Filip II av Spania: Forskjell mellom sideversjoner

Filip II/Filip I Konge av Spania og Portugal
Født	Valladolid
Ektefelle	Maria av Portugal; Maria I av England; Elisabeth av Valois; Anna av Østerrike
Barn	Filip III av Spania
Annet navn	Felipe II/Filipe I
Regjeringstid	Spania:; 16. januar 1556 - 13. september 1598; Portugal:; 1580 - 13. september 1598

VisuellWikitekst

Siste sideversjon per 28. aug. 2025 kl. 19:41

Filip II (1527–1598) var konge av Spania 1556–1598 og Portugal 1580-1598. I hans tid kom den epoken som gjerne kalles Spanias gullalder. Men nedgangstidene begynte også mens han regjerte. Filip var en samvittighetsfull og religiøs mann, men han var også intolerant og humørløs. Mye av det han satte seg fóre slo feil, særlig hans anstrengelser for å hindre at Nederland ble uavhengig, og hans forgjeves forsøk på å erobre England med den store armada.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Filip ble født i Valladolid som eneste sønn av keiser Karl V av det tysk-romerske rike og Isabella av Portugal.

Konge[rediger | rediger kilde]

Da hans far abdiserte i 1556 ble Filip II hersker over Spania og dets kolonier i Amerika, Nederlandene og de spanske besittelsene i Italia (Milano, Napoli og Sicilia). Filip beseiret Frankrike i 1559 og tilintetgjorde tyrkernes flåte i slaget ved Lepanto 1571. Hans manglende forståelse for Nederlandene førte til den spansk-nederlandske krig. I 1580 annekterte han Portugal.

Filippinene (Islas Filipinas) var da allerede blitt oppkalt etter ham, mens han var arveprins. De var imidlertid ikke blitt kolonisert (Magellans flåte led i sin tid nederlag) og det var først under kong Filip II at den reelle erobringen fant sted. Filip II av Spania hersket dermed da det spanske velde var på sitt største og mektigste. Uttrykket «riket over hvilket solen aldri går ned» ble til på Filips tid.

På Filips tid var det flere statsbankerotter, i 1557, 1560, 1569, 1575 og 1596. Dette var en av grunnene til at den nederlandske republikk erklærte sin uavhengighet i 1581.

Filip anså som en av sine viktigste oppgaver å kjempe for den katolske tro. Han betraktet England som sin fremste protestantiske fiende, noe som ansporet ham til et forsøk på å invadere England i 1588. Filip sendte en stor flåte (den uovervinnelige armada) inn mot fienden. Styrken klarte imidlertid ikke å slå de engelsk-nederlandske sjøstridskreftene og således legge grunnen for en spansk invasjon. Den led et knusende nederlag i Den engelske kanal. Dette førte i sin tur til at Spanias herrevelde på havet minsket.

Filip II lot oppføre klosterslottet El Escorial utenfor Madrid. Det stod ferdig i 1584 og der er samtlige av Spanias regenter etter Karl V blitt begravet.

Han døde på El Escorial av en plagsom, giktlignende sykdom.

Fire ekteskap[rediger | rediger kilde]

Hans første ekteskap ble inngått i 1543 med niesen Maria av Portugal (1527–1545). Hun døde i barsel i 1545, da hun fødte sønnen Don Carlos av Spania. Hans andre ekteskap ble inngått i 1555 med niesen Maria I av England, som døde i 1558.

Han ble gift for tredje gang i 1560 med Elisabeth av Valois (1546–1568). De fikk fem barn, hvorav to vokste opp: Isabella (1566–1633; gift med erkehertug Albrekt VII av Østerrike, søskenbarn på farssiden) og Katarina (1567–1597; gift med hertug Karl Emanuel I av Savoien).

Han ble så gift for fjerde gang i 1570 med Anna av Østerrike (1549–1580), datter av keiser Maximilian II (hans nevø) og Maria av Habsburg (hans søster). Med søsterdatteren fikk han barna Filip III av Spania og Maria.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Friedrich Edelmayer: Philipp II. Biographie eines Weltherrschers. Kohlhammer, Stuttgart 2009, ISBN 978-3-17-018067-3.
Michael de Fernandy: Philipp II. Größe und Niedergang der spanischen Weltmacht. Bechtermünz, Augsburg 1996, ISBN 3-86047-160-0.
Edward Grierson: Philipp II. König zweier Welten. („King of two worlds“). Societäts-Verlag, Frankfurt/M. 1978, ISBN 3-7973-0323-8.
Henry Kamen: Philip of Spain. Yale University Press, New Haven 1997.
Ferdinand Kramer: Philipp II. (1556–1598). I: Walther L. Bernecker, Carlos Collado Seidel, Paul Hoser (utg.): Die spanischen Könige. 18 historische Porträts vom Mittelalter bis zur Gegenwart. Beck, München 1997, ISBN 3-406-42782-0, S. 61–78.
Geoffrey Parker: Imprudent King. A New Life of Philip II. Yale University Press, New Haven/London 2014, ISBN 9780300196535.
Geoffrey Parker: The Grand Strategy of Philip II. Yale University Press, New Haven, Conn. 2000, ISBN 0-300-08273-8.
Charles Petrie: Philipp II. von Spanien. („Philip II of Spain“). Kohlhammer, Stuttgart 1965.
Peter Pierson: Philipp II. Vom Scheitern der Macht. („Philip II. of Spain“). Styria, Graz 1985, ISBN 3-222-11593-1.
Markus Reinbold: Jenseits der Konfession. Die frühe Frankreichpolitik Philipps II. von Spanien 1559–1571 (Beihefte der Francia, 61), Ostfildern (Thorbecke) 2005, ISBN 3-7995-7455-7. Online auf perspectivia.net
Manfred Vasold: Philipp II. Rowohlt, Reinbek 2001, ISBN 3-499-50401-4.

Titler som regent
Filip II av Spania Huset Habsburg Født: 21. mai 1527 Død: 13. september 1598
Forgjenger Karl V/I	Regent av De sytten nederlandske provinsene i De spanske Nederlandene Tapte provinsene Groningen og Ommelanden, Friesland, Overijssel, Nedre Geldern og Zutphen, Holland og Zeeland til De forente Nederlandene etter 26. juli 1581 16. januar 1556-6. mai 1598	Etterfølger Infanta Isabella av Spania og Albrecht av Østerrike som Medregent av De spanske Nederlandene (Titulær hertug av Burgund, Brabant, Øvre Geldern, Limburg, Lothier, Luxembourg Greve av Artois, Burgund, Flandern, Hainaut og Namur)
		Etterfølger De forente Nederlandene som Regent av Groningen og Ommelanden, Friesland, Overijssel, Nedre Geldern og Zutphen, Holland, og Zeeland
	Konge av Napoli 1554 – 1598	Etterfølger Filip III av Spania II av Portugal
	Konge av Spania 1556 – 1598
Forgjenger António, prior av Crato	Konge av Portugal og Algarve 1581 – 1598
Det spanske kongehus
Forgjenger Ingen Sist: Karl	Fyrste av Asturias 1527 – 1556	Etterfølger Prins Carlos
Det engelske kongehus
Forgjenger Lord Guilford Dudley	Engelsk gemal 1554 – 1558	Etterfølger Anna av Danmark

