Katastrofer og store ulykker i Norge: Forskjell mellom sideversjoner

Siste sideversjon per 29. jul. 2025 kl. 16:18

Katastrofer og store ulykker i Norge er en oversikt over kjente katastrofer og store ulykker som har funnet sted i Norge, på norsk territorium eller på norske skip, samt en del ulykker utenlands der mange nordmenn har omkommet. Vi er klar over at oversiktene og tabellverket inneholder langt mer enn hva som dekkes av begrepet katastrofer, så som pandemier, krigshandlinger og forlis, men velger å lage én oversikt i stedet for å splitte opp i undergrupperinger.

Hva som er inkludert[rediger | rediger kilde]

I listen under er det tatt med :

Ulykker og katastrofer der minst 15 personer har mistet livet.
Sykdom og epidemier på det som idag er norsk territorium.
Ulykker på norsk territorium, inklusive Svalbard.
Ulykker i forbindelse med oljeleting og/eller tilbringertjeneste på norsk sokkel (vesentlig Nordsjøen).
Ulykker/forlis skjedd innenfor norsk territorialfarvann, uansett om nordmenn er direkte berørt.
Ulykker/forlis på norske skip uavhengig av hvor i verden forlis har skjedd.
Flyulykker der et vesentlig antall nordmenn er omkommet (normalt minst 15).

Det er nokså tilfeldig hvilke enkelthendelser fra krigshandlingene 1940–1945 som tatt med i listen. Senkningen av norske handelsskip i Atlanterhavet, i sjøslag eller ved frittstående torpederinger, og diverse konfrontasjoner og aksjoner på norsk jord, kan alle fortjene en plass i listen.

Selv om enkelte katastrofer kan pågå over mange år tar vi i denne oversikten primært med enkelthendelser som er utløst av en særskilt årsak, og som normalt er avgrenset i tid til maksimalt ca. 1–2 år.

Liste over norske katastrofer[rediger | rediger kilde]

Navn	Sted	Hendelse	. År / Dato .	Antall omkomne	Kommentarer
Storeggaraset	xNO Atlanterhavet, Norskehavet utenfor Vestfjorden og Midt-Norge	undersjøisk skred og tsunami	-6099-01-016100 f.Kr.		Største kjente naturkatastrofe i dette område^[1]^[2], ca. år 6100 fvt.., ukjent antall omkomne, estimater fra «noen hundre» til «trolig flere tusener».
Gauldalsraset	TL Sør-Trøndelag, Gauldalen	skred og oversvømmelse	1345-09-01september 1345	500	Antatt å være den største naturkatastrofen som har inntruffet i Norge.^[3]
Svartedauden	1NO Norge, i alle nåværende fylker	pandemi, pest	1349-01-011349–1351	300 000	Minst 300 000 døde i Norge, kanskje så mange som 75 millioner døde totalt.
Orkanen på Stadhavet	VL Sogn og Fjordane, Stadhavet	orkan	1594-01-011594	300	Minst 15 fraktefartøyer med full besetning.^[4] Tapstallet svært usikkert.
Slaget ved Kringen og Massakren ved Skottelåven	IN Oppland, Kvam i Gudbrandsdalen	felttog/krigshandling	1612-09-01september 1612	600	Sinclairs felttog, og etterfølgende massakre på de tilfangetatte skottene, inntil 600 drepte. Sannsynlig dato: 26. august^jul./ 5. september 1612^greg.
Den første gjæslingulykken	TL Nord-Trøndelag, Folda	forlis	1625-02-2323. februar 1625	210	Voldsomt uvær.^[5]
Leirraset på Bakklandet	TL Sør-Trøndelag, Bakklandet i Trondheim	leirskred	1625-07-01juli 1625	20
Pesten på Østlandet	VI Østlandet, Christiania og omland	pandemi, pest	1654-01-011654	2 000+	Antall ofre usikkert, men trolig over 2 000 døde. En NRK Podkast fra 2021 forteller at Christiania den gang hadde mindre enn 4 000 innbyggere, og over 1 500 døde bare i byen. Se også lokalhistoriewiki.
Snøskredene på Nordvestlandet 1679	MR Møre og Romsdal, særlig i Ørsta og Norddal, også i Nordfjord	snøskred	1679-02-1616. februar 1679	140	«Ulykkesnatten» eller «Det store skadeåret». Mange skred, av de største var Valset (27 døde) og Skylstad (28 døde) i Ørsta. 6. februar etter gammel kalender.^[6]
Leirraset på Borregaard	VI Østfold, Borregaard i Sarpsborg	leirskred	1702-02-01februar 1702	15	Raset var nær ved å åpne nytt løp for Glomma vest for Sarpefossen.
Angrepet på Fredrikshald	VI Østfold, Halden, Fredriksten	Krigshandling	1716-07-044. juli 1716	580	Karl XII's felttog - Ca. 500 svenske soldater, 84 norske, og noen sivile
Armfeldt-retretten i Tydalsfjella	TL Sør-Trøndelag, Tydal, Tydalsfjella	snøstorm	1718-12-01desember 1718	3 800	Anslagsvis 3 800 svenske soldater omkom av frost og utmattelse.
Stormen ved Senja 1726	TF Troms, Torskeråsa i Torskefjorden	forlis	1726-03-033. mars 1726	90	90 fiskere i 25 båter druknet i uvær utenfor Gryllefjord.^[7]
Fjellskredet i Skafjellet i Stranda	MR Møre og Romsdal, Skafjellet, Stranda	fjellskred, tsunami	1731-01-01januar 1731	17
Skredet i Oldedalen 1733	VL Sogn og Fjordane, Olden	snøskred og fjellskred	1733-01-011733	30	Usikkert anslag, kilder gir forskjellige tall.
Snøraset i Storlidalen i Oppdal	TL Sør-Trøndelag, Oppdal	snøskred	1737-01-011737	18
Forliset på Træla	TV Vestfold, Tønsberg	forlis	1750-03-011. mars 1750	15	En båt med 15 mennesker forliste i sterk storm på vei hjem fra kirken.^[8]
Snøraset i Ørsta	MR Møre og Romsdal, Ørsta	snøskred	1755-01-011755	17
Tjelle-skredet	MR Møre og Romsdal, Langfjorden	fjellskred	1756-02-2222. februar 1756	32
Leirras-ulykken i Rissa	TL Sør-Trøndelag, Rissa	leirskred	1760-03-01mars 1760	17
Stormen på Stadhavet 1763	VL Sogn og Fjordane, Stadhavet	forlis	1763	15+	I 1763 forteller Alb. Dass at 14 nordlands-jekter forliste, og mellom 15 og 20 mennesker omkom.^[9]
Leirraset i Skjea i Sørum	VI Akershus, Sørum	leirskred	1768-04-1515. april 1768	16	^[10]
Snøraset i Hjørundfjord	MR Møre og Romsdal, Ørsta, Hjørundfjord	snøskred	1770-01-011. januar 1770	27	27 døde, medregnet «et brudefølge».
Flodbølgen i Ulvik	VL Hordaland, Ulvik	fjellskred og flodbølge	1780-01-011780	15	Ubekreftet antall omkomne, et helt brudefølge i fem båter
Storofsen	IN Hedmark, i Glommas og Gudbrandsdalslågens nedbørfelt	leirskred og flom	1789-07-2020. juli 1789	68	Minst 80 jord- og leirskred bare i Gudbrandsdalen Påfølgende uår som følge av ødelagte jordbruksarealer medførte at mange så seg nødt til å flytte til Indre Troms
Dambruddene i Kobberdammen og Theisendammen	TL Trøndelag, Trondheim	dambrudd	1791-05-2727. mai 1791	22	Kraftig nedbør forårsaket et demningbrudd som også førte til brudd i et lavereliggende magasin.
