iversen, Reidar|forlag=Universitetsforl.|isbn=8200037207|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1990}}</ref> PVC har en [[tetthet]] på rundt 1,38 kg/liter.<ref name=":1" />
 ==Fremstilling==
-Polyvinylklorid fremstilles ved polymerisering av [[monomer]]en [[vinylklorid]], som vist. Siden ca. 57% av massen er [[klor]], trengs det mindre [[petroleum]] for å produsere en gitt masse PVC enn for mange andre polymerer.
+Polyvinylklorid fremstilles ved [[polymerisering]] av [[monomer]]en [[vinylklorid]], som vist. Tallet ''n'' er polymerisasjonsgraden, antall gjentatte ledd i kjeden. Dette tallet kan komme opp i flere tusen eller hundretusen.<ref name=":0" /> Fordi ca. 57% av massen er [[klor]], trengs det mindre [[petroleum]] for å produsere en gitt masse PVC enn for mange andre polymerer.
 [[Fil:Vinyl chloride Polymerization V1.svg|400px|Polymerisering av vinylklorid]]
+==Produksjon==
-==PVC produksjon i Norge==
+Norsk Hydro begynte fremstilling av PVC i 1951.<ref name=":2" /> [[Ineos]] har klorfabrikk på [[Rafnes industripark|Rafnes]] og PVC-fabrikk i [[Grenland]]. PVC fremstilles av [[acetylen]] og saltsyre eller av [[Petroleum|mineralolje]]. PVC selges som halvfabrikata i pulverform. I produksjonen tilsettes mykner for å gjøre produktene mer fleksible og ofte armering (feks korte tråder av [[glassfiber]]) for å øke styrken.<ref name=":0" /> Mange ulike tilsetningsstoffer brukes for å gi produktene spesielle egenskaper eller for lette bearbeidingen. For eksempel tilsettes [[Antioksidant|antioksidanter]] og stoffer som absorberer [[Ultrafiolett stråling|ultrafiolett lys]] for å hemme nedbryting. Pigmenter som [[Titandioksid|titandioksyd]], sot eller organiske stoffer brukes til å gi farge. [[Kritt (bergart)|Kritt]], leire eller [[talk]] brukes som billig fyllstoff og gjør produktet stivere. Tilsetning av [[ftalater]] og [[polyester]] gjør PVC mykere.<ref name=":2" />
-[[Ineos]] har klorfabrikk på [[Rafnes industripark|Rafnes]] og PVC-fabrikk i [[Grenland]].
 == Helse, miljø og sikkerhet ==
-Når PVC brenner eller blir varm nok, utvikles det giftig saltsyregass som [[forurensning|forurenser]] atmosfæren. Det kan også utvikles [[dioksin]]. I enkelte vinylkvaliteter brukes [[ftalater]] som mykgjørere.
+Ved produksjon avgis det gasser som kan være kreftfremkallende for produksjonsarbeidere.<ref name=":2" /> Når PVC brenner eller blir varm nok, utvikles det giftig saltsyregass som [[forurensning|forurenser]] atmosfæren. Det kan også utvikles [[dioksin]]. I enkelte vinylkvaliteter brukes [[ftalater]] som mykgjørere.
 Ren, brennende PVC avgir CO<sub>2</sub>, H<sub>2</sub>O og saltsyregass.
 I enkelte land ([[Danmark]]) forsøker man å begrense bruken av PVC mest mulig, mens [[California]] vurderer forbud mot en del PVC-produkter.
-{{Autoritetsdata}}
-{{stubb}}
+== Historie ==
+PVC ble første gang laget ved en tilfeldighet i 1838 da [[Victor Regnault]] polymeriserte monokloreten (vinylklorid) ved å utsette det for sollys. Bruken var til å begynne med begrenset fordi produktene ble for sprø til å ha særlig praktisk anvendelse. I 1912 utviklet Fritz Klatte en produksjonsmetode og den første anvendelsen var fjerning av giftig klorgass som oppstår ved produksjon av [[Natriumhydroksid|natronlut]]. Masseproduksjon av PVC begynte i Tyskland i 1938.<ref name=":0" /><ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102920021|tittel=Plastenes mangfoldige verden|forlag=Plastindustriforbundet|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=1990}}</ref>
+== Referanser ==
+<references />
+{{Autoritetsdata}}
 [[Kategori:Petrokjemi]]
 [[Kategori:Plast]]