Korporal: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m (== Referanser == <references />) |
m (Én sideversjon ble importert) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}} |
|||
'''Korporal''' (gjennom [[fransk]], fra [[italiensk]] «fører», av ''capo'' «hode») er en [[militær grad]] for [[Menig personell|ansatte]] eller underoffiserer. I Romerriket ble de kalt [[dekurion]]. |
'''Korporal''' (gjennom [[fransk]], fra [[italiensk]] «fører», av ''capo'' «hode») er en [[militær grad]] for [[Menig personell|ansatte]] eller underoffiserer. I Romerriket ble de kalt [[dekurion]]. |
||
==Amerikas forente stater== |
== Amerikas forente stater == |
||
[[Fil:Army-USA-OR-04a.svg|thumb|120px|Korporalsmerket for den amerikanske hæren]] |
[[Fil:Army-USA-OR-04a.svg|thumb|120px|Korporalsmerket for den amerikanske hæren]] |
||
[[Fil:Norway-Army-OR-4a.svg|thumb|100px|Distinksjon for korporal i den norske Hæren.]] |
[[Fil:Norway-Army-OR-4a.svg|thumb|100px|Distinksjon for korporal i den norske Hæren.]] |
||
| Linje 8: | Linje 7: | ||
Forholdene i den amerikanske hæren, ''[[United States Army]],'' avviker noe fra landets marineinfanteri, ''[[United States Marine Corps]].'' Generelt sett er det et skille mellom ''commissioned''-offiserer på den ene side og underoffiserer og menige på den annen side. Mens offiserene som i stor grad skal ha en bachelor-grad er administrative ledere, er det underoffiserene som soldatene i det daglige forholder seg til og som driver opplæring. |
Forholdene i den amerikanske hæren, ''[[United States Army]],'' avviker noe fra landets marineinfanteri, ''[[United States Marine Corps]].'' Generelt sett er det et skille mellom ''commissioned''-offiserer på den ene side og underoffiserer og menige på den annen side. Mens offiserene som i stor grad skal ha en bachelor-grad er administrative ledere, er det underoffiserene som soldatene i det daglige forholder seg til og som driver opplæring. |
||
Verving som menig (med mulighet til å nå de høyeste underoffisersgrader) er for en periode som er valgfri fra to til seks år (i tillegg må man forplikte seg til å stå i inaktiv reserve inntil perioden er totalt åtte år), med større bonus jo lengre vervingsperioden er. Etter verving vil en amerikansk rekrutt gjennomgå «grunnleggende kamptrening» (9 uker) og deretter «avansert individuell trening» (varierende lengde avhengig av våpen/troppeart) før han/hun overføres som [[menig]] (''Private'') til en stridende avdeling, går inn i en tjenestestilling der og fortsetter treningen der. I kampvåpnene ([[infanteri]], [[kavaleri]] og [[feltartilleri]]) er BCT og AIT slått sammen til ''One Station Unit Training'' (OSUT) som varer |
Verving som menig (med mulighet til å nå de høyeste underoffisersgrader) er for en periode som er valgfri fra to til seks år (i tillegg må man forplikte seg til å stå i inaktiv reserve inntil perioden er totalt åtte år), med større bonus jo lengre vervingsperioden er. Etter verving vil en amerikansk rekrutt gjennomgå «grunnleggende kamptrening» (9 uker) og deretter «avansert individuell trening» (varierende lengde avhengig av våpen/troppeart) før han/hun overføres som [[menig]] (''Private'') til en stridende avdeling, går inn i en tjenestestilling der og fortsetter treningen der. I kampvåpnene ([[infanteri]], [[kavaleri]] og [[feltartilleri]]) er BCT og AIT slått sammen til ''One Station Unit Training'' (OSUT) som varer 14–16 uker. |
||
De ferskeste soldatene i en stridende avdeling har altså |
De ferskeste soldatene i en stridende avdeling har altså tre og en halv til fire måneders militærtjeneste bak seg, og det er de som er for eksempel geværmenn eller vognførere på stridsvogn. En ''Private'' får automatisk forfremmelse til visekorporal (''Private First Class'') etter tolv måneders tjeneste, men dyktige soldater kan bli Private First Class seks måneder etter verving. En Private First Class har samme type tjenestestillinger som Private, men med høyere lønn. |
||
Videre gis det automatisk forfremmelse til ''Specialist'' etter 26 måneders total tjenestetid, men de dyktigste kan få denne graden etter 18 måneder. Typiske tjenestestillinger for en |
Videre gis det automatisk forfremmelse til ''Specialist'' etter 26 måneders total tjenestetid, men de dyktigste kan få denne graden etter 18 måneder. Typiske tjenestestillinger for en Specialist er MG-1-er og lader på stridsvogn. Det store flertallet av soldater som kun blir i hæren i én vervingsperiode har graden "Specialist" når de slutter. Korporal ''(Corporal)'' er samme grad som Specialist, men brukes kun hvis man leder en avdeling, f.eks som lagfører/nestlagfører. I dag brukes den sjelden, da slike stillinger normalt innehas av neste trinn på stigen, [[sersjant]] ''(Sergeant).'' Grader over Specialist er underoffisersgrader, og for å utdanne underoffiserer har ''US Army'' et stort system av kortere kurser som til sammen kalles NCO Academy. Videre kreves det at man oppnår forlenget vervingskontrakt. |
||
<!-- (Flytte til sersjant m.v.:) Den laveste underoffisersgraden er «Sergeant», og gjennomsnittelig total tjenestetid ved forfremmelse til «Sergeant» er ca. |
<!-- (Flytte til sersjant m.v.:) Den laveste underoffisersgraden er «Sergeant», og gjennomsnittelig total tjenestetid ved forfremmelse til «Sergeant» er ca. 20–30 måneder, men kan variere fra ett og et halvt til tre år. For disse er typiske tjenestestillinger nestlagfører (team leader) i infanteriet eller skytter på stridsvogn. Neste underoffisersgrad er stabssersjant ''(Staff Sergeant,)'' sersjanter som forfremmes til «Staff Sergeant» har fire til åtte års tjenestetid i hæren bak seg. Det er disse som er lagførere i infanteriet eller stridsvognkommandører. Graden for NK i tropp, «Platoon Sergeant/Sergeant First Class», kan oppnås etter 10—15 års total tjenestetid (gjennomsnitt 12 år). Det er i de to siste nivåene, «Staff Sergeant» (lagførere) og «Sergeant First Class» (NK-tropp) man finner den lange erfaringen og den operative kompetansen for små avdelinger (lag/tropp), og det er disse amerikanerne tenker på når de kaller underoffiserskorpset hærens ryggrad. Over "Sergeant First Class" finnes det ytterligere to grader av høyere underoffiserer, «First/Master Sergeant» og «Sergeant Major». Disse arbeider for det meste i forvaltning og administrasjon, eventuelt som tekniske spesialister, og gjør stort sett de oppgavene som i Norge gjøres av yrkesoffiserer som ikke har kvalifisert seg for høyere operativ tjeneste (I US Army er alle offiserer på forholdsvis kortvarige åremålskontrakter, finnes man ikke kvalifisert til høyere operative stillinger må man slutte). De oppgaver en adm. off. i et norsk kompani har, gjøres for eksempel i US Army av kompaniets «First Sergeant» (som i tillegg har andre oppgaver, blant annet ved å være den i kompaniet med suverent lengst erfaring, er han/hun kompanisjefens viktigste rådgiver). Muligheten til, for de best kvalifiserte, å oppnå disse høyere underoffisersstillingene som det står stor respekt av, og som gjør det mulig for de beste som starter som menige å oppnå en livslang karriere, regnes også som svært viktig for rekrutteringen av gode soldater. |