Storm i Vesterålen	NL Troms og Nordland, Vesterålen	forlis	1802-03-055. mars 1802	26	minst 26 omkomne
Steinraset i Arnafjorden i Sogn	VL Sogn og Fjordane, Arnafjorden i Vik	fjellskred	1811-12-022. desember 1811	45	VG omtalte dette som snøskred med 43 omkomne^[11]
Tillerraset	TL Sør-Trøndelag, Nidelven, Trondheim	leirskred	1816-03-077. mars 1816	15
"Storskaden" på Andenes	NL Nordland, Andenes	forlis	1821-02-066. februar 1821	30	30 fiskere i flere mindre båter omkom i storm nord av Andenes ^[12]
Den gale mandagen	VL Vestlandet	orkan	1822-03-1111. mars 1822	300	Rundt 300 anslått døde, minst 150 registrert i kirkebøkene
Brannen i Grue kirke	IN Hedmark, Grue i Solør	brann	1822-05-2626. mai 1822	116
Kolerautbruddet i Kristiania 1833	VI Østlandet, landet langs Oslofjorden	pandemi	1833-01-011833–1834	817	Ett av flere kolerautbrudd, se eget avsnitt under.
Snøraset på Sæter i Nibbedalen i Sunnylven	MR Møre og Romsdal, Sunnylven, Nibbedalen	snøskred	1846-01-011846	18
Kolerautbruddet i Bergen 1848	VL Vestlandet	pandemi	1848-01-011848–1850	1 350	Ett av flere kolerautbrudd, se eget avsnitt under.
Lofot-stormen 1849	NL Nordland, Lofoten	forlis	1849-02-1111. februar 1849	500	Usikkert tapstall, se diskusjonssiden
Kolerautbruddet i Kristiania 1853	Oslo, Kristiania	pandemi	1853-01-011853–1854	1 421	Ett av flere kolerautbrudd, se eget avsnitt under.
Kolerautbruddene på Østlandet fra 1853	VI Østlandet, landet langs Oslofjorden	pandemi	1853-01-011853–1857	400	Flere kolerautbrudd, se eget avsnitt under. Usikre tall.
Snøskredene i indre Møre og Romsdal^[13]	MR Møre og Romsdal	snøskred	1858-01-011858	20	Snøskred 12. og 13. april 1858 på Stranda, i Øksendalen, Romsdalen og Sykkylven.
Snøraset i Luster^[11]	VL Sogn og Fjordane, Luster	snøskred	1860-01-011860	18
Snørasene på Nordvestlandet	MR Møre og Romsdal	snøskred	1868-01-011868	129	Flere skred over fire fylker (Tall bør fordeles på M&R, ST, NT og NL). Skredet på Oppdal er skilt ut under.
Snøskredet på Oppdal^[14]	TL Sør-Trøndelag	snøskred	1868-02-01februar 1868	32	11. og 12. februar på gardene Klethammer, Emang og plassen Emangsmorken.
Lofot-stormen 1868	NL Nordland, Lofoten	forlis	1868-03-3131. mars 1868	96
Tragedien i Svenskhuset^[15]	SV Svalbard, Isfjorden	blyforgiftning	1872-01-011872	17	17 overvintrende fangstfolk døde av blyforgiftning vinteren 1872–1873.
Snørasene i indre Sogn 1873	VL Sogn og Fjordane	snøskred	1873-12-01desember 1873	21	Ekstremvær førte til fem skred over flere kommuner (samlet omkom 21 personer over to døgn)
Storm i Lofoten og Vesterålen	NL Nordland, Lofoten og Vesterålen	forlis	1893-01-2525. januar 1893	130	Ca. 130 omkomne, inkluderer omkomne i Troms. 26 omkomne bare fra Skogsøya i Øksnes.
Leirraset i Verdal	TL Nord-Trøndelag, Verdal	leirskred	1893-05-1919. mai 1893	116
Røværulykken	RO Rogaland, Røvær ved Haugesund	forlis	1899-10-1313. oktober 1899	30
Titran-ulykken	TL Sør-Trøndelag, Frøya	forlis	1899-10-1414. oktober 1899	140	Om lag 140 omkomne
Sandsundværulykken	NL Nordland, Sandsundvær i Herøy	orkan og springflo	1901-01-2222. januar 1901	34
DS «Norge»s forlis ved Rockall	xNO Atlanterhavet ved Rockall	forlis	1904-06-2828. juni 1904	225	Totalt omkom 620, hvorav 225 norske^[16]
Rasulykken i Loen 1905	VL Sogn og Fjordane, Loen	fjellskred, tsunami	1905-01-1515. januar 1905	61
Den andre gjæslingulykken	TL Nord-Trøndelag, Folda	forlis	1906-03-022. mars 1906	25
Snøskredet på Steine i Vestvågøy	NL Nordland, Vestvågøy nær Stamsund	snøskred	1906-03-088. mars 1906	19	En annen kilde hevder at 20 omkom
«DS Malmberget»	NL Nordland, Norskehavet nord for Myken	forlis	1913-11-2828. november 1913	43	Malmskip med norsk og svensk mannskap forliste i sterk storm. Vraket først gjenfunnet i 2021.
Spanskesyken	1NO Norge, alle fylker	pandemi	1917-01-011917–1920	15 000	Usikkert anslag over døde, tallet 7 308 ofte brukt som «dokumentert antall».
Kollisjon DS «Haakon Jarl» og DS «Kong Harald»	NL Nordland, Landegode	skipskollisjon	1924-06-1717. juni 1924	17
DS «Haakon VII»s forlis	VL Sogn og Fjordane, Stavenes i Askvoll	forlis	1929-10-066. oktober 1929	18
Tafjord-ulykken	MR Møre og Romsdal, Tafjord i Norddal	fjellskred, tsunami	1934-04-077. april 1934	40
Rasulykken i Loen i 1936	VL Sogn og Fjordane, Loen	fjellskred, tsunami	1936-09-1313. september 1936	74
Brannen i Hegdehaugsveien 32 i Oslo	Oslo	brann	1938-11-066. november 1938	29
