Boulevardbanen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
({{Boulevardbanen}})
 
m (Én sideversjon ble importert)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
{{Infoboks jernbanelinje
{{Infoboks jernbanelinje
| navn = Boulevardbanen
| navn = Boulevardbanen
Linje 31: Linje 30:
}}
}}
{{Boulevardbanen}}
{{Boulevardbanen}}
'''Boulevardbanen''' er betegnelsen på jernbanestrekningen mellom [[Københavns hovedbanegård]] og [[Østerport stasjon]] i Danmark. Banen er Nordens mest trafikkerte jernbane med rundt 100 tog/time (50 i hver retning, derav 30 S-tog og 20 regional- og fjerntog).
'''Boulevardbanen''' er en eldre betegnelse på jernbanestrekningen mellom [[Københavns hovedbanegård]] og [[Østerport stasjon]] i Danmark.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Larsen, Morten Flindt og Poulsen, John|år=2009|tittel=S-banen 1934–2009|språk=dansk|utgivelsessted=Smørum|forlag=Bane Bøger|isbn=978-87-91434-20-4|side=4}}</ref><ref name="Hansen">{{Kilde www|url=https://bentsbane.dk/anlaeg-af-boulevardbanen/|tittel=Anlæg af Boulevardbanen|forfatter=Hansen, Bent|utgiver=bentsbane.dk|dato=11. mai 2023|besøksdato=27. april 2025|språk=dansk}}</ref>


Boulevardbanen ble innviet i [[1917]], men var helt ferdig først i [[1921]]. Den er nedgravd og er delvis overdekket, delvis i åpen banegrav. Banen er 3,2&nbsp;km lang, derav {{n|1525}} meter i [[tunnel]], og består av to [[S-tog]]s-spor og to fjerntogsspor. Den underjordiske strekningen ved [[Nørreport stasjon]] kalles populært ''Røret''. Før strekningen ble satt i drift var det flere endestasjoner rundt Københavns sentrum, disse hadde ikke direkte forbindelse med hverandre.
Banen er 3,2&nbsp;km lang, derav {{n|1525}} meter i [[tunnel]], og består av to [[S-tog]]s-spor og to fjerntogsspor. Den er nedgravd og er delvis overdekket, delvis i åpen banegrav. Den underjordiske strekningen ved [[Nørreport stasjon]] kalles gjerne for «Røret».<ref name="Hansen" />

Boulevardbanen er Danmarks mest trafikkerte jernbanestrekning.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Ømark, Palle|år=2017|tittel=Boulevardbanen fylder 100 år|publikasjon=Jernbanen|nummer=6|side=32–37|språk=dansk|sitat=Historien om tilblivelsen af Danmarks mest trafikerede jernbanestrækning, Boulevardbanen mellem København H og Østerport.}}</ref>

Før strekningen ble satt i drift var det flere endestasjoner rundt Københavns sentrum, som ikke hadde direkte forbindelse med hverandre. Boulevardbanen ble innviet med to spor i 1917 og var helt ferdig med fire spor først i 1921.<ref name="Hansen" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Larsen, Morten Flindt og Poulsen, John|år=2009|tittel=S-banen 1934–2009|språk=dansk|utgivelsessted=Smørum|forlag=Bane Bøger|isbn=978-87-91434-20-4|side=17}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Poulsen, John|år=1986|tittel=Københavns banegårde|utgivelsessted=Roskilde|språk=dansk}}</ref>

== Referanser ==
<references />


{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}


Siste sideversjon per 22. mai 2025 kl. 05:08

Boulevardbanen
Boulevardbanen under anlegg 1914.
Info
LandDanmark
Statusi drift
UtgangsstasjonØsterport
EndestasjonKøbenhavn H
Antall stasjoner4
Drift
Åpnet1917
EierBanedanmark
Operatør(er)DSB
Type trafikkreisende og gods
Teknisk
KjørestrømFjernbane 25 kV, 50 Hz
S-tog 1500 V
Sporvidde1435 mm (normalspor)
Lengde3,2 km
Lengde dobbeltsporhele strekningen har 4 spor
Høyeste hastighetFjernbane 60 km/t
S-tog 80 km/t
Boulevardbanen
km
Nordbanen fra Hillerød
Kystbanen fra Helsingør
3,1
 Østerport
M3 M4 (1897)
Oslo Plads
1,5
 Nørreport
M1 M2 (1918)
0,5
 Vesterport
(1934)
0,0
 København H
M3 M4 (1911)
Ringstedbanen
Øresundsbanen
Vestbanen
S-tog til Køge og Høje Taastrup
og mot Frederikssund

Boulevardbanen er en eldre betegnelse på jernbanestrekningen mellom Københavns hovedbanegård og Østerport stasjon i Danmark.[1][2]

Banen er 3,2 km lang, derav 1 525 meter i tunnel, og består av to S-togs-spor og to fjerntogsspor. Den er nedgravd og er delvis overdekket, delvis i åpen banegrav. Den underjordiske strekningen ved Nørreport stasjon kalles gjerne for «Røret».[2]

Boulevardbanen er Danmarks mest trafikkerte jernbanestrekning.[3]

Før strekningen ble satt i drift var det flere endestasjoner rundt Københavns sentrum, som ikke hadde direkte forbindelse med hverandre. Boulevardbanen ble innviet med to spor i 1917 og var helt ferdig med fire spor først i 1921.[2][4][5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ Larsen, Morten Flindt og Poulsen, John (2009). S-banen 1934–2009 (på dansk). Smørum: Bane Bøger. s. 4. ISBN 978-87-91434-20-4. 
  2. ↑ 2,0 2,1 2,2 Hansen, Bent (11. mai 2023). «Anlæg af Boulevardbanen» (på dansk). bentsbane.dk. Besøkt 27. april 2025. 
  3. ↑ Ømark, Palle (2017). «Boulevardbanen fylder 100 år». Jernbanen (på dansk) (6): 32–37. «Historien om tilblivelsen af Danmarks mest trafikerede jernbanestrækning, Boulevardbanen mellem København H og Østerport.» 
  4. ↑ Larsen, Morten Flindt og Poulsen, John (2009). S-banen 1934–2009 (på dansk). Smørum: Bane Bøger. s. 17. ISBN 978-87-91434-20-4. 
  5. ↑ Poulsen, John (1986). Københavns banegårde (på dansk). Roskilde. 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Boulevardbanen&oldid=594981»