Samholdbevegelsen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
Ingen redigeringsforklaring
 
m (Én sideversjon ble importert)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:LosjehusetvOrmetjern (3).jpg|thumb|Arbeiderforeningen Samhold holdt sine møter i losjehuset «Sigholts Minde». Huset ble bygd i 1886 som møtelokale for en avholdsforening. Det lå ved Ormetjern på grensa mellom de daværende kommunene Barbu og Øyestad og ble fødested for Det Norske Arbeiderparti i 1887. Huset står der ennå og huser i dag Kiwanisforeningen i Arendal, men tjernet er fylt igjen og har blitt parkeringsplass ved kjøpesenteret Maxis. {{byline| Karl Ragnar Gjertsen}} ]]
[[Fil:LosjehusetvOrmetjern (3).jpg|thumb|Arbeiderforeningen Samhold holdt sine møter i losjehuset «Sigholts Minde». Huset ble bygd i 1886 som møtelokale for en avholdsforening. Det lå ved Ormetjern på grensa mellom de daværende kommunene Barbu og Øyestad og ble fødested for Det Norske Arbeiderparti i 1887. Huset står der ennå og eies av Fortidsminneforeningen, men tjernet er fylt igjen og har blitt parkeringsplass ved kjøpesenteret Maxis. {{byline| Karl Ragnar Gjertsen}} ]]
'''Samholdbevegelsen''' var en sosialpolitisk organisasjon som ble etablert i Arendalsområdet etter [[Arendalskrakket]] høsten 1886. Bevegelsen besto av minst tre arbeiderforeninger, Samhold 1, 2 og 3, fordelt rundt [[Nidelva (Agder)|Nidelva]]s munning i [[Arendal]], i kommunene [[Barbu]], [[Øyestad]] og [[Hisøy]]. Bevegelsen ble initiert av møter som ble arrangert, for å diskutere hva som kunne gjøres for å hjelpe de arbeidsløse, etter at en rekke bedrifter hadde gått konkurs. Fra starten deltok medlemmer av partiet Venstre, arbeidere fra området og en del kvinner som var gift med sjøfolk. <ref> Harald Flodda: ''Samholdbevegelsen i Arendalsområdet i 1880-åra – bakgrunn og innhold'', hovedoppg., Universitetet i Oslo. 1980.</ref>
'''Samholdbevegelsen''' var en sosialpolitisk organisasjon som ble etablert i Arendalsområdet etter [[Arendalskrakket]] høsten 1886. Bevegelsen besto av minst tre arbeiderforeninger, Samhold 1, 2 og 3, fordelt rundt [[Nidelva (Agder)|Nidelva]]s munning i [[Arendal]], i kommunene [[Barbu]], [[Øyestad]] og [[Hisøy]]. Bevegelsen ble initiert av møter som ble arrangert, for å diskutere hva som kunne gjøres for å hjelpe de arbeidsløse, etter at en rekke bedrifter hadde gått konkurs. Fra starten deltok medlemmer av partiet Venstre, arbeidere fra området og en del kvinner som var gift med sjøfolk.<ref> Harald Flodda: ''Samholdbevegelsen i Arendalsområdet i 1880-åra – bakgrunn og innhold'', hovedoppg., Universitetet i Oslo. 1980.</ref> <ref> Harald Flodda: ''Samholdbevegelsen i Arendalsområdet. I Sånn var det. Årbok Nr. 23 2017. side 39. </ref> <ref>{{ Kilde tidsskrift | utgivelsesår = 2017 | tittel = Sånn var det | utgivelsessted = Arendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023012481001_001 | side = 39 }} </ref>


== Foreningen Samhold 1 ==
Foreningen ''Samhold 1'' holdt sine møter losjehuset «Sigholts Minde» ved Ormetjern på [[Strømsbu]] i Barbu kommune. Avholdsbevegelsen sto sterkt i alt reformarbeid blant arbeiderne på denne tiden; det var derfor ikke tilfeldig at møtene ble holdt i et losjehus. Bevegelsen hadde støtte fra politikere i partiet [[Venstre]], og det første året fra avisen ''[[Agderposten]]''. Samhold-foreningene var, i motsetning til tidligere arbeiderforeninger, basert på at ledelsen i foreningene selv var arbeidere.
Foreningen ''Samhold 1'' holdt sine møter losjehuset «[[Sigholts Minde]]» ved Ormetjern på [[Strømsbu]] i Barbu kommune. Avholdsbevegelsen sto sterkt i alt reformarbeid blant arbeiderne på denne tiden; det var derfor ikke tilfeldig at møtene ble holdt i et losjehus. Bevegelsen hadde støtte fra politikere i partiet [[Venstre]], og det første året fra avisen ''[[Agderposten]]''. <ref> Harald Flodda: ''Samholdbevegelsen i Arendalsområdet. I Sånn var det. Årbok Nr. 23 2017. side 62. </ref> Samholdforeningene var, i motsetning til tidligere arbeiderforeninger, basert på at ledelsen i foreningene selv var arbeidere.


== «Arendalsmøtet» ==
I 1887 tok Samhold-foreningene initiativ til et møte for å stifte et politisk parti på nasjonalt nivå, [[Det norske Arbeiderparti]]. Delegater fra arbeiderforeninger i Oslo, Bergen, Kristiansand og Arendal deltok på stiftelsesmøtet, som ble arrangert 21. - 23. august i losjehuset "Sigholts Minde" i daværende Barbu kommune, rett utenfor Arendals bygrense. I bøker om partiets historie omtales dette møtet for [[Arendalsmøtet]].
I 1887 tok Samhold-foreningene initiativ til et møte for å stifte et politisk parti på nasjonalt nivå, [[Det norske Arbeiderparti]]. Delegater fra arbeiderforeninger i Oslo, Bergen, Kristiansand og Arendal deltok på stiftelsesmøtet, som ble arrangert 21.–23. august i losjehuset «Sigholts Minde» i daværende Barbu kommune, rett utenfor Arendals bygrense. I bøker om partiets historie omtales dette møtet som «[[Arendalsmøtet|Arendalsmøtet»]].<ref> Karl Ragnar Gjertsen (2022). Hendelsene ved Ormetjern i 1886 og 1887. Om kulturminnet «Sigholts Minde», arbeiderforeningen «Samhold» og stiftelsen av Det norske Arbeiderparti. I F. Meyer (red.), Arbeid, arbeidere og arbeiderbevegelse på Agder 1500–2020 (Kap. 5, s. 147–162). Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.xxx.ch5 Lisens: CC-BY 4. </ref>


[[Stemmerett]] var møtets viktigste tema, ut over selve partistiftelsen. ''Stemmerett for alle'' ble foreslått, og Karl Fostvedt fra Samhold ønsket da å presisere at ''stemmerett skulle være ''både'' [[Kvinnelig stemmerett|for menn og for kvinner]]''. Dette ble vedtatt. Partiet første styre vedtok i desember 1887 en resolusjon om stemmerett der dette fremmes som et krav rettet til Stortinget. Resolusjonen ble sendt til Stortinget. <ref> Joh. G. Torstveit: Eit sted på vegen mot røysterett for kvinner. I Aust-Agder-Arv 2013. s. 101-103.</ref>
[[Stemmerett]] var møtets viktigste tema, ut over selve partistiftelsen. ''Stemmerett for alle'' ble foreslått, og Karl Fostvedt fra Samhold ønsket da å presisere at ''stemmerett skulle være ''både'' [[Kvinnelig stemmerett|for menn og for kvinner]]''. Dette ble vedtatt. Partiet første styre vedtok i desember 1887 en resolusjon om stemmerett der dette fremmes som et krav rettet til Stortinget. Resolusjonen ble sendt til Stortinget.<ref> Joh. G. Torstveit: Eit sted på vegen mot røysterett for kvinner. I Aust-Agder-Arv 2013. s. 101-103.</ref>