||
For |
For ''commissioned'' offiserer gjelder det følgende: Det finnes tre hovedveier til offiser i US Army, men et fellestrekk er at det ikke er mulig å bli offiser uten å ha en sivil bachelor-grad. Det langt største antallet blir offiserer gjennom ROTC, det er en deltidsutdannelse til offiser som gis til studenter ved amerikanske universiteter. Ved å bli utdannet til offiser gjennom ROTC og forplikte seg til fire års plikttjeneste etter studiene, får man stipender som gjør hele universitetsutdannelsen gratis. Med de store studieutgiftene og den dårlige studiefinansieringen i USA, er dette et økonomisk meget godt tilbud. ROTC består av noen timer utdannelse på fritiden i uken på universitetet pluss kurs i sommerferiene. Ved avlagt sivil bachelor-eksamen blir ROTC-kadettene utnevnt til fenriker i US Army og begynner sin aktive tjeneste. Tjenesten begynner med Officer Basic Course som varer ca. fire og en halv måned, før fenrikene tar et fagkurs av noen ukers varighet og begynner tjenesten som troppssjef. En fenrik vil så gjøre tjeneste som troppssjef i en vanlig tropp, for eksempel en geværtropp, i ett til ett og et halvt år. Den militære utdannelsen og spesielt den praktiske erfaringen til en geværtroppssjef i US Army er altså langt mindre enn utdannelsen og erfaringen til en norsk troppssjef. I US Army er troppssjefsstillingen for en stor del tenkt som en utdanningsstilling, og det er NK-tropp som er læremesteren. Det er som sagt han og lagførerne som driver troppen i det daglige. Etter ett til ett og halvt år som troppssjef (18 måneder etter utnevnelsen til fenrik) blir fenrikene forfremmet til løytnant, og vil så tjenestegjøre ett til ett og halvt år som troppssjef i spesialtropper (for eksempel BK eller samband) eller som NK-kompani. Forfremmelse til kaptein skjer normalt 42 måneder etter utnevnelsen til fenrik, og da vil man gjennomføre et nytt kurs (Captain Career Course/Advanced Officer Course). De fleste forlater hæren etter plikttjenesten, videre yrkestjeneste er basert på sterk konkurranse og «opp eller ut»-systemet hele veien. De som får fortsette som yrkesoffiserer, blir forfremmet til major etter ca. sju år som kaptein. |
||
--> |
--> |
||
==Australia== |
==Australia== |
||
| ⚫ | I den [[Australia|australske]] hæren er korporal en grad mellom [[visekorporal]] (''lance-corporal'') og [[sersjant]] (''sergeant''). En korporal er gjerne lagfører og har kontroll over 10–14 [[Menig (grad)|menige]]. Han kan også ha en assistent, gjerne en visekorporal. I [[artilleri]]avdelinger benyttes henholdsvis ''bombardier'' (bombekaster) og ''lance-bombardier'' tilsvarende. |
||
| ⚫ | I den [[Australia|australske]] hæren er korporal en grad mellom [[visekorporal]] (''lance-corporal'') og [[sersjant]] (''sergeant''). En korporal er gjerne lagfører og har kontroll over |
||
==Canada== |
==Canada== |
||
I de [[Canada|canadiske]] styrkene er korporal en grad for ferdig opplærte soldater; graden [[Menig (grad)|menig]] benyttes for soldater som ikke har fullført opplæringen eller har nok tjenestetid. Innen de fleste tjenestefelt kreves det at man gjennomfører en opplæringspakke, består et kurs og fullfører fire års tjeneste som menig før man forfremmes til korporal. |
I de [[Canada|canadiske]] styrkene er korporal en grad for ferdig opplærte soldater; graden [[Menig (grad)|menig]] benyttes for soldater som ikke har fullført opplæringen eller har nok tjenestetid. Innen de fleste tjenestefelt kreves det at man gjennomfører en opplæringspakke, består et kurs og fullfører fire års tjeneste som menig før man forfremmes til korporal. |
||
| Linje 29: | Linje 27: | ||
I det irske forsvaret er korporal den laveste underoffisersgraden. Gradsmerket er to bølgete striper. En vanlig oppgave for en infanterikorporal er å ha kommando over et lag som lagfører eller over en ildstøttegruppe. |
I det irske forsvaret er korporal den laveste underoffisersgraden. Gradsmerket er to bølgete striper. En vanlig oppgave for en infanterikorporal er å ha kommando over et lag som lagfører eller over en ildstøttegruppe. |
||
==Norge== |
== Norge == |
||
I Norge er korporal en grad i [[Hæren (Norge)|Hæren]] og ligger på OR 4 nivå i med innføringen av den nye [[Militærordningen|ordningen for militært tilsatte]]. Tilsvarende grad i [[Luftforsvaret]] er [[ledende spesialist]] og i [[Sjøforsvaret]] [[Konstabel (Sjøforsvaret)|konstabel]]. |
I Norge er korporal en grad i [[Hæren (Norge)|Hæren]] og ligger på OR 4 nivå i med innføringen av den nye [[Militærordningen|ordningen for militært tilsatte]]. Tilsvarende grad i [[Luftforsvaret]] er [[ledende spesialist]] og i [[Sjøforsvaret]] [[Konstabel (Sjøforsvaret)|konstabel]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvaret.no/om-forsvaret/uniformer-grader-medaljer/grader|tittel=Militære grader|besøksdato=2024-10-02|dato=2023-12-20|utgiver=[[Forsvaret]]|språk=nn}}</ref> |
||
==Sverige== |
== Sverige == |
||
| ⚫ | En korpraler en vernepliktig eller ansatt [[lag]]fører i ferdighetsnivå A (grunnliggende).<ref>{{Kilde www|url=https://www.taktisk.se/2019/10/10/yrkes-och-karriarsriktlinjer-tydliggor-vagen-framat/|tittel=Yrkes- och karriärsriktlinjer tydliggör vägen framåt – Taktisk.se|besøksdato=2024-10-02|språk=sv-SE}}</ref> For opprykk til [[furir]] kreves det minst to års tid som korporal.<ref>"Försvarsmaktens föreskrifter om befordran och konstituering. FFS 2019:7, 2 § 2.</ref> |
||
| ⚫ | En korpraler en vernepliktig eller ansatt [[lag]]fører i ferdighetsnivå A (grunnliggende).<ref> |
||
== Referanser == |
== Referanser == |
||
<references |
<references/> |
||
==Se også== |
==Se også== |
||
*[[Militær grad]] |
* [[Militær grad]] |
||
*[[Militære grader i Norge]] |
* [[Militære grader i Norge]] |
||
{{Militære grader i Norge}} |
{{Militære grader i Norge}} |
||
{{grader}} |
{{grader}} |
||
{{Autoritetsdata}} |
{{Autoritetsdata}} |
||
[[Kategori:Militære grader i Norge]] |
[[Kategori:Militære grader i Norge]] |
||
[[Kategori:Underoffisersgrader]] |
[[Kategori:Underoffisersgrader]] |
||
Siste sideversjon per 6. aug. 2025 kl. 07:31
Korporal (gjennom fransk, fra italiensk «fører», av capo «hode») er en militær grad for ansatte eller underoffiserer. I Romerriket ble de kalt dekurion.
Amerikas forente stater[rediger | rediger kilde]
Forholdene i den amerikanske hæren, United States Army, avviker noe fra landets marineinfanteri, United States Marine Corps. Generelt sett er det et skille mellom commissioned-offiserer på den ene side og underoffiserer og menige på den annen side. Mens offiserene som i stor grad skal ha en bachelor-grad er administrative ledere, er det underoffiserene som soldatene i det daglige forholder seg til og som driver opplæring.
