Kristine Aas: Forskjell mellom sideversjoner
m Tilbakestilte endring av ~2026-21917-64 (bidrag) til siste versjon av KaZoria |
m Én sideversjon ble importert |
||
(Ingen forskjell)
| |||
Siste sideversjon per 8. mai 2026 kl. 16:44
| Kristine Aas |
|---|
Kristine Stine Grøn Aas (født Colban; 1793–1863) var en norsk forfatter, lyriker og amatørmaler. Hun var også Norges første kvinnelige kartograf. Hun kartla blant annet Lofoten og Vesterålen, og skrev dikt og sanger om naturen i området.
Liv og virke
I 1814 ga hennes far ut Forsøg til en Beskrivelse over Lofodens og Vesteraalens Fogderie i Nordlands Amt : med et Situations-Cart.[1] Aas, som da var 23 år gammel, tegnet kartet over Lofoten og Vesterålen som akkompagnerte farens verk. I tillegg til at hun ble den første norske kvinnelige karttegneren man kjenner til er hennes kart er et av de eldste trykte kartene over dette området som er bevart.[2] Senere tegnet hun perspektivkart over Finnesset, Kabelvåg og Kjerkvågen.[3]
Aas er kjent som Nord-Norges første amatørmaler. Hun utførte i 1814 et par akvareller fra Vågan, og i 1820-årene malte hun et prospekt over Tromsø. To av hennes prospekter finnes i Tromsø museum.[4]
Aas utga i 1829 anonymt boken Erindringer om Provst Erik Andreas Colban.[5] Hun skrev blant annet teksten til sangen «En sang om den nordlandske bondestand». Sangen kalles også «Nordlands-sang», og var i 1832 den første trykte sang på nordnorsk dialekt.[6][7] I 1843 skrev hun et dikt, inspirert av sagnet om Vågakallen. Diktet ble gjengitt i sin helhet, og hyllet, i avisa Nordlys.[2][8] Etter hennes død utkom diktsamlingen Nogle Digte.[9]
Som enke bosatte hun seg i Trondheim, hvor hun i 1837 var medstifter av Børneasylet, som var Norges første barneasyl. Senere kom hun til Christiania, hvor hun i 1839 var med på å stifte Grønlands asyl.[2] Aas var svært engasjert i damekomitéen, som hadde overoppsyn med barneasylets daglige drift. Hun tok ansvar for en rekke av de administrative oppgavene og omtalte seg selv som «Administratorinde». Hun skrev 12 barnesanger til Asylvennen i 1843, samt små artikler til Asyl- og Skoletidende. Henrik Wergeland skrev «Asylbørnenes Sang» til hennes 48-årsdag.[10]
Familie
Aas var datter av Erik Andreas Colban (1760–1828) og Karen Angell (d. 1853). Hun ble født i Bø i Vesterålen der faren arbeidet som sogneprest. Familien flyttet til Vågan i Lofoten da Aas var åtte år gammel.[2]
Hun ble i 1817[11] gift med sorenskriver, kancelliråd og stortingsrepresentant Johannes Henriksen Aas (1770–1822), de bosatte seg på Storsteinnes i Troms.[2] Datteren Karen Magdalena Aas (1820–1900) giftet seg med skolemannen Hartvig Nissen.[12]
Bibliografi
- 1829: Erindringer om Provst Erik Andreas Colban (utgitt anonymt), Trondheim
- 1864: Nogle Digte, Af Stine Aas, Christiania
Referanser
- ↑ Colban, Erik Andreas (1995). Forsøg til en Beskrivelse over Lofodens og Vesteraalens Fogderie i Nordlands Amt : med et Situations-Cart. Rognan: J.D. Monssen.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 «Kirstine Aas - Nord-Norges forkjemper i hovedstaden». Nasjonalbiblioteket. 21. februar 2020. Besøkt 3. april 2026.
- ↑ Berg, Thomas Reinertsen (10. september 2024). «Kirstine Colban». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 3. april 2026.
- ↑ Ryall, Anka (1991). kvinnelig oppdagelsesreisende i det unge Norge. Pax. s. 105. ISBN 8253015240.
- ↑ Dette skrev kvinner. Oslo: Skolen. 1984. s. 267. ISBN 8257900109.
- ↑ Norsk visebok. [Oslo]: Grøndahl Dreyer. 1997. s. 634. ISBN 8250424670.
- ↑ Knutsen, Nils M. (1984). «Norsnorske viser». Viser i et år. Harstad: [s.n].
- ↑ «Vaage-Kallen». Nordlys. 19. juni 1843. s. 1.
- ↑ Pålsrud, Kari (1979). Nordnorsk skjønnlitteratur : en bibliografi. 1. Stonglandseidet: Nordnorsk magasin/Nordnorsk forfatterlag. s. 70.
- ↑ Tømmerbakke, Elisabet Ruge; Muljeteig, Per, red. (1987). Fra asyl til barnehage : barnehager i Norge i 150 år. Oslo: Universitetsforlaget. s. 38. ISBN 8200025985.
- ↑ Prytz, A.R. (1901). Stamtavle over opdageren af Røros kobberverk Hans Olsen Aasens efterkommere. Røros. s. 27.
- ↑ «Brev fra Hartvig Nissen.». Norsk pedagogisk årbok.. 3: 165. 1927 – via nb.no.
Kilder
- Norsk kvinnelitteraturhistorie. Pax. 1990. s. 288. ISBN 8253014988.