Munkebakken: Forskjell mellom sideversjoner
m (Én sideversjon ble importert) |
m (Én sideversjon ble importert) |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
[[Fil:Munkebakken IMG 8285 rk 117245.JPG|left|100px]]Hovedhuset ble tegnet av [[Arnstein Arneberg]] for [[Rasmus Meyer]] (1858–1916) fra Bergen, som ville ha et hus når han og/eller barna var i Oslo, samt et sted der han kunne stue unna deler av sin store [[Rasmus Meyers samlinger]], som han ikke fikk plass til i hjembyen. Det var datteren Gerda Meyer, gift med skipsreder Otto Nyquist (1878–1954) som tilsist ble de første eiere, da Rasmus ble syk. Etter to års bygging, stod det ferdig i 1916, med fasade i rød teglstein, hvite vinduer, rødt tegltak og hugget granitt til listverk, omramminger og fundament. Ifølge [[Christian Norberg-Schultz]] var det tydelig at Arneberg hadde vært i Sverige i mange år.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041308177 C.N.-Schulz, ''Modern Norwegian architecture'' 1986, s. 27]</ref> |
[[Fil:Munkebakken IMG 8285 rk 117245.JPG|left|100px]]Hovedhuset ble tegnet av [[Arnstein Arneberg]] for [[Rasmus Meyer]] (1858–1916) fra Bergen, som ville ha et hus når han og/eller barna var i Oslo, samt et sted der han kunne stue unna deler av sin store [[Rasmus Meyers samlinger]], som han ikke fikk plass til i hjembyen. Det var datteren Gerda Meyer, gift med skipsreder Otto Nyquist (1878–1954) som tilsist ble de første eiere, da Rasmus ble syk. Etter to års bygging, stod det ferdig i 1916, med fasade i rød teglstein, hvite vinduer, rødt tegltak og hugget granitt til listverk, omramminger og fundament. Ifølge [[Christian Norberg-Schultz]] var det tydelig at Arneberg hadde vært i Sverige i mange år.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041308177 C.N.-Schulz, ''Modern Norwegian architecture'' 1986, s. 27]</ref> |
||
Etter finanskrisen ([[Krakket i 1929]]) så Nyquist seg nødt for å selge unna. I 1930 ble det kjøpt av skipsreder [[Niels Werring]] (1897–1990) som foretok en større omarbeiding i 1931. Han eide det til sin død i 1990. Neste eier ble [[Einar Nagell-Erichsen]] (født 1958) som kjøpte det i 1995 for 45 millioner kroner gjennom selskapet ''Timothy'' der også søsteren [[Wibecke Nagell-Erichsen]] (født 1959) satt. Da han for å kvitte seg med noe gjeld, ville selge det i 2004 ble eiendommen vurdert som neste [[statsministerboligen]]. Ifølge arkitekt Ole Wiig ville det bare koste rundt 150 millioner å pusse den opp (mot slottets 250 millioner).<ref>[http://www.dn.no/eiendom/article170715.ece Vil flytte Bondevik til Munkebakken]</ref> Likevel valgte man da noe i Parkveien, som jo er mye nærmere. |
Etter finanskrisen ([[Krakket i 1929]]) så Nyquist seg nødt for å selge unna. I 1930 ble det kjøpt av skipsreder [[Niels Werring]] (1897–1990) som foretok en større omarbeiding i 1931. Han eide det til sin død i 1990. Neste eier ble [[Einar Nagell-Erichsen]] (født 1958) som kjøpte det i 1995 for 45 millioner kroner gjennom selskapet ''Timothy'' der også søsteren [[Wibecke Nagell-Erichsen]] (født 1959) satt. Da han for å kvitte seg med noe gjeld, ville selge det i 2004 ble eiendommen vurdert som den neste [[statsministerboligen]]. Ifølge arkitekt Ole Wiig ville det bare koste rundt 150 millioner å pusse den opp (mot slottets 250 millioner).<ref>[http://www.dn.no/eiendom/article170715.ece Vil flytte Bondevik til Munkebakken]</ref> Likevel valgte man da noe i Parkveien, som jo er mye nærmere. Neste eier ble finansmannen [[Arne Fredly]] som kjøpte for 90 millioner i 2004. Han solgte i 2007 til [[Aker (selskap)|Aker]] for 175 millioner i juni 2007, men Fredly angret salget og kjøpte eiendommen tilbake i oktober samme år – ifølge ''[[Finansavisen]]'' for over 200 millioner. |
