Enrique Múgica: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
 
m (Én sideversjon ble importert)
 

Siste sideversjon per 16. sep. 2024 kl. 18:49

Enrique Múgica
José María Aznar tildeler Enrique Múgica storkorset av La Orden de Isabel la Católica, 12. mai 1999.

Enrique Múgica Herzog (født i 20. februar 1932 i San Sebastián i Spania, død 10. april 2020 i Barcelona) var en spansk advokat og politiker for Partido Socialista Obrero Español (PSOE). Han var sitt lands justisminister fra 1988 til 1991.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Múgica kom fra den baskiskdominerte landsdelen Guipúzcoa. Hans far var baskisk fiolinist; han ble drept i den spanske borgerkrig. Moren var fransk jøde av polsk bakgrunn.[trenger referanse] Hans bror Fernando ble drept av ETA-separatister i februar 1996.[trenger referanse]

Múgica var elev på marianistenes kollegium Santa María i San Sebastián. Han tok lisensgraden i rettsvitenskap ved Universidad de Madrid,[1] Det var på den tiden at han ble en uttrykt kritiker av Francisco Francos regime. I februar 1956 deltok han i studenturoligheter og ble av den grunn fengslet for tre måneder. Senere satt han igjen fengslet, fire ganger i løpet av en periode på to og et halvt år, på grunn av sin politiske aktivisme.[trenger referanse]

Politisk virke[rediger | rediger kilde]

Han var i 1977 en av nygrunnleggerne av det lenge forbudte Partido Socialista Obrero Español (PSOE, Det spanske sosialistiske arbeiderparti). I 1977 ble han dessuten medlem av Congreso de los Diputados de la Transición, forsamlingen som ledet landet i overgangen mellom francotiden og et nytt styresett.

Han var justisminister i perioden 1988–1991. I sin periode sørget han for opprettelsen av diplomatiske forbindelser mellom Spania og Israel.[trenger referanse] En lov mot anonyme selskaper ble vedtatt, og det ble gjennomført strafferettsreformer som skulle munne ut i dannelsen av Juzgados de lo Penal.[trenger referanse] Han gikk kraftig ut mot insubordinasjonsbevegelsen mot den militære verneplikt, og erklærte at han ville utløse rettslige sanksjoner mot dem som under dekke av militærnekting av samvittighetsgrunner søkte å destabilisere den demokratiske stat og som ble støttet av radikale og voldelige elementer.[2]

Han var dessuten deputert kongressmann (for valgdistriktet Gipuzkoa; 1977–2000) og Spanias ombudsmann (2000–2010).[3]

Han døde 10. april 2020 som følge av covid-19 i Barcelona, i en alder av 88 år.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata