Finnesloftet: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
 
m (Én sideversjon ble importert)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 4: Linje 4:
[[File:Finnesloftet Blix.png|thumb|Finnesloftet i 1888 tegnet av [[Peter Andreas Blix]]]]
[[File:Finnesloftet Blix.png|thumb|Finnesloftet i 1888 tegnet av [[Peter Andreas Blix]]]]
[[Fil:Finnesloftet001.jpg|thumb|Finnesloftet - front mot nord.{{Foto|PerPlex}}]]
[[Fil:Finnesloftet001.jpg|thumb|Finnesloftet - front mot nord.{{Foto|PerPlex}}]]
'''Finnesloftet''' er et [[Loft (bygning)|loft]] fra middelalderen som står på gården Finne i [[Gullfjordungen]] på [[Voss]].
'''Finnesloftet''' er et [[Loft (bygning)|loft]] fra middelalderen som står på gården Finne i [[Gullfjordungen]] på [[Voss]]. Bygningen ble lenge regnet som den eldste [[profan]]e trebygningen i [[Norge]], men nyere [[dendrokronologi]]ske undersøkelser har gitt dateringer på andre trebygninger til begynnelsen av [[1200-tallet]].<ref name="Aftenposten">[http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article2049494.ece «Tømmertest avslører fødselsåret», Aftenposten 16. oktober 2007.]</ref> Resultatet av en slik undersøkelse, viste høsten [[2015]] at tømmeret i [[Vindlausloftet]] på [[Vest-Telemark Museum|Vest-Telemark museum]], [[Eidsborg]] i [[Tokke]], er fra vinteren [[1167]], og er dermed den hittil eldste profane trebygning, ikke bare i Norge, men trolig i verden.<ref>{{Kilde www|tittel = Stålekleivloftet er 848 år gammelt|url = http://www.nrk.no/telemark/stalekleivloftet-er-848-ar-gammelt-1.12664693|verk = NRK|besøksdato = 2016-01-06}}</ref>


Finnesloftet eies av [[Fortidsminneforeningen]] som kjøpte bygningen i [[1891]].
Finnesloftet er sannsynligvis oppført sommeren [[1295]] eller kort tid etter.<ref name="Aftenposten" /> Det er lite trolig at et slikt bygg ble reiste den først tiden etter [[Svartedauden]] og på 1400-tallet ville trolig bygget fått en annen utforming.<ref name="Berg1981" /> Det er et hus i to etasjer, bygget med liggende [[tømmer]] i første etasje, og stående konstruksjoner og stavverk i andre etasje. Veggene i andre etasje ligner vegger i [[stavkirke]]r, og det er ingen andre profane bygninger igjen i Norge som er bygget på denne måten. Første etasjer består av to buer tømret hver for seg med en smal åpning mellom. Mot øst og vest er det svalganger langs buene og brede dører til buene fra vest. Bordkledningen på svalgangen er trolig tilføyd senere og ikke del av del av den opprinnelige utformingen. Overetasjen har to rom der det ene er klart større og svalganger. [[Arne Berg (bygningshistoriker)|Arne Berg]] ser for seg at loftet opprinnelig var mer prangende i landskapet og at dette ikke er tydelig i moderne tid på grunn av mer bebyggelse.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Berg, Arne | utgivelsesår = 1951 | tittel = Finnesloftet på Voss: til gjestebod eller gilde? | utgivelsessted = Oslo | forlag = (Grøndahl) | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110708039 | side = }}</ref> Taket bæres av sperrer uten hanebjelker og har nokså stort spenn. Det er ikke trappeforbindelse mellom over- og underetasjen.<ref name="Berg1981" /> Døråpningene mellom svalgangen og rommene i overetasjen er utformet som buede portaler med skåret omramming.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Vreim, Halvor | utgivelsesår = 1947 | tittel = Norsk trearkitektur | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007030701013 | side = }}</ref>


