Baader Meinhof (film): Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
 
m Én sideversjon ble importert
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 6. mai 2026 kl. 16:14

Denne filmen er ikke identisk med filmen Baader fra 2002, som i Norge ble DVD-lansert under tittelen «Baader Meinhof» i 2009

Baader Meinhof (originaltittel: Der Baader Meinhof Komplex) er en tysk biografisk drama-thriller fra 2008 regissert av Uli Edel. Filmen handler om den vesttyske venstreekstreme terrororganisasjonen Rote Armee Fraktion (kjent som «Baader-Meinhof-banden»). Filmen forteller historien om RAF fra røttene i studentopprøret i 1968 til den tyske høsten og «dødsnatten i Stammheim» i 1977. Den har blitt nominert til Golden Globe og Oscar for beste fremmedspråklige film.

Filmen bygger på Stefan Austs bestselger Der Baader-Meinhof Komplex, og ble regissert av Uli Edel og produsert av Bernd Eichinger. Rollene spilles av en rekke av Tysklands mest kjente skuespillere. Aust har tidligere skrevet manus til Gullbjørn-vinneren Stammheim (1986).

Filmen antas å være den dyreste tyske filmproduksjonen noen sinne. Opptakene til filmen ble gjort i 2007 i blant annet Berlin, München, Stammheim-fengselet, Roma og Marokko.

Filmen ble vist på Bergen internasjonale filmfestival i midten av oktober 2008. Filmen fikk i Norge kinotittelen Baader Meinhof, men ble i de fleste andre land vist under originaltittelen Der Baader Meinhof Komplex.

Reaksjoner på filmen

Anmeldelsene av filmen har stort sett vært positive, og mange har holdt frem at filmen er velspilt og actionscenene grundige og påkostet, og dessuten at filmen formidler tidsånden i 1968 og på 70-tallet på en levende måte. På den annen side har enkelte kritisert filmen for å behandle noen temaer for raskt og overfladisk, og ment at det er problematisk å dekke hele RAFs historie fra 1968 til 1977 i en enkelt film. Persongalleriet i filmen er stort, og det blir ikke brukt særlig mye tid på å behandle bakgrunnen til den andre generasjonen terrorister i RAF som tar over etter at grunnleggerne blir satt i Stammheim-fengselet. Derfor vil seerne ha mest utbytte av filmen ved å kjenne noe til RAFs historie fra før.

Reaksjonene på filmen i offentlig debatt, særlig fra pårørende etter RAFs ofre, har vært blandet; Jörg Schleyer, sønn av arbeidsgiverpresident Hanns-Martin Schleyer var positiv og mener filmen fremstiller RAF som den terrorbanden den var og formidler det til unge mennesker på en god måte. Familien til Dresdner Bank-sjefen Jürgen Ponto har vært mer kritisk, og fryktet at filmen kan bidra til en heroisering av RAF. Det har særlig blitt pekt på at filmen bare ser hendelsene fra gjerningsmennenes perspektiv og at ofrene ikke vies nok oppmerksomhet og bare opptrer som statister. Politikere er også så godt som fraværende fra filmen.

Bettina Röhl, datter av Ulrike Meinhof, kritiserte også filmen for å drive heltedyrking av RAF. Hun var særlig kritisk til at Andreas Baader ble spilt av den populære skuespilleren Moritz Bleibtreu, noe hun trodde i seg selv ville vekke sympati for rollefiguren. Dessuten mente hun at ofrene ikke kom nok frem.

Noen anmeldere har ment at filmen er en god rekonstruksjon av hendelsene den behandler, omenn slik de fortonte seg fra perspektivet til den harde kjernen RAF-medlemmer, men mangler en holdning til terroren. De mest kritiske har betegnet filmen som en blodig actionfilm laget mest for å underholde, og som fremstiller terroristene på en retro-kul måte.[1]

Medvirkende

Referanser

  1. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. oktober 2008. Besøkt 17. oktober 2008. 

Eksterne lenker

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata (med trailer m.v.)
  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
Autoritetsdata