Senkingen av Blücher	VI Akershus, Frogn, Drøbaksundet	Krigshandling, torpedering av tysk invasjonsflåte	1940-04-099. april 1940	830	Usikkert anslag over døde
Hommelvik-ulykken	TL Sør-Trøndelag, Trondheim, Hommelvik	jernbaneulykke	1940-11-1919. november 1940	22
Hurtigruteforliset til DS «Richard With»	TF Finnmark, ved Rolvsøya i Måsøy	Krigshandling, engelsk torpedering	1941-09-1313. september 1941	99	Første anslag over omkomne var høyere pga. manglende passasjerlister.^[17]^[18]
Palatia-katastrofen	AG Vest-Agder utenfor Lindesnes, Lindesnes kommune	Krigshandling, alliert torpedering	1942-10-2121. oktober 1942	986	Tysk fangetransport, torpedert av britiske fly. Av 986 omkomne var 915 russiske krigsfanger.
DS «Sanct Svithun»	VL Sogn og Fjordane utenfor Stadtlandet, Selje kommune	Krigshandling, alliert feilbombing	1943-09-3030. september 1943	47	Bombet av britiske fly etter melding om store tyske troppetransporter, men de fleste av disse hadde gått i land i Ålesund
Filipstad-ulykken	Oslo	ammunisjonseksplosjon og brann	1943-12-1919. desember 1943	120	Tilsammen 45 nordmenn (deriblant fem brannmenn) og omkring 75 tyskere ble drept.
DS «Irma» og DS «Henry»	MR Møre og Romsdal utenfor Averøya	Krigshandling, alliert torpedering	1944-02-1313. februar 1944	65	61 personer fra DS «Irma» og 4 fra DS «Henry» mistet livet i alliert feiltorpedering
Senkingen av DF «Hydro»	TV Telemark, Tinnsjø, Notodden	sabotasje	1944-02-2020. februar 1944	18	14 nordmenn og fire tyske soldater, se også Tungtvannsaksjonen#Tinnsjøaksjonen
Breifoss-ulykken	VI Buskerud, Hol i Hallingdal	jernbaneulykke	1944-02-2828. februar 1944	25	Minst 25 omkomne
Eksplosjonen på Vågen	VL Bergen (nå Vestland)	ammunisjonseksplosjon og bybrann	1944-04-2020. april 1944	162	Usikkert tall, ulike kilder oppgir 158-169 omkomne. Se Bybranner i Bergen
Bombingen av Laksevåg	VL Bergen (nå Vestland)	Bombeeksplosjoner, alliert feilbombing	1944-10-044. oktober 1944	193	Alliert bombing av tysk militært mål drepte også 193 norske sivile
Bombingen på Nøstet	VL Bergen (nå Vestland)	Bombeeksplosjon og bybrann	1944-10-2929. oktober 1944	42	Se Bybranner i Bergen
Tirpitz	TF Troms Håkøya ved Tromsø	Krigshandling, bombing, forlis	1944-11-1212. november 1944	916	Tysk mannskap
Rigel-katastrofen	NL Nordland, Sør for Sandnessjøen	Krigshandling, bombing av tysk konvoi	1944-11-2727. november 1944	2 578	Mest russiske, polske og serbiske krigsfanger, men også sju nordmenn.
Bombingen av Victoria terrasse	Oslo	Krigshandling, bombing av tysk Gestapohovedkvarter på Victoria terrasse	1944-12-3131. desember 1944	106	Totalt 106 mennesker døde i angrepet. 79 sivile nordmenn og 27 tyskere. De fleste døde i en trikk som ble truffet i Drammensveien. Flere bygårder ble rammet, mens målet fikk nesten ikke skader.^[19]^[20]
Jørstad elv-sabotasjen	TL Nord-Trøndelag, Jørstad ved Snåsa	jernbaneulykke	1945-01-1313. januar 1945	81	78 tyskere og to nordmenn omkom i ulykken. I tillegg døde en person under oppryddingsarbeidet.
Bombingen av Vallø	TV Vestfold, Tønsberg	Krigshandling, alliert bombing	1945-04-2525. april 1945	53	53 nordmenn og et ukjent antall tyske soldater og russiske krigsfanger ble drept^[21]
Voksenkoll-ulykken	Oslo, Voksenkollen	flyulykke	1945-12-1818. desember 1945	17
«Brattegga»-forliset	NL Nordland, utenfor Laukvik i Vågan	forlis	1946-03-3030. mars 1946	14
Kvitbjørn-ulykken	NL Nordland, Lødingsfjellet	flyulykke	1947-08-2828. august 1947	35
Skoghaug-forliset	xNO Nordsjøen, utenfor Nederland	forlis	1947-12-2424. desember 1947	24
Dunderlandsdal-ulykken	NL Nordland, Dunderlandsdalen	bussulykke	1948-07-055. juli 1948	16
Kings Bay-ulykken 1948	SV Svalbard, Ny-Ålesund	gruveulykke	1948-09-1414. september 1948	15	(se samleoversikt)
Bukken Bruse-ulykken	TL Sør-Trøndelag, Hommelvika ved Trondheim	flyulykke	1948-10-022. oktober 1948	19
Hurum-ulykken	VI Buskerud, Hurum	flyulykke	1949-11-2020. november 1949	34
MS «Bess»' forlis	xNO Nordsjøen vest av Danmark	forlis	1951-08-1313. august 1951	30
Ulykkene i Vestisen	xNO Atlanterhavet, Vestisen ved Grønland	forlis	1952-04-055. april 1952	78	78 druknede fra 5 fangstskuter
Kings Bay-ulykken 1953	SV Svalbard, Ny-Ålesund	gruveulykke	1953-03-1919. mars 1953	19	(se samleoversikt)
«Laforey»-forliset	VL Sogn og Fjordane, Ytterøyane ved Florø	forlis	1954-02-088. februar 1954	21