== Datering ==
Loftet ble bygget som representasjonsbygning for eierne av storgården Finne, et sentrum for store jordeiendommer i middelalderen. Ut fra byggemåten og annen informasjon har [[Arne Berg (bygningshistoriker)|Arne Berg]] foreslått at Finnesloftet også har vært leid ut av Finne-bøndene som gildeskål, det vil si lokale for et [[gilde (forening)|gilde]]. Gildene var middelalderske sammenslutninger for gjensidig hjelp og rituell øldrikking. Berg antok at den uvanlige stavkonstruksjonen i overetasjen har vært brukt i andre spesielt staselige bygg i middelalderen. Finnesloftet er det eneste bevarte ikke-kirkelige bygg med denne byggemåten. Det har vært spekulert om Finnesloftet kan ha vært brukt til kirke.<ref>Finnesloftet på Voss: til gjestebod eller gilde? Arne Berg, Oslo, 1951.</ref><ref name="Berg1981">{{ Kilde bok | forfatter = Berg, Arne | utgivelsesår = 1981 | tittel = Finnesloftet | utgivelsessted = Oslo | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017013048186 | side = }}</ref>
Finnesloftet er sannsynligvis oppført sommeren [[1295]] eller kort tid etter.<ref name="Aftenposten" /> [[Dendrokronologi|Analyse av årringene]] viser at tømmeret ble felt 1295, og bygget må være oppført kort tid etter. <ref>Kristel Zilmer: Nye funn i gammel skatt. Fortidsvern 2018:1 </ref>


Bygningen ble lenge regnet som den eldste [[profan]]e trebygningen i [[Norge]], men nyere [[dendrokronologi]]ske undersøkelser har gitt dateringer på andre trebygninger til begynnelsen av [[1200-tallet]] og [[1100-tallet]].<ref name="Aftenposten">[http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article2049494.ece «Tømmertest avslører fødselsåret», Aftenposten 16. oktober 2007.]</ref> Resultatet av en slik undersøkelse, viste høsten [[2015]] at tømmeret i [[Vindlausloftet]] på [[Vest-Telemark Museum|Vest-Telemark museum]], [[Eidsborg]] i [[Tokke]], er fra vinteren [[1167]], og er dermed den hittil eldste profane trebygning, ikke bare i Norge, men trolig i verden.<ref>{{Kilde www|tittel = Stålekleivloftet er 848 år gammelt|url = http://www.nrk.no/telemark/stalekleivloftet-er-848-ar-gammelt-1.12664693|verk = NRK|besøksdato = 2016-01-06}}</ref>
Finnesloftet tilhører i dag [[Fortidsminneforeningen]] som kjøpte bygningen i [[1891]].

Det er lite trolig at et slikt bygg ble reiste den først tiden etter [[Svartedauden]] og på 1400-tallet ville trolig bygget fått en annen utforming.<ref name="Berg1981" />

== Konstruksjon ==
Finnesloftet viser en merkelig blanding av byggemåter og skiller seg på denne måten fra andre bevarte bygninger fra middelalderen. <ref>Kristel Zilmer: Nye funn i gammel skatt. Fortidsvern 2018:1 </ref>

Det er et hus i to etasjer, bygget med liggende [[tømmer]] i første etasje, og stående konstruksjoner og stavverk i andre etasje. Veggene i andre etasje ligner vegger i [[stavkirke]]r, og det er ellers ingen andre profane bygninger igjen i Norge som er bygget på denne måten.

Første etasjer består av to buer tømret hver for seg med en smal åpning mellom. Mot øst og vest er det svalganger langs buene og brede dører til buene fra vest. Bordkledningen på svalgangen er trolig tilføyd senere og ikke del av del av den opprinnelige utformingen. Overetasjen har to rom der det ene er klart større og svalganger. [[Arne Berg (bygningshistoriker)|Arne Berg]] ser for seg at loftet opprinnelig var mer prangende i landskapet og at dette ikke er tydelig i moderne tid på grunn av mer bebyggelse.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Berg, Arne | utgivelsesår = 1951 | tittel = Finnesloftet på Voss: til gjestebod eller gilde? | utgivelsessted = Oslo | forlag = (Grøndahl) | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110708039 | side = }}</ref>

Taket bæres av sperrer uten hanebjelker og har nokså stort spenn. Det er ikke trappeforbindelse mellom over- og underetasjen.<ref name="Berg1981" /> Døråpningene mellom svalgangen og rommene i overetasjen er utformet som buede portaler med skåret omramming.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Vreim, Halvor | utgivelsesår = 1947 | tittel = Norsk trearkitektur | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007030701013 | side = }}</ref>

== Funksjon ==
En må anta at loftet i sin opprinnelige sammenheng var et enestående bygg som markerte eiernes status og posisjon. <ref>Kristel Zilmer: Nye funn i gammel skatt. Fortidsvern 2018:1 </ref>

Bygningen viser inspirasjon fra samtidens stavkirker og steinarkitektur. Finnesloftet har vært ett av flere stashus -eller det eneste - med øverste etasje stavbygd for å få fram monumentalitet.<ref>Kristel Zilmer: Nye funn i gammel skatt. Fortidsvern 2018:1 </ref>

Loftet ble bygget som representasjonsbygning for eierne av storgården Finne, et sentrum for store jordeiendommer i middelalderen. Ut fra byggemåten og annen informasjon har [[Arne Berg (bygningshistoriker)|Arne Berg]] foreslått at Finnesloftet også har vært leid ut av Finne-bøndene som [[gildeskål]], det vil si lokale for et [[gilde (forening)|gilde]]. Gildene var middelalderske sammenslutninger for gjensidig hjelp og rituell øldrikking. Berg antok at den uvanlige stavkonstruksjonen i overetasjen har vært brukt i andre spesielt staselige bygg i middelalderen. Finnesloftet er det eneste bevarte ikke-kirkelige bygg med denne byggemåten. Det har vært spekulert om Finnesloftet kan ha vært brukt til kirke.<ref>Finnesloftet på Voss: til gjestebod eller gilde? Arne Berg, Oslo, 1951.</ref><ref name="Berg1981">{{ Kilde bok | forfatter = Berg, Arne | utgivelsesår = 1981 | tittel = Finnesloftet | utgivelsessted = Oslo | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017013048186 | side = }}</ref>

== Runer og bumerker ==
Innskårne merker og riss, bl.a. bumerker i dørene er beskrevet av Arne Berg. En gruppe studenter fra NTNU gjorde i 2017 nye funn, bl.a. en runeinnskrift. Nærmere undersøkelser avdekket figurativ grafitti som fremstiller dyrehoder og hele dyr, bl.a. hester. Kvinnenavnet Gyda inngår i en runeinnskrift. <ref>Kristel Zilmer: Nye funn i gammel skatt. Fortidsvern 2018:1 </ref>


== Referanser ==
== Referanser ==

Siste sideversjon per 4. feb. 2025 kl. 21:44

⧼validator-fatal-error⧽



Finnesloftet på Voss.
Foto: PerPlex
Finnesloftet tegnet av Georg Andreas Bull i 1853. Underetasjen nede til høyre, overetasjen nede til venstre.
Finnesloftet i 1888 tegnet av Peter Andreas Blix
Finnesloftet - front mot nord.
Foto: PerPlex

Finnesloftet er et loft fra middelalderen som står på gården Finne i GullfjordungenVoss.

Finnesloftet eies av Fortidsminneforeningen som kjøpte bygningen i 1891.

Datering[rediger | rediger kilde]

Finnesloftet er sannsynligvis oppført sommeren 1295 eller kort tid etter.[1] Analyse av årringene viser at tømmeret ble felt 1295, og bygget må være oppført kort tid etter. [2]

Bygningen ble lenge regnet som den eldste profane trebygningen i Norge, men nyere dendrokronologiske undersøkelser har gitt dateringer på andre trebygninger til begynnelsen av 1200-tallet og 1100-tallet.[1] Resultatet av en slik undersøkelse, viste høsten 2015 at tømmeret i VindlausloftetVest-Telemark museum, Eidsborg i Tokke, er fra vinteren 1167, og er dermed den hittil eldste profane trebygning, ikke bare i Norge, men trolig i verden.[3]

Det er lite trolig at et slikt bygg ble reiste den først tiden etter Svartedauden og på 1400-tallet ville trolig bygget fått en annen utforming.[4]

Konstruksjon[rediger | rediger kilde]

Finnesloftet viser en merkelig blanding av byggemåter og skiller seg på denne måten fra andre bevarte bygninger fra middelalderen. [5]

Det er et hus i to etasjer, bygget med liggende tømmer i første etasje, og stående konstruksjoner og stavverk i andre etasje. Veggene i andre etasje ligner vegger i stavkirker, og det er ellers ingen andre profane bygninger igjen i Norge som er bygget på denne måten.