Verving som menig (med mulighet til å nå de høyeste underoffisersgrader) er for en periode som er valgfri fra to til seks år (i tillegg må man forplikte seg til å stå i inaktiv reserve inntil perioden er totalt åtte år), med større bonus jo lengre vervingsperioden er. Etter verving vil en amerikansk rekrutt gjennomgå «grunnleggende kamptrening» (9 uker) og deretter «avansert individuell trening» (varierende lengde avhengig av våpen/troppeart) før han/hun overføres som menig (Private) til en stridende avdeling, går inn i en tjenestestilling der og fortsetter treningen der. I kampvåpnene (infanteri, kavaleri og feltartilleri) er BCT og AIT slått sammen til One Station Unit Training (OSUT) som varer 14–16 uker.
De ferskeste soldatene i en stridende avdeling har altså tre og en halv til fire måneders militærtjeneste bak seg, og det er de som er for eksempel geværmenn eller vognførere på stridsvogn. En Private får automatisk forfremmelse til visekorporal (Private First Class) etter tolv måneders tjeneste, men dyktige soldater kan bli Private First Class seks måneder etter verving. En Private First Class har samme type tjenestestillinger som Private, men med høyere lønn.
Videre gis det automatisk forfremmelse til Specialist etter 26 måneders total tjenestetid, men de dyktigste kan få denne graden etter 18 måneder. Typiske tjenestestillinger for en Specialist er MG-1-er og lader på stridsvogn. Det store flertallet av soldater som kun blir i hæren i én vervingsperiode har graden "Specialist" når de slutter. Korporal (Corporal) er samme grad som Specialist, men brukes kun hvis man leder en avdeling, f.eks som lagfører/nestlagfører. I dag brukes den sjelden, da slike stillinger normalt innehas av neste trinn på stigen, sersjant (Sergeant). Grader over Specialist er underoffisersgrader, og for å utdanne underoffiserer har US Army et stort system av kortere kurser som til sammen kalles NCO Academy. Videre kreves det at man oppnår forlenget vervingskontrakt.
Australia[rediger | rediger kilde]
I den australske hæren er korporal en grad mellom visekorporal (lance-corporal) og sersjant (sergeant). En korporal er gjerne lagfører og har kontroll over 10–14 menige. Han kan også ha en assistent, gjerne en visekorporal. I artilleriavdelinger benyttes henholdsvis bombardier (bombekaster) og lance-bombardier tilsvarende.
Canada[rediger | rediger kilde]
I de canadiske styrkene er korporal en grad for ferdig opplærte soldater; graden menig benyttes for soldater som ikke har fullført opplæringen eller har nok tjenestetid. Innen de fleste tjenestefelt kreves det at man gjennomfører en opplæringspakke, består et kurs og fullfører fire års tjeneste som menig før man forfremmes til korporal.
Irland[rediger | rediger kilde]
I det irske forsvaret er korporal den laveste underoffisersgraden. Gradsmerket er to bølgete striper. En vanlig oppgave for en infanterikorporal er å ha kommando over et lag som lagfører eller over en ildstøttegruppe.
Norge[rediger | rediger kilde]
I Norge er korporal en grad i Hæren og ligger på OR 4 nivå i med innføringen av den nye ordningen for militært tilsatte. Tilsvarende grad i Luftforsvaret er ledende spesialist og i Sjøforsvaret konstabel.[1]
Sverige[rediger | rediger kilde]
En korpraler en vernepliktig eller ansatt lagfører i ferdighetsnivå A (grunnliggende).[2] For opprykk til furir kreves det minst to års tid som korporal.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «Militære grader» (på norsk nynorsk). Forsvaret. 20. desember 2023. Besøkt 2. oktober 2024.
- ↑ «Yrkes- och karriärsriktlinjer tydliggör vägen framåt – Taktisk.se» (på svenska). Besøkt 2. oktober 2024.
- ↑ "Försvarsmaktens föreskrifter om befordran och konstituering. FFS 2019:7, 2 § 2.
Se også[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata