Stavangerhumanistene: Forskjell mellom sideversjoner
La til info og ref. |
m Én sideversjon ble importert |
||
(Ingen forskjell)
| |||
Siste sideversjon per 25. apr. 2026 kl. 05:33
Stavangerhumanistene er betegnelsen på en krets skriveføre og historieinteresserte menn i renessansens Stavanger som var toneangivende innen utviklingen av kunnskap i dette området av Norge.[1] De norske humanistene på 1500- og 1600-tallet fattet interesse for de flere hundre år gamle norrøne sagaene som nær var gått i glemmeboken, deriblant kongesagaene, som kilde til historisk kunnskap. De la derfor et stort arbeid i å oversette eller gjenfortelle de norrøne tekstene som fortsatt eksisterte – til latin, som i flere hundre år hadde vært skriftspråket blant geistlige og andre universitetsutdannede menn, eller til dansk, som på 1500-tallet var blitt utbredt som skriftspråk blant nordmenn i personalunionen Danmark-Norge.
Stavanger katedralskole var navet for utdanning og skrivekyndighet i Stavanger.[1] Prestesønnen Peder Claussøn Friis (1545–1614) regnes som sentral i disse sirklene; han overtok sin fars presteembete i Audnedal som 21-åring da faren døde, men man regner ikke med at Peder selv hadde universitetsutdannelse eller tilsvarende. Likevel var han en produktiv skribent som befattet seg med både historie, naturhistorie og geografi. Dessuten oversatte han flere av sagaene fra norrønt til datidens dansk-norske skriftmål.[1]
Tilsvarende kunnskapsmiljøer fantes i Oslo og Bergen.
Se også
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 «Stavangerhumanistene». Ord i tid : norsk litteraturantologi for den vidaregåande skolen. 2 : Tekster fram til år 1900 Studiebok. Oslo: Samlaget. 1982. s. 70. ISBN 8252120636.