Bountyøyene: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Én sideversjon ble importert) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks øy |
{{Infoboks øy |
||
|navn = Bountyøyene |
|navn = Bountyøyene |
||
|bilde = Bounty Islands Sub-Antarctic New Zealand Panorama 1.jpg |
|||
|geografi = Karta NZ Subantarctic islands.PNG |
|||
|lokaltnavn = Bounty Islands |
|lokaltnavn = Bounty Islands |
||
|lokalnavnelenke = |
|||
|plassering = Sørlige [[Stillehavet|Stillehav]] |
|||
|koordinater = |
|||
|øygruppe = |
|||
|antalløyer = 22<ref>[http://www.teara.govt.nz/en/subantarctic-islands/page-9 Te Ara Encyclopedia of NZ]</ref> |
|antalløyer = 22<ref>[http://www.teara.govt.nz/en/subantarctic-islands/page-9 Te Ara Encyclopedia of NZ]</ref> |
||
|størreøyer = Depot Island, Funnel Island, Molly Cap, Prion Island, Spider Island, Proclamation Island, Ruatara Island, Penguin Island, Lion Island |
|størreøyer = Depot Island, Funnel Island, Molly Cap, Prion Island, Spider Island, Proclamation Island, Ruatara Island, Penguin Island, Lion Island |
||
|areal = 1.35<ref>[http://www.doc.govt.nz/parks-and-recreation/places-to-go/southland/places/subantarctic-islands/bounty-islands// Department of Conservation]</ref> |
|||
|høyestepunkt = 73 [[moh.]] |
|||
|høyde = |
|||
|land = New Zealand |
|||
|landregiontittel = |
|||
|landregion = |
|||
|landstørsteby = |
|||
|landstørstebybefolkning = |
|||
|befolkning = ubebodd |
|||
|befolkningsår = |
|||
|befolkningper = |
|||
|befolkningstetthet = |
|||
|befolkningsgrupper = |
|||
|posisjonskart = |
|||
|breddegrad = |
|||
|lengdegrad = |
|||
| zoom = 4 |
| zoom = 4 |
||
}} |
}} |
||
| Linje 43: | Linje 21: | ||
==Historie== |
==Historie== |
||
Området ble oppdaget |
Området ble oppdaget 9. september 1788 av den britiske kapteinen [[William Bligh]] og ble navngitt etter hans fartøy, [[HMAV «Bounty»]], bare noen måneder før det berømte [[Mytteriet på Bounty|mytteriet]]. I 1870 tok den britiske kapteinen George Palmer øyene i britisk besittelse. På begynnelsen av 1800-tallet var området en jaktmark for [[selfangst|selfangere]]. |
||
Området ble i 1998 oppført på [[Verdensarven| |
Området ble i 1998 oppført på [[Verdensarven|UNESCOs verdensarvliste]].{{tr}} |
||
==Referanser== |
==Referanser== |
||
| Linje 52: | Linje 30: | ||
== Eksterne lenker == |
== Eksterne lenker == |
||
* [http://www.heinphoto.com/new_zealand/antipodes-bounty_islands/D2A_7243-Bounty%20Islands.htm Bilde fra Bountyøyene] |
* [http://www.heinphoto.com/new_zealand/antipodes-bounty_islands/D2A_7243-Bounty%20Islands.htm Bilde fra Bountyøyene] |
||
{{Verdensarven}} |
{{Verdensarven}} |
||
Siste sideversjon per 9. feb. 2025 kl. 20:52
| Bountyøyene | |||
|---|---|---|---|
| Bounty Islands | |||
| Geografi | |||
| Antall øyer | 22[1] | ||
| Større øyer | Depot Island, Funnel Island, Molly Cap, Prion Island, Spider Island, Proclamation Island, Ruatara Island, Penguin Island, Lion Island | ||
| Posisjon | |||
Bountyøyene (engelsk: Bounty Islands) er ei øygruppe som hører til New Zealands subantarktiske øyer i det sørlige Stillehavet.
Geografi[rediger | rediger kilde]
Bountyøyene ligger ca. 680 km sørøst for Sørøya. Øygruppa er av vulkansk opprinnelse og har et samlet landareal på om lag 1,35 km², og hele øygruppa er bare en utstrekning på fem kilometer. Øyene fordeler seg i tre grupper:
- Hovedgruppen i nordvest, største øy Depot Island (øygruppas største)
- Midtre gruppe, største øy Funnel Island
- Østre gruppe, største øy Molly Cap
Øygruppa er ubebodd, og høyeste punkt ligger på Funnel Island (73 moh.).
Bountyøyene er ved siden av Antipodeøyene hornpingvinens (Eudyptes sclateri) eneste hekkeplass. I tillegg er området hekkeplass for en rekke sjøfugler, blant annet svartflekkalbatross (Thalassarche cauta).
Historie[rediger | rediger kilde]
Området ble oppdaget 9. september 1788 av den britiske kapteinen William Bligh og ble navngitt etter hans fartøy, HMAV «Bounty», bare noen måneder før det berømte mytteriet. I 1870 tok den britiske kapteinen George Palmer øyene i britisk besittelse. På begynnelsen av 1800-tallet var området en jaktmark for selfangere.
Området ble i 1998 oppført på UNESCOs verdensarvliste.[trenger referanse]