Slaget ved Nassau i 1720: Forskjell mellom sideversjoner
m (Én sideversjon ble importert) |
m (Én sideversjon ble importert) |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Slaget ved Nassau''' (eller '''slaget ved New Providence''') fant sted i februar 1720 da en [[Spania|spansk]] styrke prøvde å angripe den [[Storbritannia|britiske]] bebyggelsen [[Nassau (Bahamas)|Nassau]] under [[kvadrupelalliansekrigen]]. |
'''Slaget ved Nassau''' (eller '''slaget ved New Providence''') fant sted i februar 1720 da en [[Spania|spansk]] styrke prøvde å angripe den [[Storbritannia|britiske]] bebyggelsen [[Nassau (Bahamas)|Nassau]] under [[kvadrupelalliansekrigen]]. |
||
Den spanske styrken på 1 200 mann var hovedsakelig [[Cuba|kubanere]], kommandert av José Cornejo. Trusselen om en spansk invasjon hadde plaget [[New Providence]] det siste året, stoppet bebyggelsen på øya og gjort at de bygde Fort Nassau, med 50 kanoner og en garnison på 250 soldater. De første planene var å angripe byen fra Nassau havn, men dette ble endret da spanjolene oppdaget to britiske krigsskip i havnen: flaggskipet til guvernøren, «Delicia» og fregatten HMS «Flamborough». De tunge linjeskipene til Spania stakk for dypt for det grunne farvannet i havnen. Cornejo valgte å gå rundt byen og den spanske skvadronen snek seg østover langs Hog's Island og satte i land tre kolonner og plyndret mye gods før de ble drevet tilbake av den 500 mann store militsen til guvernør Woodes Rogers. De spanske skipene lå i bukten en stund før de trakk seg tilbake.<ref name="Marley">Marley p.243</ref> |
Den spanske styrken på 1 200 mann var hovedsakelig [[Cuba|kubanere]], kommandert av José Cornejo. Trusselen om en spansk invasjon hadde plaget [[New Providence]] det siste året, stoppet bebyggelsen på øya og gjort at de bygde Fort Nassau, med 50 kanoner og en [[garnison]] på 250 soldater. De første planene var å angripe byen fra [[Nassau (Bahamas)|Nassau]] havn, men dette ble endret da spanjolene oppdaget to britiske [[krigsskip]] i havnen: flaggskipet til guvernøren, «Delicia» og fregatten HMS «Flamborough». De tunge linjeskipene til Spania stakk for dypt for det grunne farvannet i havnen. Cornejo valgte å gå rundt byen og den spanske skvadronen snek seg østover langs Hog's Island og satte i land tre kolonner og plyndret mye gods før de ble drevet tilbake av den 500 mann store militsen til guvernør Woodes Rogers. De spanske skipene lå i bukten en stund før de trakk seg tilbake.<ref name="Marley">Marley p.243</ref> |
||
Cornejo seilte etter hvert av sted med over 100 slaver som var tatt til fange. Rogers klarte ikke å gi lønn til garnisonen, og med dårligere helse seilte han kort tid etter tilbake til England. Guvernøren hadde brukt den personlige formuen sin på forsvaret av Nassau. Storbritannia og Spania forhandlet frem en fredsavtale året etter. |
Cornejo seilte etter hvert av sted med over 100 slaver som var tatt til fange. Rogers klarte ikke å gi lønn til [[Garnison|garnisonen]], og med dårligere helse seilte han kort tid etter tilbake til England. Guvernøren hadde brukt den personlige formuen sin på [[Militærvesen|forsvaret]] av Nassau. Storbritannia og Spania forhandlet frem en fredsavtale året etter. |
||
==Referanser== |
==Referanser== |
||
Siste sideversjon per 27. jan. 2025 kl. 15:41
Slaget ved Nassau (eller slaget ved New Providence) fant sted i februar 1720 da en spansk styrke prøvde å angripe den britiske bebyggelsen Nassau under kvadrupelalliansekrigen.
Den spanske styrken på 1 200 mann var hovedsakelig kubanere, kommandert av José Cornejo. Trusselen om en spansk invasjon hadde plaget New Providence det siste året, stoppet bebyggelsen på øya og gjort at de bygde Fort Nassau, med 50 kanoner og en garnison på 250 soldater. De første planene var å angripe byen fra Nassau havn, men dette ble endret da spanjolene oppdaget to britiske krigsskip i havnen: flaggskipet til guvernøren, «Delicia» og fregatten HMS «Flamborough». De tunge linjeskipene til Spania stakk for dypt for det grunne farvannet i havnen. Cornejo valgte å gå rundt byen og den spanske skvadronen snek seg østover langs Hog's Island og satte i land tre kolonner og plyndret mye gods før de ble drevet tilbake av den 500 mann store militsen til guvernør Woodes Rogers. De spanske skipene lå i bukten en stund før de trakk seg tilbake.[1]
Cornejo seilte etter hvert av sted med over 100 slaver som var tatt til fange. Rogers klarte ikke å gi lønn til garnisonen, og med dårligere helse seilte han kort tid etter tilbake til England. Guvernøren hadde brukt den personlige formuen sin på forsvaret av Nassau. Storbritannia og Spania forhandlet frem en fredsavtale året etter.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Marley p.243
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Marley, David. Wars of the Americas: a chronology of armed konflikt in the New World, 1492 to the Present. ABC-Clio, 1998.
- Little, Brian: Crusoe's Captain. Utgiver:Odhams Press.
- Riley, Sandra: Homeward Bound: A History of the Bahama Islands to 1850 with a Definitive Study of Abaco in the American Loyalist Plantation. Utgiver: Riley Hall