Masfjordtunnelen: Forskjell mellom sideversjoner
m (Én sideversjon ble importert) |
m (Én sideversjon ble importert) |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
Tunnelen stiger fra nær havnivå (nedre åpning 11 moh) til 321 moh. (330 moh ifølge Kartverket), og har en stigning på 8,18 %.<ref>Bergens Tidende, 1. april 1995, s.2</ref><ref>Kartverket www.norgeskart.no, lest 8. juli 2015.</ref> Den har et langt parti med tre kjørefelt, to kjørefelt i sørgående retning (oppover i tunnelen). Det er ikke tillatt for fotgjengere og syklister å ferdes i Masfjordtunnelen. |
Tunnelen stiger fra nær havnivå (nedre åpning 11 moh) til 321 moh. (330 moh ifølge Kartverket), og har en stigning på 8,18 %.<ref>Bergens Tidende, 1. april 1995, s.2</ref><ref>Kartverket www.norgeskart.no, lest 8. juli 2015.</ref> Den har et langt parti med tre kjørefelt, to kjørefelt i sørgående retning (oppover i tunnelen). Det er ikke tillatt for fotgjengere og syklister å ferdes i Masfjordtunnelen. |
||
Tunnelen ble oppgradert i perioden 2017-2020 med blant annet ny LED-belysning, nye havarinisjer, nye tekniske bygg og nye nødstasjoner (SOS-telefon og brannslukkere). Det er også kameraovervåkning ved havarinisjene som gjør at Vegtrafikksentralen i Bergen får varsel og kan stenge tunnelen enkelt og raskt slik at en unngår mer trafikk i tunnelen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.veier24.no/artikler/klart-for-oppgradering-av-masfjordtunnelen/378974|tittel=Klart for oppgradering av Masfjordtunnelen|besøksdato=2023-01-05|dato=2017-03-30|fornavn=Anders|etternavn=Haakonsen|språk=no|verk=Veier24.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/nattestenger-tunnelar-pa-europavegane-i-fleire-ar-1.13924475|tittel=Nattestenger tunnelar på europavegane i fleire år|besøksdato=2023-01-05|dato=2018-02-20|fornavn=Tale|etternavn=Hauso|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> |
Tunnelen ble oppgradert i perioden 2017-2020 med blant annet ny LED-belysning, nye havarinisjer, nye tekniske bygg og nye nødstasjoner (SOS-telefon og brannslukkere). Det er også kameraovervåkning ved havarinisjene som gjør at Vegtrafikksentralen i Bergen får varsel og kan stenge tunnelen enkelt og raskt slik at en unngår mer trafikk i tunnelen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.veier24.no/artikler/klart-for-oppgradering-av-masfjordtunnelen/378974|tittel=Klart for oppgradering av Masfjordtunnelen|besøksdato=2023-01-05|dato=2017-03-30|fornavn=Anders|etternavn=Haakonsen|språk=no|verk=Veier24.no|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/nattestenger-tunnelar-pa-europavegane-i-fleire-ar-1.13924475|tittel=Nattestenger tunnelar på europavegane i fleire år|besøksdato=2023-01-05|dato=2018-02-20|fornavn=Tale|etternavn=Hauso|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> |
||
==Se også== |
==Se også== |
||
Siste sideversjon per 3. mar. 2025 kl. 08:14
| Masfjordtunnelen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Strekning |  | ||
| Åpnet | 7. desember 1995[1] | ||
| Lengde | 4110 | ||
| Største stigning | 8 | ||
Masfjordtunnelen er en tunnel på europavei 39 i Masfjorden kommune i Vestland. Tunnelen går mellom Storevatnet og Matre. Ved øvre åpning går E39 på Storavatn bru over utløpet av Storevatnet på 325 moh. Den er 4 110 meter lang, og ble åpnet 7. desember 1995.[2] Masfjordtunnelen avløste et smalt og svingete veiparti i Haugsdalen og langs Matrefjorden, og var en betydelig innkorting av veien. Tunnelen kostet den gangen 116 millioner kroner. Tunneltaket ble dekket av plater av PE-skum og tunnelen var en av de første som hadde brannsikring av dette skummet. Strekning fra øvre tunnelåpning til Nipetjørn (3,7 km) ble samtidig utbedret.[3]
Tunnelen stiger fra nær havnivå (nedre åpning 11 moh) til 321 moh. (330 moh ifølge Kartverket), og har en stigning på 8,18 %.[4][5] Den har et langt parti med tre kjørefelt, to kjørefelt i sørgående retning (oppover i tunnelen). Det er ikke tillatt for fotgjengere og syklister å ferdes i Masfjordtunnelen.
Tunnelen ble oppgradert i perioden 2017-2020 med blant annet ny LED-belysning, nye havarinisjer, nye tekniske bygg og nye nødstasjoner (SOS-telefon og brannslukkere). Det er også kameraovervåkning ved havarinisjene som gjør at Vegtrafikksentralen i Bergen får varsel og kan stenge tunnelen enkelt og raskt slik at en unngår mer trafikk i tunnelen.[6][7]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Rødland, Kjartan (1938-) (2000). Tut og køyr!: vegar og vegplanar i Hordaland 1970-2000. Bergen: Alma mater og Statens vegvesen Hordaland. s. 10. ISBN 8241902638.
- ↑ Bergens Tidende, 7. desember 1995, s.25
- ↑ Rødland, Kjartan (2000). Tut og køyr!. Alma mater og Statens vegvesen Hordaland. ISBN 8241902638.
- ↑ Bergens Tidende, 1. april 1995, s.2
- ↑ Kartverket www.norgeskart.no, lest 8. juli 2015.
- ↑ Haakonsen, Anders (30. mars 2017). «Klart for oppgradering av Masfjordtunnelen». Veier24.no (på norsk). Besøkt 5. januar 2023.
- ↑ Hauso, Tale (20. februar 2018). «Nattestenger tunnelar på europavegane i fleire år». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 5. januar 2023.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Bergens Tidende: Brannstyrken samlet sauer
- Strilen: Røykdykkarutstyret ingen får bruka
- NRKs fylkesleksikon for Sogn og Fjordane: E 39 mellom Sogn og Bergen
- The World's Longest Tunnel Page