Engsoleie: Forskjell mellom sideversjoner
m (Én sideversjon ble importert) |
m (Én sideversjon ble importert) |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
| habitat=terrestrisk |
| habitat=terrestrisk |
||
| utbredelse=[[Eurasia]]}} |
| utbredelse=[[Eurasia]]}} |
||
'''Engsoleie''', (''Ranunculus acris,'' sørsamisk |
'''Engsoleie''', (''Ranunculus acris,'' [[sørsamisk]]: ''lamsehke'' ) også kalt '''smørblomst''', er en av de mer vanlige [[soleiefamilien|soleie]]ne i [[Europa]], den vokser helt opp til 2 400 meters høyde. Den noe hårete [[plante]]n med opp til meterhøye stengler, bærer blomster som blir om lag 25 mm i diameter. Den blomstrer fra [[mai]] til [[oktober]] og har fem overlappende gule blad i blomsten. [[Fruktemne]]t hos engsoleie er «apokarp», dvs. at det består av mange deler med hvert sitt [[arr (botanikk)|arr]]. Antallet [[pollenbærer]]e er også stort og ubestemt. Bladene er tre- til fem-delte med store fliker. |
||
Smørblomster er blant de eldste eksisterende blomstergrupper, og var utbredt i tempererte soner i [[kvartær]]tiden. I dag finnes det over 2 000 medlemmer av soleie-familien om man teller med [[urt]]er og [[busk]]er. Den blanke overflaten på [[kronblad]]ene irriterer [[fordøyelse]]n hos dyr som spiser dem.<ref>[https://www.bokkilden.no/skjoennlitteratur-for-barn-og-ungdom-og-sanne-historier/dinosaurer-og-forhistorisk-liv-david-lambert/produkt.do?produktId=134301 ''Dinosaurer og forhistorisk liv '' (s. 309)]</ref> |
|||
| ⚫ | |||
| ⚫ | |||
== Giftig == |
== Giftig == |
||
Når vi tar en frisk engsoleie, vil [[ranunculin]] fra snittet bli brutt ned til [ |
Når vi tar en frisk engsoleie, vil [[ranunculin]] fra snittet bli brutt ned til protoanemonin.<ref>[https://link.springer.com/chapter/10.1007/978-3-642-46051-7_55 «Protoanemonin», ''link.springer.com]</ref> Dette kan forårsake hudirritasjoner, og man bør derfor behandle planten med forsiktighet. Giften forsvinner ved [[slåttonn]] og tørking,<ref>[https://ndla.no/nn/r/produksjon-og-tjenesteyting-na-lga-vg2/forgiftninger/860bb41686 «Forgiftninger: Engsoleie», ''ndla.no]</ref> så engsoleie i høy og [[silo]] er ikke farlig. Dyr på [[beite]] unngår planten, som derfor ofte blir stående som gule øyer på jordene. |
||
== Reproduksjon == |
== Reproduksjon == |
||
Engsoleie pollineres trolig av mange ulike insekter, som f.eks. fluer, biller, humler og bier, siden den ikke har noen åpenbare tilpasninger til spesielle pollinatorgrupper. Når det gjelder forholdene for fjell-variantene av engsoleie, viste [[Ørjan Totland]] i sin doktoravhandling<ref>Totland, Ø. 1995 |
Engsoleie pollineres trolig av mange ulike insekter, som f.eks. [[fluer]], [[biller]], [[humler]] og [[bier]], siden den ikke har noen åpenbare tilpasninger til spesielle pollinatorgrupper. Når det gjelder forholdene for fjell-variantene av engsoleie, viste [[Ørjan Totland]] i sin [[doktoravhandling]]<ref>Totland, Ø. 1995: Community pollination and reproductive ecology of ''Ranunculus acris'' in an alpine area of south-west Norway, dr.-scient.-avhandling, [[universitetet i Bergen]]</ref> hvordan [[økologi]]ske faktorer påvirker pollinerings- og reproduksjonsbiologien til alpine planter. [[Feltarbeid]]et skjedde på [[Finse]], og Totland fant ut at fluer er de viktigste pollinatorene i dette området, men at temperaturen har stor betydning, da engsoleiene ikke mottar nok pollen til å befrukte alle frøanlegg fordi insektene ikke er aktive i kaldt vær. |
||
== Galleri == |
== Galleri == |
||
<gallery> |
<gallery> |
||
Fil:Ranunculus-acris-060506-800-1.jpg|Ung |
Fil:Ranunculus-acris-060506-800-1.jpg|Ung blomst. |
||
Fil:Ranunculus_acris_closeup.jpg|Blomst av engsoleie |
Fil:Ranunculus_acris_closeup.jpg|Blomst av engsoleie. |
||
Fil:Ranunculus_acris_leaf1.jpg|Blad av engsoleie |
Fil:Ranunculus_acris_leaf1.jpg|Blad av engsoleie. |
||
Fil:Ranunculus acris0.jpg|Frø |
Fil:Ranunculus acris0.jpg|Frø. |
||
</gallery> |
</gallery> |
||
| Linje 33: | Linje 34: | ||
== Eksterne lenker == |
== Eksterne lenker == |
||
* {{Artslenker}} |
* {{Artslenker}} |
||
* {{Cite book| author= |
* {{Cite book| author=Blanchan, Neltje | title=Wild Flowers Worth Knowing. | url=https://archive.org/details/wildflowersworth08866gut | year=2005 | publisher=[[Project Gutenberg|Project Gutenberg Literary Archive Foundation]]}} |
||
* [https://web.archive.org/web/20051125201216/http://www.uib.no/info/dr_grad/95/september/Totland.html Alpine planters reproduksjon] |
* [https://web.archive.org/web/20051125201216/http://www.uib.no/info/dr_grad/95/september/Totland.html Alpine planters reproduksjon] |
||
{{Autoritetsdata}} |
{{Autoritetsdata}} |
||
Siste sideversjon per 7. mar. 2025 kl. 10:13
| Engsoleie | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Ranunculus acris L., 1753 | |||
| Populærnavn | |||
| engsoleie, smørblomst | |||
| Hører til | |||
| soleieslekta, soleiefamilien, Ranunculales | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Eurasia | ||
Engsoleie, (Ranunculus acris, sørsamisk: lamsehke ) også kalt smørblomst, er en av de mer vanlige soleiene i Europa, den vokser helt opp til 2 400 meters høyde. Den noe hårete planten med opp til meterhøye stengler, bærer blomster som blir om lag 25 mm i diameter. Den blomstrer fra mai til oktober og har fem overlappende gule blad i blomsten. Fruktemnet hos engsoleie er «apokarp», dvs. at det består av mange deler med hvert sitt arr. Antallet pollenbærere er også stort og ubestemt. Bladene er tre- til fem-delte med store fliker.
Smørblomster er blant de eldste eksisterende blomstergrupper, og var utbredt i tempererte soner i kvartærtiden. I dag finnes det over 2 000 medlemmer av soleie-familien om man teller med urter og busker. Den blanke overflaten på kronbladene irriterer fordøyelsen hos dyr som spiser dem.[1]
Engsoleie er nasjonalblomsten på Færøyene, hvor den heter sólja (IPA: [ˈsœlja]).[2]
Giftig[rediger | rediger kilde]
Når vi tar en frisk engsoleie, vil ranunculin fra snittet bli brutt ned til protoanemonin.[3] Dette kan forårsake hudirritasjoner, og man bør derfor behandle planten med forsiktighet. Giften forsvinner ved slåttonn og tørking,[4] så engsoleie i høy og silo er ikke farlig. Dyr på beite unngår planten, som derfor ofte blir stående som gule øyer på jordene.
Reproduksjon[rediger | rediger kilde]
Engsoleie pollineres trolig av mange ulike insekter, som f.eks. fluer, biller, humler og bier, siden den ikke har noen åpenbare tilpasninger til spesielle pollinatorgrupper. Når det gjelder forholdene for fjell-variantene av engsoleie, viste Ørjan Totland i sin doktoravhandling[5] hvordan økologiske faktorer påvirker pollinerings- og reproduksjonsbiologien til alpine planter. Feltarbeidet skjedde på Finse, og Totland fant ut at fluer er de viktigste pollinatorene i dette området, men at temperaturen har stor betydning, da engsoleiene ikke mottar nok pollen til å befrukte alle frøanlegg fordi insektene ikke er aktive i kaldt vær.
Galleri[rediger | rediger kilde]
-
Ung blomst.
-
Blomst av engsoleie.
-
Blad av engsoleie.
-
Frø.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Dinosaurer og forhistorisk liv (s. 309)
- ↑ Nasjonale symboler, visitfaroeislands.com
- ↑ «Protoanemonin», link.springer.com
- ↑ «Forgiftninger: Engsoleie», ndla.no
- ↑ Totland, Ø. 1995: Community pollination and reproductive ecology of Ranunculus acris in an alpine area of south-west Norway, dr.-scient.-avhandling, universitetet i Bergen
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Blanchan, Neltje (2005). Wild Flowers Worth Knowing.. Project Gutenberg Literary Archive Foundation.
- Alpine planters reproduksjon