Autoritetsdata

@@ Linje 11: / Linje 11: @@
 barn=[[Filip III av Spania]]|
 }}
-'''Filip II''' (født [[21. mai]] [[1527]] i [[Valladolid]] i [[Spania]], død [[13. september]] [[1598]] på [[El Escorial]] ved [[Madrid]]) var konge av [[Spania]] 1556–1598 og [[Portugal]] 1580-1598. I hans tid kom den epoken som gjerne kalles Spanias gullalder. Men nedgangstidene begynte også mens han regjerte. Filip var en samvittighetsfull og religiøs mann, men han var også intolerant og humørløs. Mye av det han satte seg fóre slo feil, særlig hans anstrengelser for å hindre at Nederland ble uavhengig, og hans forgjeves forsøk på å erobre England med den store armada.
+'''Filip II''' (1527–1598) var konge av [[Spania]] 1556–1598 og [[Portugal]] 1580-1598. I hans tid kom den epoken som gjerne kalles Spanias gullalder. Men nedgangstidene begynte også mens han regjerte. Filip var en samvittighetsfull og religiøs mann, men han var også intolerant og humørløs. Mye av det han satte seg fóre slo feil, særlig hans anstrengelser for å hindre at Nederland ble uavhengig, og hans forgjeves forsøk på å erobre England med den store armada.
 ==Liv og virke==
@@ Linje 18: / Linje 18: @@
 ===Konge===
-Da hans far abdiserte i 1556 ble Filip II hersker over [[Spania]] og dets kolonier i Amerika, [[Nederlandene]] og de spanske besittelser i [[Italia]] ([[Milano]], [[Napoli]] og [[Sicilia]]). Filip beseiret [[Frankrike]] i 1559 og tilintetgjorde tyrkernes flåte i [[slaget ved Lepanto]] 1571. Hans manglende forståelse for Nederlandene førte til [[den spansk-nederlandske krig]]. I 1580 annekterte han [[Portugal]].
+Da hans far abdiserte i 1556 ble Filip II hersker over [[Spania]] og dets kolonier i Amerika, [[Nederlandene]] og de spanske besittelsene i [[Italia]] ([[Milano]], [[Napoli]] og [[Sicilia]]). Filip beseiret [[Frankrike]] i 1559 og tilintetgjorde tyrkernes flåte i [[slaget ved Lepanto]] 1571. Hans manglende forståelse for Nederlandene førte til [[den spansk-nederlandske krig]]. I 1580 annekterte han [[Portugal]].
-[[Filippinene]] (''Islas Filipinas'') var da allerede blitt oppkalt etter ham, mens han var arveprins. De var imidlertid ikke blitt kolonisert (Magellans flåte led i sin tid nederlag) og det var først under kong Filip II at den reelle erobring fant sted. Filip II av Spania hersket dermed på den tid da det spanske velde var på sit største og mektigste. Uttrykket «riket over hvilket solen aldri går ned» ble til på Filips tid.
+[[Filippinene]] (''Islas Filipinas'') var da allerede blitt oppkalt etter ham, mens han var arveprins. De var imidlertid ikke blitt kolonisert (Magellans flåte led i sin tid nederlag) og det var først under kong Filip II at den reelle erobringen fant sted. Filip II av Spania hersket dermed da det spanske velde var på sitt største og mektigste. Uttrykket «riket over hvilket solen aldri går ned» ble til på Filips tid.
 På Filips tid var det flere statsbankerotter, i 1557, 1560, 1569, 1575 og 1596. Dette var en av grunnene til at den nederlandske republikk erklærte sin uavhengighet i 1581.
-Filip anså som en av sine viktigste oppgaver å kjempe for [[katolisismen|den katolske tro]]. Han betraktet [[England]] som sin fremste [[protestant]]iske fiende, noe som ansporte ham til et forsøk på å invadere England i 1588. Filip sendte en stor flåte (''[[den spanske armada|den uovervinnelige armada]]'') inn mot fienden. Styrken klarte imidlertid ikke å slå de engelsk-nederlandske sjøstridskreftene og således legge grunnen for en spansk invasjon. Den led et knusende nederlag i [[Den engelske kanal]]. Dette førte i sin tur til at Spanias herrevelde på havet minsket.
+Filip anså som en av sine viktigste oppgaver å kjempe for [[katolisismen|den katolske tro]]. Han betraktet [[England]] som sin fremste [[protestant]]iske fiende, noe som ansporet ham til et forsøk på å invadere England i 1588. Filip sendte en stor flåte (''[[den spanske armada|den uovervinnelige armada]]'') inn mot fienden. Styrken klarte imidlertid ikke å slå de engelsk-nederlandske sjøstridskreftene og således legge grunnen for en spansk invasjon. Den led et knusende nederlag i [[Den engelske kanal]]. Dette førte i sin tur til at Spanias herrevelde på havet minsket.
-Filip II lot oppføre klosterslottet [[El Escorial]] utenfor Madrid. Det stod ferdig i 1584 og der er Spanias samtlige regenter etter Karl V blitt begravet.
+Filip II lot oppføre klosterslottet [[El Escorial]] utenfor Madrid. Det stod ferdig i 1584 og der er samtlige av Spanias regenter etter Karl V blitt begravet.
 Han døde på El Escorial av en plagsom, giktlignende sykdom.
 ===Fire ekteskap===
-Han var gift første gang i 1543 med niesen [[Maria av Portugal]] (1527–1545). Hun døde i [[barsel]] i 1545, da hun fødte sønnen [[Don Carlos av Spania]]. Han ble gift annen gang i  1555 med niesen [[Maria I av England]], som døde i 1558.
+Hans første ekteskap ble inngått i 1543 med niesen [[Maria av Portugal]] (1527–1545). Hun døde i [[barsel]] i 1545, da hun fødte sønnen [[Don Carlos av Spania]]. Hans andre ekteskap ble inngått i 1555 med niesen [[Maria I av England]], som døde i 1558.
-Han ble gift for tredje gang i 1560 med [[Elisabeth av Valois]] (1546–1568). De fikk fem barn, hvorav to vokste opp: [[Isabella Clara Eugenia av Spania|Isabella]] (1566–1633; gift med erkehertug [[Albrekt VII av Østerrike]], nevøer på farssiden) og [[Katarina Mikaela av Spania|Katarina]] (1567–1597; gift med hertug [[Karl Emanuel I av Savoien]]).
+Han ble gift for tredje gang i 1560 med [[Elisabeth av Valois]] (1546–1568). De fikk fem barn, hvorav to vokste opp: [[Isabella Clara Eugenia av Spania|Isabella]] (1566–1633; gift med erkehertug [[Albrekt VII av Østerrike]], søskenbarn på farssiden) og [[Katarina Mikaela av Spania|Katarina]] (1567–1597; gift med hertug [[Karl Emanuel I av Savoien]]).
 Han ble så gift for fjerde gang i 1570 med [[Anna av Østerrike (1549–1580)|Anna av Østerrike]] (1549–1580), datter av keiser [[Maximilian II (tysk-romersk keiser)|Maximilian II]] (hans nevø) og [[Maria av Habsburg]] (hans søster). Med søsterdatteren fikk han barna [[Filip III av Spania]] og Maria.