Friedrich Schleiermacher: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Bakgrunn: Korrektur
 
m Én sideversjon ble importert
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 6. mai 2026 kl. 17:53

Friedrich Schleiermacher

Friedrich Daniel Ernst Schleiermacher (1768–1834) var en tysk teolog og filosof.

Schleiermacher er kjent for sitt forsøk på å forene opplysningstidens kritikk med den tradisjonelle protestantiske rettroenhet. Han var også innflytelsesrik i utviklingen av den historisk-kritiske metode. På grunn av hans inngående innvirkning på den påfølgende liberale protestantiske teologiske tenkning er han stundom kalt for «far av den moderne protestantiske teologi». Den etter-ortodokse bevegelse på 1900-tallet, representert mest prominent av Karl Barth, har derimot på mange måter forsøkt å motvirke hans gjennomgripende innflytelse.

Liv og virke

Bakgrunn

Friedrich Schleiermacher var barnebarn av zionitten Daniel Schleyermacher og sønn av den reformerte feltpredikant Gottlieb Schleiermacher. (En yngre halvsøster giftet seg i 1817 med Ernst Moritz Arndt). Fra 1783 fikk han undervisning ved herrnhuternes Pädagogium i Niesky. Fra 1785 var han ved deres seminar i Barby, men forlot det i 1787, etter at han fra 1786 var begynt å distansere seg for deres dogmatisk-positive form for religiøsitet.

Teologisk innflytelse

Schleiermacher virket først som predikant, men ble senere professor i Halle og Berlin.[1] Der utviklet han en lære som utgår fra «den fromme selvbevisstet» og utleder religionen fra mennesket. Jesus Kristus er «mennesket i seg», den guddommelige idéen om mennesket, hvorfra nåden og frelsen utgår.

Schleiermacher tilhørte romantikernes krets. Til forskjell fra opplysningens rasjonelle religionsfilosofi plasserte han religionen till følelsene; religionens vesen er «sinn og smak for det uendelige». Kristendommen har ifølge ham oppgaven å forløse mennesket fra «den syndige endelighet».

Troen og den indre kjærlighet skal ifølge Schleiermacher være handlingens drivkrefter. I denne ånd engasjerte han seg for kirkens frihet overfor fyrstene. Han omdefinerte videre dogmatikkens oppgave ved å relativisere den historisk. Den skal ikke lede tll tro, men utvikle de troendes forståelse av troens innhold innen en historisk epoke. Hans lære om troen, etikk og hermeneutikk har hatt betydelig innflytelse på moderne teologi og filosofi. Hans tilnærming til religion som en personlig og følelsesmessig erfaring la grunnlaget for den liberale teologien. Hans hermeneutiske metode, som kombinerer grammatisk og psykologisk tolkning, har vært avgjørende for utviklingen av moderne forståelse av tekst og mening. Hans etiske filosofi, som vektlegger det høyeste gode og fellesskapets rolle, har hatt varig innvirkning på etisk tenkning.[2]

Bibliografi

  • Über die Religion. Reden an die Gebildeten unter ihren Verächtern (1799)
  • Der christliche Glaube (1821-1822)

Referanser

  1. Biographie, Deutsche. «Schleiermacher, Friedrich - Deutsche Biographie». www.deutsche-biographie.de (på Deutsch). Besøkt 4. oktober 2024. 
  2. «Friedrich Schleiermacher: Grondlegger van Moderne Hermeneutiek» (på nederlandsk). filosofie-blog.nl. Besøkt 26. januar 2025. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata