Buskvikkeslekta: Forskjell mellom sideversjoner
bilder |
m Én sideversjon ble importert |
||
(Ingen forskjell)
| |||
Siste sideversjon per 5. mai 2026 kl. 05:27
| Buskvikkeslekta | |||
|---|---|---|---|
 Hippocrepis multisiliquosa med de karakteristiske belgene
| |||
| Nomenklatur | |||
| ID-en «» er ukjent for systemet. Bruk en gyldig entitets-ID. | |||
| Populærnavn | |||
| buskvikkeslekta | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | karplanter | ||
| Klasse | blomsterplanter | ||
| Orden | erteblomstordenen | ||
| Familie | erteblomstfamilien | ||
| Underfamilie | Faboideae | ||
| Tribus | Loteae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 30 | ||
| Utbredelse | Europa, Vest-Asia, Nord-Afrika | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Buskvikkeslekta (Hippocrepis) er ei planteslekt i erteblomstfamilien.
Artene er ett- eller flerårige urter og busker. Bladene er ulikefinnede med 2–10 par helrandede og sittende småblad. De gule blomstene sitter 2–12 sammen. Det er 9 sammenvokste pollenbærere og 1 fri. Belgen er smal og sammensnurpet mellom frøene med hesteskolignende segmenter. Det vitenskapelige navnet viser til belgen og kommer fra gresk hippos, «hest» og krepis, «sko».
Slekta er utbredt i Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika med flest arter i middelhavslandene. Buskvikke (H. emerus) vokser i Norge.
Den svenske botanikeren Per Lassen publiserte i 1989 et arbeid der han reviderte systematikken for slektene Coronilla, Hippocrepis og Securigera. Ifølge Lassen og ILDIS World Database of Legumes er det 30 arter i Hippocrepis. En av endringene var at buskvikke ble flyttet fra Coronilla til Hippocrepis.
Litteratur
- «Hippocrepis». Flora iberica (PDF) (på spansk). 7. Madrid: RJB/CSIC. s. 897–935.
- ILDIS World Database of Legumes (2010). «Hippocrepis». In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 7. november 2019.
- P. Lassen (1989). «A new delimitation of the genera Coronilla, Hippocrepis, and Securigera (Fabaceae)». Willdenowia. 19: 49–62. ISSN 1868-6397. JSTOR 3996918.
- O. Polunin og A. Huxley (1978). Middelhavsflora. Norsk utgave P. Sunding. NKI-Forlaget. s. 102–103. ISBN 82-562-0490-7.
- M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 108. ISBN 0-7136-7015-0.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata