Hvitting: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m r2.5.2) (robot legger til: ru:Мерланг
m 67 sideversjoner ble importert
 
(29 mellomliggende versjoner av 23 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Taksoboks  
{{Taksoboks
| navn=Hvitting
| bilde=Vitling, Iduns kokbok.jpg  
| bilde=Vitling, Iduns kokbok.jpg  
| bildetekst=  
| bildetekst=  
| norsknavn=hvitting, <br />kviting ([[Nynorsk|nn.]]), <br />bleike  
| norsknavn=hvitting<ref name="adb_taxon_42802" /><br />(bleike)| vitenskapsnavn=''Merlangius merlangus''  
| vitenskapsnavn=''Merlangius merlangus''  
| autor= [[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autor=[[Linnaeus]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1758|1758]]
| autorår=[[1758]]
| regnum = [[Dyr]]
| overgrupper=[[torskefamilien]], <br />[[torskefisker]], <br />[[strålefinnede fisker]]}}
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
{{Taksoboks-art  
| classis = [[Beinfisker]]
| ordo = [[Torskefisker]]
| familia = [[torskefamilien]]
}}
{{Taksoboks-art
| utbredelse=Nord-[[Atlanterhavet|Atlanteren]], nord i [[Middelhavet]], vest i [[Østersjøen]] og i [[Svartehavet]]  
| utbredelse=Nord-[[Atlanterhavet|Atlanteren]], nord i [[Middelhavet]], vest i [[Østersjøen]] og i [[Svartehavet]]  
| habitat=[[hav]]
| habitat=[[hav]]
}}
}}


'''Hvitting''' ('''bleike'''), (''Merlangius merlangus''),  eller (på nynorsk) '''kviting''' (av ''hvit'') er en fisk i [[torskefamilien]].
'''Hvitting''' (''Merlangius merlangus'') er en fisk i [[torskefamilien]].


== Beskrivelse ==
== Beskrivelse ==
Hvittingen kan bli inntil 70&nbsp;cm lang og 3&nbsp;kg, men vanligvis ikke lenger enn 50&nbsp;cm. Den er sølvgrå i fargen, mørkere på ryggen og lys på buken. Kun unge individer har en liten skjeggtråd. Munnen er overbitt.
Hvittingen kan bli inntil 70&nbsp;cm lang og 3&nbsp;kg, men vanligvis ikke lenger enn 50&nbsp;cm. Den er sølvgrå i fargen, mørkere på ryggen og lys på buken. Kun unge individer har en liten skjeggtråd. Munnen er overbitt.
[[sidelinjeorgan|Sidelinjen]] gjør en svak bue over [[brystfinne]]ne, som har en svart flekk ved roten. De tre [[ryggfinne]]ne og to [[gattfinne]]ne har kun  [[fiskens anatomi#piggstråler og bløtstråler|bløtstråler]]. Den første ryggfinnen har 12 - 15 bløtstråler, den andre har 18 - 25, og den tredje har 19 - 22. Den første gattfinnen har 30 - 35 bløtstråler og den andre har 21 - 23.
[[sidelinjeorgan|Sidelinjen]] gjør en svak bue over [[brystfinne]]ne, som har en svart flekk ved roten. De tre [[ryggfinne]]ne og to [[gattfinne]]ne har kun  [[fiskens anatomi#piggstråler og bløtstråler|bløtstråler]]. Den første ryggfinnen har 12 15 bløtstråler, den andre har 18 25, og den tredje har 19 22. Den første gattfinnen har 30 35 bløtstråler og den andre har 21 23.


== Utbredelse og habitat ==
== Utbredelse og habitat ==
Hvittingen har sin største utbredelse i nordøstlige deler av [[Atlanterhavet]], fra [[Gibraltar]] og nordover til [[Island]] og [[Barentshavet]]. Finnes også i [[Svartehavet]], [[Middelhavet]] og vestlige deler av [[Østersjøen]]. I [[Norge]] finnes hvittingen langs hele kysten, men mest vanlig sør for [[Stadt]].
Hvittingen har sin største utbredelse i nordøstlige deler av [[Atlanterhavet]], fra [[Gibraltar]] og nordover til [[Island]] og [[Barentshavet]]. Finnes også i [[Svartehavet]], [[Middelhavet]] og vestlige deler av [[Østersjøen]]. I [[Norge]] finnes hvittingen langs hele kysten, men mest vanlig sør for [[Stad]].<ref name="adb_taxon_42802" />


Hvittingen opptrer fra 10 - 200&nbsp;m, ofte på mudder- og sandbunn.
Hvittingen opptrer fra 10 200&nbsp;m, ofte på mudder- og sandbunn.


== Adferd ==
== Adferd ==
Linje 28: Linje 31:
Unge hvittinger finnes helt inne ved land, mens de voksne og store individene oppholder seg i litt større avstand til kysten og på større dyp. De kan vandre over store områder, men lite er kjent om vandringsmønstrene.<br />
Unge hvittinger finnes helt inne ved land, mens de voksne og store individene oppholder seg i litt større avstand til kysten og på større dyp. De kan vandre over store områder, men lite er kjent om vandringsmønstrene.<br />
Hovedføden er [[krepsdyr]] og annen fisk som [[sild]].
Hovedføden er [[krepsdyr]] og annen fisk som [[sild]].
I [[gyte|gytetiden]], fra januar til juli, samles hvittingene i store stimer. Både eggene og [[yngel]]en er [[pelagisk]]. Når yngelen blir omtrent 10&nbsp;mm søker den ofte beskyttelse mellom [[nesletråd]]ene til [[brennmanet]]er. Når den blir 50 - 100&nbsp;mm lang søker den mot bunnen.
I [[gyte]]tiden, fra januar til juli, samles hvittingene i store stimer. Både eggene og [[yngel]]en er [[pelagisk]]. Når yngelen blir omtrent 10&nbsp;mm søker den ofte beskyttelse mellom [[nesletråd]]ene til [[brennmanet]]er. Når den blir 50 100&nbsp;mm lang søker den mot bunnen.


== Økonomisk betydning ==
== Økonomisk betydning ==
Hvittingen er en svært god matfisk og det foregår et kommersielt fiske etter den med [[trål]] og [[snurrevad]].
Hvittingen er en svært god matfisk og det foregår et kommersielt fiske etter den med [[trål]] og [[snurrevad]].
== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_42802">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/navn/42802
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2020-08-03
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2020-08-03
}}</ref>
</references>


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
* [http://www.fishbase.org/Summary/SpeciesSummary.php?ID=29 Fishbase om ''Merlangius merlangus''] Besøkt 16. september 2007
* {{Artslenker}}
* {{FishBase-art|29|''Merlangius merlangus'' (Linnaeus, 1758) Whiting}}


== Litteratur ==
== Litteratur ==
*{{Kilde bok
* {{Kilde bok
| forfatter= Frank Emil Moen
| forfatter= Frank Emil Moen
| utgivelsesår= 2003
| utgivelsesår= 2003
Linje 46: Linje 61:
| isbn=82-90823-54-1
| isbn=82-90823-54-1
}}
}}
*{{Kilde bok
* {{Kilde bok
| forfatter=Per Pethon
| forfatter=Per Pethon
| utgivelsesår=2005
| utgivelsesår=2005
Linje 56: Linje 71:


* Torsvik, Mortensen, Nedreaas (red.) Fiskeribiologi ISBN 82-529-1720-8
* Torsvik, Mortensen, Nedreaas (red.) Fiskeribiologi ISBN 82-529-1720-8


<!--{{Commons2|Merlangius merlangus}}-->
<!--{{Commons2|Merlangius merlangus}}-->
{{Autoritetsdata}}


[[Kategori:Torskefamilien]]
[[Kategori:Torskefamilien]]
 
[[Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1758]]
[[br:Merlank]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[da:Hvilling]]
[[Kategori:Fisk i Middelhavet]]
[[de:Wittling]]
[[en:Merlangius merlangus]]
[[es:Merlangius merlangus]]
[[eo:Merlango]]
[[fr:Merlan]]
[[ga:Faoitín]]
[[gd:Cuiteag]]
[[io:Merlano]]
[[is:Lýsa]]
[[it:Merlangius merlangus]]
[[ht:Melan]]
[[nl:Wijting]]
[[nap:Babbiluscio]]
[[pcd:Mérlin]]
[[pl:Witlinek]]
[[ru:Мерланг]]
[[sl:Mol (morska riba)]]
[[fi:Valkoturska]]
[[sv:Vitling]]
[[tr:Mezgit]]
[[uk:Мерланг]]
[[zh:牙鱈]]

Siste sideversjon per 22. apr. 2026 kl. 01:41

Hvitting
Nomenklatur
Merlangius merlangus
Linnaeus, 1758
Populærnavn
hvitting[1]
(bleike)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlasseBeinfisker
OrdenTorskefisker
Familietorskefamilien
Økologi
Habitat: hav
Utbredelse: Nord-Atlanteren, nord i Middelhavet, vest i Østersjøen og i Svartehavet

Hvitting (Merlangius merlangus) er en fisk i torskefamilien.

Beskrivelse

Hvittingen kan bli inntil 70 cm lang og 3 kg, men vanligvis ikke lenger enn 50 cm. Den er sølvgrå i fargen, mørkere på ryggen og lys på buken. Kun unge individer har en liten skjeggtråd. Munnen er overbitt. Sidelinjen gjør en svak bue over brystfinnene, som har en svart flekk ved roten. De tre ryggfinnene og to gattfinnene har kun bløtstråler. Den første ryggfinnen har 12 – 15 bløtstråler, den andre har 18 – 25, og den tredje har 19 – 22. Den første gattfinnen har 30 – 35 bløtstråler og den andre har 21 – 23.

Utbredelse og habitat

Hvittingen har sin største utbredelse i nordøstlige deler av Atlanterhavet, fra Gibraltar og nordover til Island og Barentshavet. Finnes også i Svartehavet, Middelhavet og vestlige deler av Østersjøen. I Norge finnes hvittingen langs hele kysten, men mest vanlig sør for Stad.[1]

Hvittingen opptrer fra 10 – 200 m, ofte på mudder- og sandbunn.

Adferd

Hvittingen er bentopelagisk, men tilbringer mest tid som bunnfisk. Unge hvittinger finnes helt inne ved land, mens de voksne og store individene oppholder seg i litt større avstand til kysten og på større dyp. De kan vandre over store områder, men lite er kjent om vandringsmønstrene.
Hovedføden er krepsdyr og annen fisk som sild. I gytetiden, fra januar til juli, samles hvittingene i store stimer. Både eggene og yngelen er pelagisk. Når yngelen blir omtrent 10 mm søker den ofte beskyttelse mellom nesletrådene til brennmaneter. Når den blir 50 – 100 mm lang søker den mot bunnen.

Økonomisk betydning

Hvittingen er en svært god matfisk og det foregår et kommersielt fiske etter den med trål og snurrevad.

Referanser

  1. 1,0 1,1 «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 3. august 2020. Besøkt 3. august 2020. 

Eksterne lenker

Litteratur

  • Frank Emil Moen (2003). Dyreliv i havet - Nordeuropeisk marin fauna (3 utg.). Kristiansund: KOM Forlag. ISBN 82-90823-54-1. 
  • Per Pethon (2005). Aschehougs store fiskebok (5 utg.). Oslo. ISBN 82-03-23247-7. 
  • Torsvik, Mortensen, Nedreaas (red.) Fiskeribiologi ISBN 82-529-1720-8
Autoritetsdata