||
[[Fil:Forenebukta_Munkebakken_(6._juni_2018).jpg|thumb|[[Bærum kommune]] har merket en offentlig sti i strandsonen forbi eiendommen. Stien er kun tilgjengelig ved fjære sjø.{{Byline|Hogne}}]] |
[[Fil:Forenebukta_Munkebakken_(6._juni_2018).jpg|thumb|[[Bærum kommune]] har merket en offentlig sti i strandsonen forbi eiendommen. Stien er kun tilgjengelig ved fjære sjø.{{Byline|Hogne}}]] |
||
Siste sideversjon per 12. mar. 2025 kl. 12:10
| Munkebakken | |||
|---|---|---|---|
 Munkebakken den 3. januar 1953, da Niels Werring og Elsa bodde der. Foto: Ørnelund, Leif / Oslo Museum |
Munkebakken (oppført 1916) er en eiendom på Lysaker i Bærum, kjent som Norges dyreste. Den var opprinnelig kalt Store G.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Eiendommen er på 77 mål og har flere hundre meter strandlinje. Hovedhuset er på omtrent 2 000 kvadratmeter. I tillegg til hovedhuset er det to portnerboliger, stall og garasjeanlegg på ca. 1 000 kvadratmeter på området. Nærmeste naboer i dag er et hotell (SAS/Clarion) og Polhøgda der Fridtjof Nansen bodde frem til sin død i 1930.
Hovedhuset ble tegnet av Arnstein Arneberg for Rasmus Meyer (1858–1916) fra Bergen, som ville ha et hus når han og/eller barna var i Oslo, samt et sted der han kunne stue unna deler av sin store Rasmus Meyers samlinger, som han ikke fikk plass til i hjembyen. Det var datteren Gerda Meyer, gift med skipsreder Otto Nyquist (1878–1954) som tilsist ble de første eiere, da Rasmus ble syk. Etter to års bygging, stod det ferdig i 1916, med fasade i rød teglstein, hvite vinduer, rødt tegltak og hugget granitt til listverk, omramminger og fundament. Ifølge Christian Norberg-Schultz var det tydelig at Arneberg hadde vært i Sverige i mange år.[1]
Etter finanskrisen (Krakket i 1929) så Nyquist seg nødt for å selge unna. I 1930 ble det kjøpt av skipsreder Niels Werring (1897–1990) som foretok en større omarbeiding i 1931. Han eide det til sin død i 1990. Neste eier ble Einar Nagell-Erichsen (født 1958) som kjøpte det i 1995 for 45 millioner kroner gjennom selskapet Timothy der også søsteren Wibecke Nagell-Erichsen (født 1959) satt. Da han for å kvitte seg med noe gjeld, ville selge det i 2004 ble eiendommen vurdert som den neste statsministerboligen. Ifølge arkitekt Ole Wiig ville det bare koste rundt 150 millioner å pusse den opp (mot slottets 250 millioner).[2] Likevel valgte man da noe i Parkveien, som jo er mye nærmere. Neste eier ble finansmannen Arne Fredly som kjøpte for 90 millioner i 2004. Han solgte i 2007 til Aker for 175 millioner i juni 2007, men Fredly angret salget og kjøpte eiendommen tilbake i oktober samme år – ifølge Finansavisen for over 200 millioner.
.jpg)
Foto: Hogne
Allerede etter Werrings død i 1990 ble eiendommen forsøkt delvis fredet av Akershus.[3] Også Fredly har de senere år vært utsatt for forsøk på fredning, først av Riksantikvaren i 2008 som ble opphevet av Miljødepartementet, og i 2011 da Bærum kommune ville anlegge en offentlig sti i strandsonen, som Fredly godtok.[4] I 2013 ble det kjent at Nico Widerberg laget en 4,5 meter høy statue står i parken.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ C.N.-Schulz, Modern Norwegian architecture 1986, s. 27
- ↑ Vil flytte Bondevik til Munkebakken
- ↑ Tragedie hvis parken ødelegges, VG, 2.11.1995
- ↑ «Ny strid om Norges dyreste bolig» Arkivert 28. desember 2011 hos Wayback Machine., artikkel på nettstedet na24.no 24. oktober 2011
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- (no) «Munkebakken». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.