Halvor Hansson: Forskjell mellom sideversjoner
m (Én sideversjon ble importert) |
m (Én sideversjon ble importert) |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
== Andre verdenskrig == |
== Andre verdenskrig == |
||
| ⚫ | Under [[Angrepet på Norge i 1940|felttoget]] i Norge i 1940 ble han utnevnt til oberst og [[Generalstaben (Norge)|generalstabssjef]] den 4. mai 1940. Da general [[Otto Ruge]] i oktober 1940 ble sendt til Tyskland, ga han Halvor Hansson Olaf Helset oppgaven med å ta ledelsen av offiserskorpset på hans vegne. Hansson ble arrestert av [[Gestapo]] 20. januar 1941.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kultur/general-hansson-valgte-aldri-ns/65452785|tittel=General Hansson valgte aldri NS|besøksdato=8. januar 2020|forfattere=Bjørn I. Hansson|dato=22. april 1998|forlag=Dagbladet|sitat=}}</ref> Hansson ble etterhvert satt, sammen med andre norske offiserer, i tysk fangenskap, fra 1941 til 1945, blant annet i [[Oflag XXI-C]] i Polen.<ref name="KF" /> |
||
| ⚫ | Under [[Angrepet på Norge i 1940|felttoget]] i Norge i 1940 ble han utnevnt til oberst og [[Generalstaben|generalstabssjef]] den 4. mai |
||
Etter krigen var Hansson sjef for [[Forsvarsstaben]] fra 1. juni 1946 inntil han ble frabeordret ved [[kongelig resolusjon]] av 19. juli 1946. Han hadde da fungert som midlertidig sjef etter at Ruge hadde fått innvilget avskjed den 8. september 1945.<ref name="FØ" /> Hanson fortsatte deretter som [[generalkrigskommissær]] med grad [[generalmajor]]. |
Etter krigen var Hansson sjef for [[Forsvarsstaben]] fra 1. juni 1946 inntil han ble frabeordret ved [[kongelig resolusjon]] av 19. juli 1946. Han hadde da fungert som midlertidig sjef etter at Ruge hadde fått innvilget avskjed den 8. september 1945.<ref name="FØ" /> Hanson fortsatte deretter som [[generalkrigskommissær]] med grad [[generalmajor]]. |
||
== Utmerkelser == |
== Utmerkelser == |
||
For innsatsen under krigen ble Hansson tildelt [[St. Olavsmedaljen med ekegren]] |
For innsatsen under krigen ble Hansson tildelt [[St. Olavsmedaljen med ekegren]]<ref>{{Kilde bok|utgivelsesår=1995|tittel=Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren|isbn=8250421906|utgivelsessted=Oslo|forlag=Grøndahl Dreyer|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022504087#204|side=201|språk=nb}}</ref><ref>«General Hansson 70 år», ''VG'', 4. juni 1956, s. 2.</ref> og [[Deltagermedaljen]].<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=HANSSON, Halvor|dato=|år=1948|oppslagsverk=Hvem er hvem?|utgiver=[[Prosjekt Runeberg]]|url=https://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0203.html|besøksdato=2024-12-31|språk=nb}}</ref> Videre mottok han kommandørgrad av franske [[Æreslegionen]], [[Croix de guerre 1939–1945]], polske [[Ordenen Virtuti Militari]] (ukjent grad) og ridder av 1. klasse av svenske [[Sverdordenen]].<ref name=":0"/> Han var også innehaver av [[Kroningsmedaljen 1906|Kroningsmedaljen i sølv]],<ref>{{Kilde bok|forfatter=Barth, Bj. Keyser|utgivelsesår=1930|tittel=Norges militære embedsmenn|utgivelsessted=Oslo|forlag=Hanche|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121400038|side=220}}</ref> for deltagelse ved [[Haakon VII|kong Haakon VIIs]] [[kroning]]. |
||
{{Krigsutmerkelser |
{{Krigsutmerkelser |
||
|overskrift=Utmerkelser{{efn-ua|Utenlandske dekorasjoner hadde en annen rangering enn i dag.}} |
|||
|pos |
|pos=midtstilt |
||
|{{Stripe| St. Olavsmedaljen med ekegren}} |
|||
|{{Stripe|St. Olavs-medaljen med ekegren|lenke=St. Olavsmedaljen med ekegren|bilde=St. Olavsmedaljen med ekegren stripe.svg}} |
|||
|{{Stripe|Deltagermedaljen}} |
|||
|{{Stripe|Kroningsmedaljen i sølv|Kroningsmedaljen 1906|bilde=Kroningsmedaljen 1906 rib.png}} |
|||
|{{Stripe|Æreslegionen, kommandør|lenke=Æreslegionen|bilde=Legion Honneur Commandeur ribbon.svg}} |
|||
|{{Stripe|Croix de guerre 1939–1945|bilde=Croix de guerre 1939–1945 stripe.svg}} |
|||
|{{Stripe|Ordenen Virtuti Militari|bilde=POL Virtuti Militari Srebrny BAR.svg}} |
|||
|{{Stripe|Sverdordenen, ridder av 1. klasse|lenke=Sverdordenen|bilde=Royal Order of the Sword - Knight 1st Class BAR.svg}} |
|||
}} |
}} |
||
=== Merknader === |
|||
{{notelist-ua}} |
|||
== Referanser == |
== Referanser == |
||
Siste sideversjon per 3. mar. 2025 kl. 07:20
| Halvor Hansson |
|---|
Halvor Hansson (1886–1956) var en norsk offiser. Hansson deltok i kampene mot den tyske invasjonen i Norge i 1940, satt i krigsfangenskap i årene fra 1941 til 1945, og var etter andre verdenskrig en kort periode norsk forsvarssjef.
Politisk aktivitet i mellomkrigstiden[rediger | rediger kilde]
Hansson var blitt kjent med Vidkun Quisling i studietiden ved den militære høyskole. De delte kontor i mange år og ble godt kjent, og på starten av 1930-årene var Hansson med i kretsen rundt Quisling og Nordisk Folkereisning.[1] Hansson ble imidlertid aldri med i Quislings parti Nasjonal Samling, på tross av at hans hustru Øyvor Hansson (1893–1975) var et fremtredende partimedlem. Også én av sønnene var NS-medlem.[2] Halvor Hansson skilte seg imidlertid fra sin kone.[3]
Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Under felttoget i Norge i 1940 ble han utnevnt til oberst og generalstabssjef den 4. mai 1940. Da general Otto Ruge i oktober 1940 ble sendt til Tyskland, ga han Halvor Hansson Olaf Helset oppgaven med å ta ledelsen av offiserskorpset på hans vegne. Hansson ble arrestert av Gestapo 20. januar 1941.[4] Hansson ble etterhvert satt, sammen med andre norske offiserer, i tysk fangenskap, fra 1941 til 1945, blant annet i Oflag XXI-C i Polen.[5]
Etter krigen var Hansson sjef for Forsvarsstaben fra 1. juni 1946 inntil han ble frabeordret ved kongelig resolusjon av 19. juli 1946. Han hadde da fungert som midlertidig sjef etter at Ruge hadde fått innvilget avskjed den 8. september 1945.[6] Hanson fortsatte deretter som generalkrigskommissær med grad generalmajor.
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
For innsatsen under krigen ble Hansson tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren[7][8] og Deltagermedaljen.[9] Videre mottok han kommandørgrad av franske Æreslegionen, Croix de guerre 1939–1945, polske Ordenen Virtuti Militari (ukjent grad) og ridder av 1. klasse av svenske Sverdordenen.[9] Han var også innehaver av Kroningsmedaljen i sølv,[10] for deltagelse ved kong Haakon VIIs kroning.
Merknader[rediger | rediger kilde]
- ↑ Utenlandske dekorasjoner hadde en annen rangering enn i dag.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Dahl, Hans Fredrik (1991). Vidkun Quisling : En fører blir til. Aschehoug. s. 144. ISBN 8257409049.
- ↑ Hansson, Bjørn I. (22. april 1998). «General Hansson valgte aldri NS». Dagbladet. Besøkt 11. mai 2014.
- ↑ Dahl, Hans Fredrik (1995). «Hansson, Øyvor». I Dahl, Hans Fredrik. Norsk krigsleksikon 1940-45. Oslo: Cappelen. s. 159–160.
- ↑ Bjørn I. Hansson (22. april 1998). «General Hansson valgte aldri NS». Dagbladet. Besøkt 8. januar 2020.
- ↑ I tysk krigsfangenskap: norske offiserers opplevelser i Polen og Tyskland 1942 - 1945. Oslo: Gyldendal. 1950. s. 19.
- ↑ Lindeland, Torkel (1999). Forsvarets øverste ledelse 1945-1961. Oslo: Institutt for forsvarsstudier.
- ↑ Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren. Oslo: Grøndahl Dreyer. 1995. s. 201. ISBN 8250421906.
- ↑ «General Hansson 70 år», VG, 4. juni 1956, s. 2.
- ↑ 9,0 9,1 «HANSSON, Halvor». Hvem er hvem?. Prosjekt Runeberg. 1948. Besøkt 31. desember 2024.
- ↑ Barth, Bj. Keyser (1930). Norges militære embedsmenn. Oslo: Hanche. s. 220.