Første etasjer består av to buer tømret hver for seg med en smal åpning mellom. Mot øst og vest er det svalganger langs buene og brede dører til buene fra vest. Bordkledningen på svalgangen er trolig tilføyd senere og ikke del av del av den opprinnelige utformingen. Overetasjen har to rom der det ene er klart større og svalganger. Arne Berg ser for seg at loftet opprinnelig var mer prangende i landskapet og at dette ikke er tydelig i moderne tid på grunn av mer bebyggelse.[6]

Taket bæres av sperrer uten hanebjelker og har nokså stort spenn. Det er ikke trappeforbindelse mellom over- og underetasjen.[4] Døråpningene mellom svalgangen og rommene i overetasjen er utformet som buede portaler med skåret omramming.[7]

Funksjon[rediger | rediger kilde]

En må anta at loftet i sin opprinnelige sammenheng var et enestående bygg som markerte eiernes status og posisjon. [8]

Bygningen viser inspirasjon fra samtidens stavkirker og steinarkitektur. Finnesloftet har vært ett av flere stashus -eller det eneste - med øverste etasje stavbygd for å få fram monumentalitet.[9]

Loftet ble bygget som representasjonsbygning for eierne av storgården Finne, et sentrum for store jordeiendommer i middelalderen. Ut fra byggemåten og annen informasjon har Arne Berg foreslått at Finnesloftet også har vært leid ut av Finne-bøndene som gildeskål, det vil si lokale for et gilde. Gildene var middelalderske sammenslutninger for gjensidig hjelp og rituell øldrikking. Berg antok at den uvanlige stavkonstruksjonen i overetasjen har vært brukt i andre spesielt staselige bygg i middelalderen. Finnesloftet er det eneste bevarte ikke-kirkelige bygg med denne byggemåten. Det har vært spekulert om Finnesloftet kan ha vært brukt til kirke.[10][4]

Runer og bumerker[rediger | rediger kilde]

Innskårne merker og riss, bl.a. bumerker i dørene er beskrevet av Arne Berg. En gruppe studenter fra NTNU gjorde i 2017 nye funn, bl.a. en runeinnskrift. Nærmere undersøkelser avdekket figurativ grafitti som fremstiller dyrehoder og hele dyr, bl.a. hester. Kvinnenavnet Gyda inngår i en runeinnskrift. [11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. 1,0 1,1 «Tømmertest avslører fødselsåret», Aftenposten 16. oktober 2007.
  2. Kristel Zilmer: Nye funn i gammel skatt. Fortidsvern 2018:1
  3. «Stålekleivloftet er 848 år gammelt». NRK. Besøkt 6. januar 2016. 
  4. 4,0 4,1 4,2 Berg, Arne (1981). Finnesloftet. Oslo. 
  5. Kristel Zilmer: Nye funn i gammel skatt. Fortidsvern 2018:1
  6. Berg, Arne (1951). Finnesloftet på Voss: til gjestebod eller gilde?. Oslo: (Grøndahl). 
  7. Vreim, Halvor (1947). Norsk trearkitektur. Oslo: Gyldendal. 
  8. Kristel Zilmer: Nye funn i gammel skatt. Fortidsvern 2018:1
  9. Kristel Zilmer: Nye funn i gammel skatt. Fortidsvern 2018:1
  10. Finnesloftet på Voss: til gjestebod eller gilde? Arne Berg, Oslo, 1951.
  11. Kristel Zilmer: Nye funn i gammel skatt. Fortidsvern 2018:1

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata