Miltbrann: Forskjell mellom sideversjoner
formaterte referanser + lite tillegg |
m Én sideversjon ble importert |
||
(Ingen forskjell)
| |||
Siste sideversjon per 23. jun. 2026 kl. 04:05
| Miltbrann | |||
|---|---|---|---|
| Ekstern informasjon |
Miltbrann, eller antraks, er en sykdom som normalt angriper husdyr som sauer og storfe, men kan også overføres til mennesker. Det skjer vanligvis gjennom kontakt med infiserte dyr gjennom sår i huden, gjennom inhalering av sporer eller inntak av infisert kjøtt.[1]
Symptomene er feber, byller, sår og opphovning av lymfekjertlene, og kan være dødelig hvis den ikke behandles raskt. De mørke feltene i byller som dannes har gitt den navnet anthrax som betyr «kull».[2]
Sykdommen skyldes bakterien Bacillus anthracis.[3] Sporene som bakterien danner er hardføre; de overlever opp til flere tiår,[4] og vanlig koking er ikke tilstrekkelig til å drepe dem.[5] Dyr som forstyrrer gamle skjeletter fra andre dyr som døde av miltbrann kan dermed bli smittet, og slik kan et enkelt dyr starte en epidemi.[6]
Miltbrannbakterien er blitt brukt innen biologisk krigføring, blant annet under første verdenskrig. Miltbrann smitter ikke direkte mellom mennesker, men via miltbrannsporer som kan være på klær og hud.[7] Storbritannia fryktet at Nazi-Tyskland kunne angripe landet med biologiske og kjemiske våpen, og testet selv en bombe med miltbrann på sauer ved landsbyen Penclawdd i Wales den 28. oktober 1942. Denne testen ble siden holdt hemmelig og først frigjort i 1999. Senere undersøkelser etter dette forsøket avdekket ingen tegn til gjenværende forurensning.[8]
Et miltbrann-utbrudd i Sverdlovsk i Sovjetunionen i 1979 resulterte i 66 døde.[9] Det er det dødeligste utbruddet (per 2016) blant mennesker.[10]
Referanser
- ↑ Biologiske faktorer. Oslo: Direktoratet for arbeidstilsynet. 1999. s. 34.
- ↑ Josephsen, Joh. O. (1997). Mikroorganismer og sykdom. Oslo: Ad notam Gyldendal. s. 118. ISBN 8241708467.
- ↑ «Anthrax: how to spot and report the disease» (på English). UK Department for Environment, Food & Rural Affairs. Besøkt 20. juli 2025.
- ↑ «Anthrax: a continuing concern in the era of bioterrorism» (på English). National Library of Medicine. Besøkt 20. juli 2025.
- ↑ «Anthrax». feralhogs (på English). Texas A&M AgriLife extension. Besøkt 20. juli 2025.
- ↑ «Natural Dissemination of Bacillus anthracis Spores in Northern Canada» (på English). National Library of Medicine. Besøkt 20. juli 2025.
- ↑ Bergan, Tom (1988). Mikrobiologi. [Oslo]: Universitetsforlaget. s. 147. ISBN 8200356469.
- ↑ Davies, David (19. januar 2015): «The Burry Inlet Anthrax Bomb Test 1942», Llanelli Community Heritage
- ↑ Solbu, Erlend Lånke (24. september 2016): «Miltbrannmysteriet i Sverdlovsk», NRK
- ↑ Kupferschmidt, Kai (16. august 2016): «Anthrax genome reveals secrets about a Soviet bioweapons accident», Science.org
 | Helsemessige forbehold: Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter. |