Humle (plante): Forskjell mellom sideversjoner
m Én sideversjon ble importert |
m Én sideversjon ble importert |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Omhandler|planten|insektet|humler}} | {{Omhandler|planten|insektet|humler}} | ||
{{Taksoboks | {{Taksoboks | ||
| navn=Humle | | navn = Humle | ||
| bilde=Humulus.jpg | | bilde = Humulus.jpg | ||
| vitenskapsnavn=''Humulus lupulus'' | | vitenskapsnavn=''Humulus lupulus'' | ||
| autor=[[Carl von Linné|L.]] | | autor=[[Carl von Linné|L.]] | ||
| regnum = [[Planteriket]] | | regnum = [[Planteriket]] | ||
| divisio = [[Karplanter]] | | divisio = [[Karplanter]] | ||
| Linje 13: | Linje 10: | ||
| ordo = [[Rosales]] | | ordo = [[Rosales]] | ||
| familia = [[Hampfamilien]] | | familia = [[Hampfamilien]] | ||
| genus = ''Humulus''}} | | genus = ''Humulus'' | ||
}} | |||
{{Taksoboks-art | {{Taksoboks-art | ||
| utbredelse= [[Europa]], [[Vest-Asia]] og [[Nord-Amerika]] | | utbredelse = [[Europa]], [[Vest-Asia]] og [[Nord-Amerika]] | ||
| habitat=terrestrisk}} | | habitat = terrestrisk | ||
}} | |||
'''Humle''' er en flerårig, [[urt]]eaktig [[staude]] som tilhører [[hampfamilien]]. Humle kan bli 6–7 meter høy, og visner ned til rota hver vinter. Planten vokser i likhet med mange andre klatreplanter svært fort. Når veksten er på det kraftigste, kan den vokse opp mot 20 cm i døgnet. | '''Humle''' er en flerårig, [[urt]]eaktig [[staude]] som tilhører [[hampfamilien]]. Humle kan bli 6–7 meter høy, og visner ned til rota hver vinter. Planten vokser i likhet med mange andre klatreplanter svært fort. Når veksten er på det kraftigste, kan den vokse opp mot 20 cm i døgnet. | ||
| Linje 26: | Linje 25: | ||
== Dyrking og formering == | == Dyrking og formering == | ||
Humleplanten må ha støtte og bør stå ved et gjerde, en mur eller en spalier. | Humleplanten må ha støtte og bør stå ved et gjerde, en mur eller en spalier. Den trives solrikt i næringsrik [[jord]] som er i god hevd. En kan så [[frø]]ene sent på [[vår]]en og tynne plantene slik at de står med 10–30 cm avstand. Om humle plantes ved en stolpe eller lignende vil den klatre oppover og rundt. Den danner dessuten en meget pen skjerm. Den krever godt med vann i tørt vær og kan gjødsles om våren. Hunnkongler til tørking samles tidlig om [[høst]]en, og planten klippes tilbake sent på høsten. Humle kan rotdeles om våren. | ||
== Bruk == | == Bruk == | ||
Fra 1200-tallet ble gradvis humle en foretrukket ingrediens i [[ølbrygging]]. Den erstattet mange andre urter man tidligere hadde brukt for å krydre ølet, for eksempel [[eikeslekta|eikebark]], [[einer|einebær]], [[ryllik]] og [[burot]], foruten andre mer eksotiske urter.<ref name="Zuschlag, 1992"/> Humlen krydrer og [[Konservering|konserverer]] ølet, slik at det blir mer holdbart og får en egenartet smak. | |||
En gammel lov i [[Bayern]] krever at det utelukkende dyrkes hunnhumleplanter, fordi hannplanten antas å forringe smaksstoffene. I likhet med mange andre kulturplanter unngår man altså å la dyrket humle sette frø, og holder i stedet avlingen ved like ved å ta [[stikling]]er. Videre fjerner man hannhumleplanter i nærheten av avlingen for å unngå befruktning.<ref name="Zuschlag, 1992"/> I [[England]] bryr man seg ikke med dette, kanskje fordi det engelske mørke ølet smaker så kraftig i seg selv, at humle-smaken er mindre framtredende.<ref name="Zuschlag, 1992"/> Engelske ølbryggere lærte på 1400-tallet om humlen av nederlenderne, og snart ble humle en viktig avling for bøndene, spesielt i [[Kent]]. Innhøstning skjedde i september og samlet folk i alle aldre.<ref name="england, u.å."/><ref name="spitalfieldslife, 2022"/> Også i selve [[London]] dyrkes det humle til øl.<ref name="spitalfieldslife, 2014"/> ''Old Hopper's Brew'' bruker humle høstet i en kommunal hage i Cable Street i bydelen [[Stepney]].<ref name="theguardian, 2010"/> | |||
Til [[naturmedisin]]sk bruk hevdes det at avtrekk av konglene gir en beroligende te.<ref | Øltypen ''[[India]] pale ale'' ble opprinnelig brygget i [[England]] og fraktet med båt til India. Øltypen ble derfor utviklet for å tåle å krysse [[ekvator]] to ganger før det ankom India i fullt drikkelig tilstand.<ref name="Kagge forlag, 2006"/> Dette var før man kunne [[pasteur]]isere øl, og i stedet tilsatte man humle i slike mengder at det ferske ølet smakte overveldende bittert. Det ble luftet før avreise for å unngå [[eksplosjon]]er under frakt. Den lange sjøreisen fra [[England]], hvor det ble brygget, til India tok ofte over et år, og underveis mildnet smaken til noe som av flere beskrives som «[[hvitvin]]». Humle er den dyreste ingrediensen i de fleste øltyper.<ref name="Kagge forlag, 2006"/> | ||
Til [[naturmedisin]]sk bruk hevdes det at avtrekk av konglene gir en beroligende te.<ref name="ydr.com, 2018"/> Alternativt kan humle tas som kosttilskudd, og finnes i sammensatte produkter komkbinert med andre beroligende urter. Humle kan, ifølge enkelte kommersielle aktører, virke avslappende på [[nerve]]ne, og bidra til bedre søvn ved å forebygge og redusere nervøsitet, rastløshet, urolig søvn og andre søvnforstyrrelser.{{tr}} Personer som lider av depresjon, gravide og kvinner som ammer, bør ikke bruke naturmedisinske preparater av humle.<ref name="Vaughan, 2003"/> | |||
Som [[krydder]] kan humle brukes som smakstilsetning i en sommersuppe sammen med andre [[grønnsak]]er. Om sommeren kan man koke unge humleskudd møre og servere med smeltet [[smør]] og [[sitron]]. | Som [[krydder]] kan humle brukes som smakstilsetning i en sommersuppe sammen med andre [[grønnsak]]er. Om sommeren kan man koke unge humleskudd møre og servere med smeltet [[smør]] og [[sitron]]. | ||
| Linje 47: | Linje 48: | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references /> | <references> | ||
<ref name="Zuschlag, 1992">{{Kilde artikkel | |||
| etternavn = Zuschlag | |||
| fornavn = Bo | |||
| utgiver = Bonnier Publications | |||
| år = 1992 | |||
| nummer = 2 | |||
| publikasjon = Illustrert vitenskap | |||
| tittel = Vi brygget før vi bakte | |||
| issn = 0109-2456 | |||
| sider = 39–43 | |||
}}</ref> | |||
<ref name="england, u.å.">[https://england.prm.ox.ac.uk/englishness-hop-tallies.html ''Englishness: Hop tallies]</ref> | |||
<ref name="spitalfieldslife, 2022">[https://spitalfieldslife.com/2022/08/16/hopping-portraits/ ''Hopping portraits]</ref> | |||
<ref name="spitalfieldslife, 2014">[https://spitalfieldslife.com/2014/09/07/picking-hops-for-trumans-beer/ ''Picking hops for Truman's beer]</ref> | |||
<ref name="theguardian, 2010">[https://www.theguardian.com/society/2010/sep/22/east-london-local-beer Mark Gould: ''East London local beer'',] ''[[the Guardian]]'' 22. september 2010</ref> | |||
<ref name="Kagge forlag, 2006">''Fins det noen som spiser veps?'' (s. 199–201), forlaget Kagge, Oslo 2006, ISBN 82-489-0627-2</ref> | |||
<ref name="ydr.com, 2018">[https://eu.ydr.com/story/life/columnists/2017/12/27/master-gardening-cheers-2018-herb-year-hops/985283001/ Årets urt 2018: Humle]</ref> | |||
<ref name="Vaughan, 2003">{{kilde bok | |||
| tittel = The oxford book of health foods | |||
| etternavn = Vaughan | |||
| fornavn = John Griffith | |||
| utgivelsesår = 2003 | |||
| url = https://archive.org/details/oxfordbookofheal0000vaug/ | |||
| side = 90 | |||
| språk = engelsk | |||
| sitat = [''Humulus lupulus''] should not be given to pasients suffering from depression or to women during pregnancy and lactation. | |||
}}</ref> | |||
</references> | |||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
Siste sideversjon per 29. jul. 2026 kl. 07:38
| Humle | |||
|---|---|---|---|
| Fil:Humulus.jpg | |||
| Nomenklatur | |||
| Humulus lupulus L. | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planteriket | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Blomsterplanter | ||
| Orden | Rosales | ||
| Familie | Hampfamilien | ||
| Slekt | Humulus | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Europa, Vest-Asia og Nord-Amerika | ||
Humle er en flerårig, urteaktig staude som tilhører hampfamilien. Humle kan bli 6–7 meter høy, og visner ned til rota hver vinter. Planten vokser i likhet med mange andre klatreplanter svært fort. Når veksten er på det kraftigste, kan den vokse opp mot 20 cm i døgnet.
Hunnkonglen av humleplanten bærer blomstene og de uutviklede fruktene. Humle har vært kjent i Danmark i hvert fall siden år 1000, og har vært dyrket i Norge i over tusen år. Frostatingsloven fra 940 fastsatte bøter for dem som stjal epler og humle fra annen manns eiendom.
Humleplanten er hardfør og vokser vilt over store deler av Norge. Hunnkonglene er grønngule, hannblomstene har fem små kronblader og henger i løse klaser.
Planten tiltrekker insekter, ettersom humle tjener som vertsplante for minst 135 arter sommerfugl og møll som legger larvene sine der.[1]
Dyrking og formering
Humleplanten må ha støtte og bør stå ved et gjerde, en mur eller en spalier. Den trives solrikt i næringsrik jord som er i god hevd. En kan så frøene sent på våren og tynne plantene slik at de står med 10–30 cm avstand. Om humle plantes ved en stolpe eller lignende vil den klatre oppover og rundt. Den danner dessuten en meget pen skjerm. Den krever godt med vann i tørt vær og kan gjødsles om våren. Hunnkongler til tørking samles tidlig om høsten, og planten klippes tilbake sent på høsten. Humle kan rotdeles om våren.
Bruk
Fra 1200-tallet ble gradvis humle en foretrukket ingrediens i ølbrygging. Den erstattet mange andre urter man tidligere hadde brukt for å krydre ølet, for eksempel eikebark, einebær, ryllik og burot, foruten andre mer eksotiske urter.[2] Humlen krydrer og konserverer ølet, slik at det blir mer holdbart og får en egenartet smak.
En gammel lov i Bayern krever at det utelukkende dyrkes hunnhumleplanter, fordi hannplanten antas å forringe smaksstoffene. I likhet med mange andre kulturplanter unngår man altså å la dyrket humle sette frø, og holder i stedet avlingen ved like ved å ta stiklinger. Videre fjerner man hannhumleplanter i nærheten av avlingen for å unngå befruktning.[2] I England bryr man seg ikke med dette, kanskje fordi det engelske mørke ølet smaker så kraftig i seg selv, at humle-smaken er mindre framtredende.[2] Engelske ølbryggere lærte på 1400-tallet om humlen av nederlenderne, og snart ble humle en viktig avling for bøndene, spesielt i Kent. Innhøstning skjedde i september og samlet folk i alle aldre.[3][4] Også i selve London dyrkes det humle til øl.[5] Old Hopper's Brew bruker humle høstet i en kommunal hage i Cable Street i bydelen Stepney.[6]
Øltypen India pale ale ble opprinnelig brygget i England og fraktet med båt til India. Øltypen ble derfor utviklet for å tåle å krysse ekvator to ganger før det ankom India i fullt drikkelig tilstand.[7] Dette var før man kunne pasteurisere øl, og i stedet tilsatte man humle i slike mengder at det ferske ølet smakte overveldende bittert. Det ble luftet før avreise for å unngå eksplosjoner under frakt. Den lange sjøreisen fra England, hvor det ble brygget, til India tok ofte over et år, og underveis mildnet smaken til noe som av flere beskrives som «hvitvin». Humle er den dyreste ingrediensen i de fleste øltyper.[7]
Til naturmedisinsk bruk hevdes det at avtrekk av konglene gir en beroligende te.[8] Alternativt kan humle tas som kosttilskudd, og finnes i sammensatte produkter komkbinert med andre beroligende urter. Humle kan, ifølge enkelte kommersielle aktører, virke avslappende på nervene, og bidra til bedre søvn ved å forebygge og redusere nervøsitet, rastløshet, urolig søvn og andre søvnforstyrrelser.[trenger referanse] Personer som lider av depresjon, gravide og kvinner som ammer, bør ikke bruke naturmedisinske preparater av humle.[9]
Som krydder kan humle brukes som smakstilsetning i en sommersuppe sammen med andre grønnsaker. Om sommeren kan man koke unge humleskudd møre og servere med smeltet smør og sitron.
Humle kan føre til akutt hypertermi (forhøyet kroppstemperatur) [10] hos tamhunder og tamkatter.
Galleri
-
Humleplantasje.
Referanser
- ↑ Growing hops for more than beer
- ↑ 2,0 2,1 2,2 Zuschlag, Bo (1992). «Vi brygget før vi bakte». Illustrert vitenskap. Bonnier Publications (2): 39–43. ISSN 0109-2456.
- ↑ Englishness: Hop tallies
- ↑ Hopping portraits
- ↑ Picking hops for Truman's beer
- ↑ Mark Gould: East London local beer, the Guardian 22. september 2010
- ↑ 7,0 7,1 Fins det noen som spiser veps? (s. 199–201), forlaget Kagge, Oslo 2006, ISBN 82-489-0627-2
- ↑ Årets urt 2018: Humle
- ↑ Vaughan, John Griffith (2003). The oxford book of health foods (på engelsk). s. 90. «[Humulus lupulus] should not be given to pasients suffering from depression or to women during pregnancy and lactation.»
- ↑ «Humle – Veterinærkatalogen». www.felleskatalogen.no. Besøkt 9. april 2020.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Norges sopp- og nyttevekstforbund behandler humle (plante) som FEIL: denne sidens pageid er ikke registrert i malen.