«Brenning»-forliset	VL Sogn og Fjordane, Stadhavet	forlis	1956-03-011. mars 1956	19	Antatt dato^[22]
Snøskredulykkene i Lofoten og Vesterålen 1956	NL Nordland, Lofoten, Vesterålen	snøskred	1956-03-077. mars 1956	21	Flere enkeltskred
«Pelagia»-forliset	NL Nordland, sør for Skomvær i Røst	forlis	1956-09-1515. september 1956	32	Se omtale i artikkelen Skomvær fyr
Stalheim-brannen	VL Hordaland, Stalheim i Voss nær Gudvangen (SF)	Hotellbrann	1959-06-01juni 1959	25
Holtahei-ulykken	RO Rogaland, Strand kommune	flyulykke	1961-08-099. august 1961	39	34 skolegutter, to lærere og flymannskap på tre, alle engelske.
«Sanct Svithun»-forliset	TL Nord-Trøndelag, Folda	forlis	1962-10-2121. oktober 1962	42
Kings Bay-ulykken 1962	SV Svalbard, Ny-Ålesund	gruveulykke	1962-11-055. november 1962	21
«Høegh Aronde»-forliset	xNO Atlanterhavet, ved Nordvest-Afrika	forlis	1963-03-2121. mars 1963	15
«Etnefjell»-ulykken	xNO Atlanterhavet, Nord-Atlanteren	forlis	1968-10-3131. oktober 1968	30
«Silja»-forliset	xNO Middelhavet, utenfor Toulon, Frankrike	skipskollisjon	1969-07-2525. juli 1969	20	Skipskollisjon, 20 av mannskap på 39 omkom
Grytøya-ulykken	TF Troms, Grytøya nær Harstad	flyulykke	1972-07-1111. juli 1972	17
Asker-ulykken	VI Akershus, Asker	flyulykke	1972-12-2323. desember 1972	40
MS «Anita»s forlis	xNO Atlanterhavet, utenfor kysten av New Jersey	forlis	1973-03-2222. mars 1973	32	Antatt dato
MS «Norse Variant»s forlis	xNO Atlanterhavet, utenfor kysten av New Jersey	forlis	1973-03-2222. mars 1973	29	Eneste om bord som overlevde var Stein Gabrielsen.
«Gaul»-forliset	TF Finnmark, Nordkappbanken	forlis	1974-02-088. februar 1974	36
Tretten-ulykken	IN Oppland, Tretten ved Lillehammer	jernbaneulykke	1975-02-2222. februar 1975	27
MS «Berge Istra»s forlis	xNO Stillehavet nær Filippinene	forlis	1975-12-3030. desember 1975	30	13 norske skipsoffiserer, ellers hovedsakelig spansk mannskap
Nordsjø-ulykken 1978	xNO Nordsjøen	helikopterulykke	1978-06-2626. juni 1978	18
MS «Berge Vanga»s forlis	xNO Atlanterhavet, Sør-Atlanteren	forlis	1979-10-2828. oktober 1979	40	Antatt dato
Alexander L. Kielland-ulykken	xNO Nordsjøen, Ekofisk-feltet	oljeplattform kantring	1980-03-2727. mars 1980	123
Mehamn-ulykken	TF Finnmark, Nordkyn	flyulykke	1982-03-1111. mars 1982	15
Vassdal-ulykken	NL Nordland, Vassdalen (Narvik)	snøskred	1986-03-055. mars 1986	16	Soldater under vinterøvelse
Brannen i Hotel Caledonien	AG Agder, Kristiansand	brann	1986-09-055. september 1986	14
Torghatten-ulykken	NL Nordland, Torghatten	flyulykke	1988-05-066. mai 1988	36
Måbødal-ulykken	VL Hordaland, Måbødalen i Eidfjord kommune	bussulykke	1988-08-1515. august 1988	16	12 svenske skolebarn og 4 voksne
Partnair-ulykken	xNO Nordsjøen, Skagerrak utenfor Hirtshals, Danmark	flyulykke	1989-09-088. september 1989	55	55 omkomne, minst 52 norske statsborgere
«Scandinavian Star»-ulykken	xNO Nordsjøen, Skagerrak	skipsbrann	1990-04-077. april 1990	136	Totalt omkom 158, hvorav 136 norske
Operafjellulykken	SV Svalbard, nær Longyearbyen	flyulykke	1996-08-2929. august 1996	141	Vesentlig russiske og ukrainske, ingen norske
«Leros Strength»s forlis	xNO Nordsjøen, nær Stavanger	forlis	1997-02-088. februar 1997	20	Bulkskip; 20 polske omkomne, ingen norske
Barentsburg-ulykken	SV Svalbard, Barentsburg	gruveulykke	1997-09-1818. september 1997	23	Gruvearbeidere fra Russland, Belarus (Hviterussland), Ukraina m.m.
Sleipner-forliset	VL Hordaland, Sveio, nær Ryvarden fyr	forlis	1999-11-2626. november 1999	16
Åsta-ulykken	IN Hedmark, Åsta ved Rena	jernbaneulykke	2000-01-044. januar 2000	19
MS «Rocknes»	VL Hordaland, Vatlestraumen nær Bergen	forlis	2004-01-1919. januar 2004	18
Terrorangrepet i Norge 2011	Oslo (Regjeringskvartalet) og Buskerud: Utøya i Hole	terrorangrep	2011-07-2222. juli 2011	77	8 drept ved bombingen av regjeringskvartalet, og 69 skutt og drept på Utøya
Norge under koronapandemien	1NO hele landet	pandemi, pågående	2020-01-012020–	3 908	Del av koronapandemien i 2019–2022 Døde pr. 23/8: 3 908 i Norge, nær 19 700 i Sverige, over 1 million i USA, og nærmer 6,5 million internasjonalt. Nyhetsmagasinet The Economist mener det internasjonale dødstallet er betydelig underrapportert, se artikkelen Koronapandemien. I august 2022 er smitten generelt på tilbakegang, men stadig har mer enn 40 land økende smitte, og 10 land har fortsatt økende tendens i dødstallene.

Koleraepidemiene på 1800-tallet[rediger | rediger kilde]

Denne oppstillingen baserer seg på et sammendrag laget av Bjørn Davidsen^[23]:

1833 Kolerautbruddet Kristiania/langs Oslofjorden: 817 døde^[23]
1848–1849 Kolerautbruddet i Bergen: 619 døde^[23]
1849–1850 Øvrige deler av nåv. Hordaland: «over 600 døde»^[23]
1849–1850 Kolerautbruddet i Rogaland: 130 døde^[23]
1850 Nytt kolerautbrudd i Kristiania: 87 døde ^[23]
1853 Enda et utbrudd i Kristiania: (minst) 1421 døde^[23]
1853 Spredning på Østlandet: usikkert antall døde^[23]
1854–1857 Tallrike lokale utbrudd sørover langs Oslofjorden: usikre tall for døde (bl.a. Drammen 21, Tønsberg 47)^[23]
1866 Nye tilfelle langs hele kysten fra svenskegrensen til Mandal: 54 døde^[23]
1873 Siste epidemi på Vestlandet: få døde, dog åtte i Bergen^[23]

Andre sykdommer og epidemier[rediger | rediger kilde]

Gjennom årene har tallrike influensaepidemier jevnlig vært hovedårsak eller medvirkende årsak til mange dødsfall, fordi disse rammer nokså hardt blant dem som allerede har et svekket immunforsvar.

Noen av disse epidemiene har rammet hardere enn andre. Asiasyken i 1957/1958 var en av disse. Hverken fugleinfluensaen (H5N1) i 2005 eller svineinfluensaen i 2009/2010 utviklet seg så ille som beskrevet i de verste scenarioene. Disse hyppige influensaepidemiene er derfor heller ikke tatt med i listene over.

Store bybranner[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over norske bybranner

Gjennom tidene har det forekommet store og omfattende bybranner i Norge. Fra middelalderen er tall på omkomne ikke kjent, men vi kan ikke se bort fra at flere av disse bybrannene kan ha tatt mange liv. Også bybrannen i Bergen i 1702 tok flere menneskers liv, men her er dokumentasjonen like mangelfull. Med unntak for to branner i Bergen under annen verdenskrig, er disse store bybrannene ikke med på listen over.

Sjøfolk under verdenskrigene[rediger | rediger kilde]

Trefninger mellom krigsmaktene tok mange liv både under første og annen verdenskrig. Det gjaldt såvel militære som sivile fartøyer.

For tapene under første verdenskrig finnes en del tall i artikkelen Første verdenskrig til sjøs. Den norske marinen var i svært liten grad påvirket av krigen, tapene gjaldt i langt større grad handelsflåten og kysttrafikken. En del tall finnes hos Statistisk sentralbyrå.^[24]

Under annen verdenskrig fant de største militære tapene sted under slaget om Narvik den 9.april 1940, da panserskipene «Eidsvold» og «Norge» ble senket, noe som sendte over 270 nordmenn i døden. Snart etter ble den norske krigsmarine avvæpnet, eller kom under okkupantenes kontroll. Enkelte fartøyer var likevel operative, og deltok i forsvar av Nortraships konvoifart i Atlanterhavet.

Det var under konvoifarten at de største tapene av sjøfolk fant sted; såvel norske mannskaper som andre allierte. Krigsseilerregisteret har oversikter over omkomne.^[25] Mange nordmenn mistet også livet som deltakere i hjemmeflåten.

Andre katastrofer i utlandet der norske liv har gått tapt[rediger | rediger kilde]

1. desember 1942 ble 346 norske kvinner, barn og eldre gasset i hjel ved ankomst ved interneringsleiren i Auschwitz.^[26] Datoen blir dermed den dagen i moderne historie da flest nordmenn er blitt myrdet. Totalt ble 735 av de norske, deporterte jødene drept i løpet av krigen, de fleste i Auschwitz. Bare 38 av de 773 norske deporterte jødene overlevde.^[27]
Jordskjelvet i Indiahavet den 26. desember 2004 tok livet av ca. 350 000 mennesker. 84 nordmenn omkom; 18. juli 2005 ble den siste omkomne, norske statsborgeren identifisert.
«Titanic»-forliset den 14. april 1912: 1502 omkomne, derav 21 norske.
«Estonia»-ulykken i Østersjøen: passasjerskipet Estonia kantret og sank den 28. september 1994. 852 omkomne, derav seks norske.
Linate-ulykken i Italia: flyulykke den 8. oktober 2001. 118 omkomne, derav tre norske.
Air France-ulykken i Atlanterhavet: flyulykke den 1. juni 2009. 228 omkomne, derav tre norske og en britisk-norsk elleveåring.

Referanser[rediger | rediger kilde]

↑ http://www.dagbladet.no/magasinet/2004/10/19/411793.html
↑ Biørnstad, Lasse (2. desember 2020). «Doggerland kan ha brukt lang tid på å synke i Nordsjøen. Noen områder kan til og med ha overlevd en enorm tsunami.». forskning.no. Besøkt 7. november 2023. «Men hvordan sank dette området i havet? For rundt 8150 år siden skjedde det en stor naturkatastrofe - som startet utenfor Norges vestkyst. | Dette var Storegga-raset, et digert undersjøisk ras som utløste en tsunami som feide over Nordsjøen og mot Storbritannia.»
↑ Jon Solem (3. september 2015). «Norgeshistoriens verste naturkatastrofe». Harvest Magazine. Besøkt 7. november 2023. «Det såkalte Gauldalsraset i 1345 antas å være norgeshistoriens største kjente naturkatastrofe. Som navnet tilsier skjedde det i Gauldalen, i dagens Sør-Trøndelag fylke. Ikke bare forårsaket det enorme ødeleggelser, det hadde også et hendelsesforløp, en dramaturgi, som kunne være hvilken katastrofefilm som helst verdig. Dette til tross er det hele lite kjent, en glemt tragedie, praktisk talt ikke omtalt i noe større historieverk.»
↑ «Ulukker i Selje». NRK.no - Fylkesleksikon. NRK. 6. mars 2001. Besøkt 7. november 2023.
↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. oktober 2021. Besøkt 5. august 2017.
↑ Furseth oppgir 140 omkomne, omkomne også i Nordfjord og på Nordmøre. (Furseth, Astor (2006): Skredulykker i Norge. Tun forlag.)
↑ Arthur Brox: Berg og Torsken bygdebok. Bind 1 - Gardshistoria. Berg og Torsken kommunar, Tromsø 1959 (s. 301, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
↑ «Kirkebøker: Tønsberg kirkebøker, SAKO/A-330/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1688–1760, s. 236-237». media.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 7. november 2023.
↑ «Ulukker i Selje». Allkunne (på norsk). Besøkt 2. november 2018.
↑ «28 mennesker har mistet livet i ras». Romerikes Blad (på norsk). 17. mars 2009. Besøkt 7. november 2023.
↑ ^11,0 ^11,1 «Norges største ras-ulykker». VG. 6. mars 1986. s. 10.
↑ heitmoller (5. februar 2021). «Storskaden på Andenes 6. februar 1821 – Dødsliste». Odd sin Blogg. Besøkt 7. november 2023.
↑ Romsdal Sogelag, Årskrift 1975.
↑ https://www.auraavis.no/nyheter/tragedien-i-kleivgardan/s/1-37-3312079
↑ Arctic mystery resolved after 135 years Aftenposten.no
↑ Bjørn Davidsen (17. april 2001). «De møtte døden på St. Helen - en beretning om dampskipet "Norge"s forlis ved Rockall 28. juni 1904 (arkivert kopi)». Foreningen for Døvblinde. Arkivert fra originalen 22. juli 2005. Besøkt 1. juli 2005.
↑ DS «Richard With»s forlis 1941 fra Hurtigruta v/arkivverket Arkivert 29. juni 2015 hos Wayback Machine.
↑ DS «Richard With»s forlis 1941, priv. historikkside Arkivert 14. juli 2015 hos Wayback Machine.
↑ http://www.nrk.no/programmer/tv/brennpunkt/1.8037580
↑ NRK - Et glemt dødsfall
↑ «Bombingen av Vallø». Besøkt 4. april 2022.
↑ Datoen 1. mars 1956 er bekreftet av Kjell Arvid Stølen, Nettansvarleg for Fylkesleksikonet (NRK Sogn og Fjordane).
↑ ^23,00 ^23,01 ^23,02 ^23,03 ^23,04 ^23,05 ^23,06 ^23,07 ^23,08 ^23,09 ^23,10 Bjørn Davidsen (13. februar 2001). «Da koleraen herjet i Norge (arkivert)». web.archive.org. Foreningen Norges døvblinde. Arkivert fra originalen 14. januar 2010. Besøkt 7. november 2023.
↑ SSB's årbok: Tap under første verdenskrig
↑ Krigsseilerregisterets oversikt over tap av sjøfolk under annen verdenskrig
↑ «Auschwitz II Birkenau». www.aktive-fredsreiser.no. Besøkt 3. desember 2022.
↑ Bjarte Bruland (30. november 2015). «Deportasjonen av de norske jødene». Universitetet i Oslo. Besøkt 7. november 2023.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata

[1] ttp://www.dagbladet.no/magasinet/2004/10/19/411793.html

[2] Biørnstad, Lasse (2. desember 2020). «Doggerland kan ha brukt lang tid på å synke i Nordsjøen. Noen områder kan til og med ha overlevd en enorm tsunami.». forskning.no. Besøkt 7. november 2023. «Men hvordan sank dette området i havet? For rundt 8150 år siden skjedde det en stor naturkatastrofe - som startet utenfor Norges vestkyst. | Dette var Storegga-raset, et digert undersjøisk ras som utløste en tsunami som feide over Nordsjøen og mot Storbritannia.»

[3] Jon Solem (3. september 2015). «Norgeshistoriens verste naturkatastrofe». Harvest Magazine. Besøkt 7. november 2023. «Det såkalte Gauldalsraset i 1345 antas å være norgeshistoriens største kjente naturkatastrofe. Som navnet tilsier skjedde det i Gauldalen, i dagens Sør-Trøndelag fylke. Ikke bare forårsaket det enorme ødeleggelser, det hadde også et hendelsesforløp, en dramaturgi, som kunne være hvilken katastrofefilm som helst verdig. Dette til tross er det hele lite kjent, en glemt tragedie, praktisk talt ikke omtalt i noe større historieverk.»

[4] «Ulukker i Selje». NRK.no - Fylkesleksikon. NRK. 6. mars 2001. Besøkt 7. november 2023.

[5] «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. oktober 2021. Besøkt 5. august 2017.

[6] Furseth oppgir 140 omkomne, omkomne også i Nordfjord og på Nordmøre. (Furseth, Astor (2006): Skredulykker i Norge. Tun forlag.)

[7] Arthur Brox: Berg og Torsken bygdebok. Bind 1 - Gardshistoria. Berg og Torsken kommunar, Tromsø 1959 (s. 301, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)

[8] «Kirkebøker: Tønsberg kirkebøker, SAKO/A-330/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1688–1760, s. 236-237». media.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 7. november 2023.

[9] «Ulukker i Selje». Allkunne (på norsk). Besøkt 2. november 2018.

[10] «28 mennesker har mistet livet i ras». Romerikes Blad (på norsk). 17. mars 2009. Besøkt 7. november 2023.

[:0-11] 11,0 ^11,1 «Norges største ras-ulykker». VG. 6. mars 1986. s. 10.

[12] tmoller (5. februar 2021). «Storskaden på Andenes 6. februar 1821 – Dødsliste». Odd sin Blogg. Besøkt 7. november 2023.

[13] Romsdal Sogelag, Årskrift 1975.

[14] ttps://www.auraavis.no/nyheter/tragedien-i-kleivgardan/s/1-37-3312079

[15] Arctic mystery resolved after 135 years Aftenposten.no

[16] Bjørn Davidsen (17. april 2001). «De møtte døden på St. Helen - en beretning om dampskipet "Norge"s forlis ved Rockall 28. juni 1904 (arkivert kopi)». Foreningen for Døvblinde. Arkivert fra originalen 22. juli 2005. Besøkt 1. juli 2005.

[17] DS «Richard With»s forlis 1941 fra Hurtigruta v/arkivverket Arkivert 29. juni 2015 hos Wayback Machine.

[18] DS «Richard With»s forlis 1941, priv. historikkside Arkivert 14. juli 2015 hos Wayback Machine.

[19] ttp://www.nrk.no/programmer/tv/brennpunkt/1.8037580

[20] NRK - Et glemt dødsfall

[21] «Bombingen av Vallø». Besøkt 4. april 2022.

[22] Datoen 1. mars 1956 er bekreftet av Kjell Arvid Stølen, Nettansvarleg for Fylkesleksikonet (NRK Sogn og Fjordane).

[:1-23] 23,00 ^23,01 ^23,02 ^23,03 ^23,04 ^23,05 ^23,06 ^23,07 ^23,08 ^23,09 ^23,10 Bjørn Davidsen (13. februar 2001). «Da koleraen herjet i Norge (arkivert)». web.archive.org. Foreningen Norges døvblinde. Arkivert fra originalen 14. januar 2010. Besøkt 7. november 2023.

[24] SSB's årbok: Tap under første verdenskrig

[25] Krigsseilerregisterets oversikt over tap av sjøfolk under annen verdenskrig

[26] «Auschwitz II Birkenau». www.aktive-fredsreiser.no. Besøkt 3. desember 2022.

[27] Bjarte Bruland (30. november 2015). «Deportasjonen av de norske jødene». Universitetet i Oslo. Besøkt 7. november 2023.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]

[20]

[21]

[22]

[23]

[24]

[25]

[26]

[27]