== Virksomhet 1887–1888 ==
Det første året etter stiftelsen var styret i partiet basert på Samhold-foreningene i Arendal. [[Anders Andersen]] fra foreningen Samhold 1 var partiets første formann.<ref>[[Arbeidernes leksikon]]. Arbeidermagasinets forlag. Oslo 1932. Oppslagsord: Det norske Arbeiderparti. Bind 2, s.291 -292</ref>
Det første året etter partistiftelsen var styret i partiet basert på Samhold-foreningene i Arendal. [[Anders Andersen]] fra foreningen Samhold 1 var partiets første formann.<ref>[[Arbeidernes leksikon]]. Arbeidermagasinets forlag. Oslo 1932. Oppslagsord: Det norske Arbeiderparti. Bind 2, s.291 -292</ref>


Samhold-foreningene startet egen avis, ''[[Samholds Avis]]'', med [[Andreas Hansson]] som redaktør. Avisen ble trykket på eget trykkeri.<ref> Johannes G. Torstveit: ''Storsvindel bankkrakk og nytt politisk parti 1886-88, Arendal 1886-1888'', [[Arendals Tidende]], 2012.</ref>
Samhold-foreningene startet egen avis, ''[[Samholds Avis]]'', med [[Andreas Hansson]] som redaktør. Avisen ble trykket på eget trykkeri.<ref> Johannes G. Torstveit: ''Storsvindel bankkrakk og nytt politisk parti 1886-88, Arendal 1886-1888'', [[Arendals Tidende]], 2012.</ref>


Samholdbevegelsen i Arendal fikk kort levetid. Allerede i 1888 gikk bevegelsen i oppløsning.<ref>Harald Flodda: ''Samholdbevegelsen i Arendalsområdet i 1880-åra – bakgrunn og innhold'', hovedoppg., Universitetet i Oslo. 1980.</ref>
Samholdbevegelsen i Arendal fikk kort levetid. Allerede i 1888 gikk bevegelsen i oppløsning.<ref>Harald Flodda: ''Samholdbevegelsen i Arendalsområdet i 1880-åra – bakgrunn og innhold'', hovedoppg., Universitetet i Oslo. 1980.</ref>


== Kulturarvstatus ==
Bygningen ''Sigholts Minde'' i Arendal, der [[Det norske arbeiderparti]] ble stiftet, hører i dag til [[Norges demokratiske kulturarv]], sammen med [[Frostatinget]], [[Eidsvoll 1814]] og [[Stortingsbygningen]].
Bygningen ''Sigholts Minde'' i Arendal, der [[Det norske arbeiderparti]] ble stiftet, hører i dag til [[Norges demokratiske kulturarv]], sammen med [[Frostatinget]], [[Eidsvoll 1814]] og [[Stortingsbygningen]].


Siste sideversjon per 22. okt. 2024 kl. 19:46

Arbeiderforeningen Samhold holdt sine møter i losjehuset «Sigholts Minde». Huset ble bygd i 1886 som møtelokale for en avholdsforening. Det lå ved Ormetjern på grensa mellom de daværende kommunene Barbu og Øyestad og ble fødested for Det Norske Arbeiderparti i 1887. Huset står der ennå og eies av Fortidsminneforeningen, men tjernet er fylt igjen og har blitt parkeringsplass ved kjøpesenteret Maxis.
Foto:  Karl Ragnar Gjertsen

Samholdbevegelsen var en sosialpolitisk organisasjon som ble etablert i Arendalsområdet etter Arendalskrakket høsten 1886. Bevegelsen besto av minst tre arbeiderforeninger, Samhold 1, 2 og 3, fordelt rundt Nidelvas munning i Arendal, i kommunene Barbu, Øyestad og Hisøy. Bevegelsen ble initiert av møter som ble arrangert, for å diskutere hva som kunne gjøres for å hjelpe de arbeidsløse, etter at en rekke bedrifter hadde gått konkurs. Fra starten deltok medlemmer av partiet Venstre, arbeidere fra området og en del kvinner som var gift med sjøfolk.[1] [2] [3]

Foreningen Samhold 1[rediger | rediger kilde]

Foreningen Samhold 1 holdt sine møter losjehuset «Sigholts Minde» ved Ormetjern på Strømsbu i Barbu kommune. Avholdsbevegelsen sto sterkt i alt reformarbeid blant arbeiderne på denne tiden; det var derfor ikke tilfeldig at møtene ble holdt i et losjehus. Bevegelsen hadde støtte fra politikere i partiet Venstre, og det første året fra avisen Agderposten. [4] Samholdforeningene var, i motsetning til tidligere arbeiderforeninger, basert på at ledelsen i foreningene selv var arbeidere.

«Arendalsmøtet»[rediger | rediger kilde]

I 1887 tok Samhold-foreningene initiativ til et møte for å stifte et politisk parti på nasjonalt nivå, Det norske Arbeiderparti. Delegater fra arbeiderforeninger i Oslo, Bergen, Kristiansand og Arendal deltok på stiftelsesmøtet, som ble arrangert 21.–23. august i losjehuset «Sigholts Minde» i daværende Barbu kommune, rett utenfor Arendals bygrense. I bøker om partiets historie omtales dette møtet som «Arendalsmøtet».[5]

Stemmerett var møtets viktigste tema, ut over selve partistiftelsen. Stemmerett for alle ble foreslått, og Karl Fostvedt fra Samhold ønsket da å presisere at stemmerett skulle være både for menn og for kvinner. Dette ble vedtatt. Partiet første styre vedtok i desember 1887 en resolusjon om stemmerett der dette fremmes som et krav rettet til Stortinget. Resolusjonen ble sendt til Stortinget.[6]

Virksomhet 1887–1888[rediger | rediger kilde]

Det første året etter partistiftelsen var styret i partiet basert på Samhold-foreningene i Arendal. Anders Andersen fra foreningen Samhold 1 var partiets første formann.[7]

Samhold-foreningene startet egen avis, Samholds Avis, med Andreas Hansson som redaktør. Avisen ble trykket på eget trykkeri.[8]

Samholdbevegelsen i Arendal fikk kort levetid. Allerede i 1888 gikk bevegelsen i oppløsning.[9]

Kulturarvstatus[rediger | rediger kilde]

Bygningen Sigholts Minde i Arendal, der Det norske arbeiderparti ble stiftet, hører i dag til Norges demokratiske kulturarv, sammen med Frostatinget, Eidsvoll 1814 og Stortingsbygningen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ Harald Flodda: Samholdbevegelsen i Arendalsområdet i 1880-åra – bakgrunn og innhold, hovedoppg., Universitetet i Oslo. 1980.
  2. ↑ Harald Flodda: Samholdbevegelsen i Arendalsområdet. I Sånn var det. Årbok Nr. 23 2017. side 39.
  3. ↑ Sånn var det. Arendal. 2017. s. 39. 
  4. ↑ Harald Flodda: Samholdbevegelsen i Arendalsområdet. I Sånn var det. Årbok Nr. 23 2017. side 62.
  5. ↑ Karl Ragnar Gjertsen (2022). Hendelsene ved Ormetjern i 1886 og 1887. Om kulturminnet «Sigholts Minde», arbeiderforeningen «Samhold» og stiftelsen av Det norske Arbeiderparti. I F. Meyer (red.), Arbeid, arbeidere og arbeiderbevegelse på Agder 1500–2020 (Kap. 5, s. 147–162). Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.xxx.ch5 Lisens: CC-BY 4.
  6. ↑ Joh. G. Torstveit: Eit sted på vegen mot røysterett for kvinner. I Aust-Agder-Arv 2013. s. 101-103.
  7. ↑ Arbeidernes leksikon. Arbeidermagasinets forlag. Oslo 1932. Oppslagsord: Det norske Arbeiderparti. Bind 2, s.291 -292
  8. ↑ Johannes G. Torstveit: Storsvindel bankkrakk og nytt politisk parti 1886-88, Arendal 1886-1888, Arendals Tidende, 2012.
  9. ↑ Harald Flodda: Samholdbevegelsen i Arendalsområdet i 1880-åra – bakgrunn og innhold, hovedoppg., Universitetet i Oslo. 1980.
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Samholdbevegelsen&oldid=301845»