Laurbærslekten: Forskjell mellom sideversjoner
m CS1: Endrer dødlenke/deadlink til url-status |
m Én sideversjon ble importert |
||
(Ingen forskjell)
| |||
Siste sideversjon per 5. mai 2026 kl. 11:13
| Laurbærslekten | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Laurus L. | |||
| Populærnavn | |||
| laurbærslekten | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Gruppe | magnolider | ||
| Orden | laurbærordenen | ||
| Familie | laurbærfamilien | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 3 | ||
| Habitat | terrestrisk | ||
| Utbredelse | middelhavslandene, Makaronesia | ||
| Inndelt i | |||
Laurbærslekten (Laurus) er en planteslekt i laurbærfamilien. Den er utbredt i middelhavslandene og på noen øyer i Atlanterhavet.
Artene er eviggrønne trær eller busker. Bladene sitter spredt og er fjærnervede, helrandede og med mange kjertler. Trærne er særbu med hann- og hunnblomster på ulike planter. Pollenbærerne har to pollensekker. Frukten er et rundt, svart bær, og frøene spres med fugler.
Fossiler fra før istidene viser at Laurus i eldre tider var vanlig rundt Middelhavet og nordover til Mellom-Europa og Kaukasus. Utbredelsen skrumpet inn da klimaet endret seg slik at sommerregnet forsvant, og vintrene ble kaldere. I dag har de en relikt utbredelse på fuktige steder.
Det er vanlig å regne med to eller tre arter i slekten, men genetiske studier tyder på det kan være riktigere å anerkjenne bare én art. De vestligste bestandene av Laurus nobilis er nærmere beslektet med Laurus i Makaronesia, enn med Laurus nobilis i det østlige middelhavsområdet. Det er heller ingen klare morfologiske trekk som skiller artene, og de hybridiserer lett.
Arter
Følgende arter er foreløpig anerkjent:
- Laurus azorica – vokser bare på Azorene.
- Laurus novocanariensis – vokser på Madeira og Kanariøyene og i sørlige Marokko, ble tidligere regnet som samme art som L. azorica.
- laurbær (Laurus nobilis) – vokser i middelhavsområdet og lenger nord ved Atlanterhavet og Svartehavet. Det er denne plantens blader som anvendes i matretter og til å lage laurbærkranser.
Litteratur
- E. von Raab-Straube (2018). «Laurus». Lauraceae. – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 29. mars 2020.
- A-M. I. Aboel-Atta (2009). «On the taxonomy of Laurus L. (Lauraceae), evidence from isozymes, RAPD and ISSR» (PDF). Academic Journal of Plant Sciences. 2 (2): 82–91. ISSN 1995-8986.
- F. Rodríguez‐Sánchez m.fl. (2009). «Late Neogene history of the laurel tree (Laurus L., Lauraceae) based on phylogeographical analyses of Mediterranean and Macaronesian populations». Journal of Biogeography. 36 (7): 1270–1281. ISSN 1365-2699. JSTOR 40305894. doi:10.1111/j.1365-2699.2009.02091.x. Arkivert fra originalen 29. mars 2020. Besøkt 29. mars 2020.
- D. Bramwell og Z.I. Bramwell (1974). Wild flowers of the Canary Islands. London og Burford: Stanley Thornes (Publishers) Ltd. s. 127. ISBN 0-85950-010-1.
- M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 50. ISBN 0-7136-7015-0.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata