Hvithai: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m Tilbakestilte endring av 62.128.236.90 (bidrag) til siste versjon av 90.149.101.213
m 359 sideversjoner ble importert
 
(302 mellomversjoner av mer enn 100 brukere vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{Taksoboks
{{Taksoboks
| bilde=Whiteshark-TGoss1.jpg
| bilde=Whiteshark-TGoss1.jpg
| bildetekst=Hvithai
| bildetekst=
| norsknavn=Hvithai
| norsknavn=hvithai
| vitenskapsnavn=''Carcharodon carcharias''
| vitenskapsnavn=''Carcharodon carcharias''
| overgrupper=[[håbranner]], <br>[[haier og skater]], <br>[[bruskfisker]]}}
| autor= [[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1758|1758]]
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Bruskfisker]]
| ordo = [[Håbranner]]
| familia = [[Håbrannfamilien]]
| genus = ''[[Carcharodon]]''
}}
{{Taksoboks-art
{{Taksoboks-art
| habitat=[[saltvann]]
| habitat=[[Sjøvann|saltvann]]
| utbredelse=[[Sør-Amerika|Sør]]- og [[Nord-Amerika]]s kyst, Sør- og Nord-[[Afrika]], [[Australia]], [[Japan]]}}
| utbredelse=[[Sør-Amerika|Sør]]- og [[Nord-Amerika]]s kyst, Sør- og Nord-[[Afrika]], [[Australia]], [[Japan]]}}
'''Hvithai''' (''Carcharodon carcharias'') er en av verdens største rovfisk, og lever av blant annet [[seler]] og [[delfiner]]. Det er en fryktinngytende fisk, som har fått ryktet seg å være en blodtørstig og hensynsløs morder.  
'''Hvithai''' (''Carcharodon carcharias'') er en art i [[Håbranner|håbrannfamilien]]. Den er blant de største nålevende [[Haier|haiene]], med en lengde på opptil 6 meter og en vekt på over 2 tonn, og regnes som en toppkonsument i marine økosystemer. Arten finnes i tempererte og subtropiske havområder og oppsøker ofte kystnære farvann der den jakter sjøpattedyr og fisk.


==Oppbygning==
== Oppbygning ==
Hvithaiens [[skjelett]] er bygget opp av [[brusk]] som med alle andre [[haier]]. Brusk er mye skjørere enn [[bein]], og derfor finner man få eller ingen skjelett av forhistoriske haier fordi de brytes ned for fort. Hvithaiens kroppstemperatur er høyere enn vannet omkring, og det fører til at den kan angripe mer effektivt enn mange andre haier. Det er blant annet grunnen til at den kan hoppe ut av vannet og fange sel. [[Tann|Tennene]] til haien er derimot harde, men det skjer ofte at de brekker under jakt et byttedyr. Hvithaien kan skifte ut så mye som 40 000 tenner i løpet av sitt liv, på det hurtigste bytter den ut tenner hver åttende dag. Når en tann brekker/byttes ut, tar tannen på raden bak den mistede tannens plass. Tennene er taggete på kantene for å kunne skjære gjennom skinnet til byttedyrene, slik at haien gjør største mulig skade med en gang.Og haiens tenner kan bli opp til 7cm lange!
Hvithaien har en kraftig, torpedoformet kropp med spisst snute, store bryst- og ryggfinner og en sterk, halvmåneformet hale. Oversiden varierer i farge fra blå til grå eller brun, mens buken er hvit, noe som gir en kontrasterende fargekamuflasje. Kjevene er store og utstyrt med grove, sagtakkede tenner tilpasset til å rive kjøtt og kunne trenge gjennom bein. Arten blir vanligvis opptil 6,4 meter lang og har en vekt mellom 680 og 1 800 kilo, men individer over 2 200 kilo er dokumentert. <ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/animal/white-shark|tittel=White shark|besøksdato=2025-09-25|språk=en|verk=Encyclopædia Britannica}}</ref>


==Utseende==
De fleste fisker er [[Vekselvarm|vekselvarme]], men hvithaien har et sirkulasjonssystem som bevarer varme produsert av svømmemusklene. Denne varmen fordeles til viktige kroppsområder og gir arten en høyere kroppstemperatur enn omgivelsene. Egenskapen, kjent som regional endoterme, gjør hvithaien i stand til å være aktiv i kaldere vann der andre haiarter ikke kan jakte.<ref name=":0" />
Magen til hvithaien er hvit fordi den skal kunne kamuflere seg med lyset på vannflaten. Ryggen til hvithaien er grå/blå eller brun/grå, noe som gjør at den blir vanskeligere å se fra oven.
Hvithaien har fem gjeller (noe som er vanlig for de fleste haier), og store «porer» på nesen som fanger opp svake [[Elektromagnetisme|elektromagnetiske]] felt. Haiens skinn består av mange små harde "tenner", og skinnet ble brukt som sandpapir og til sko fordi skinnet var så slitesterkt.  


==Byttedyr==
== Føde og jaktatferd ==
Hvithaien spiser for det meste seler, men den spiser også delfiner, [[pingviner]] og andre haier, inkludert små baby hvithaier. Babyhvithaier spiser ofte opp sine egne søsken mens de fortsatt er inne i morens livmor. [[Menneske]]t er ikke et naturlig byttedyr for hvithaien, men den tar fremdeles en smakebit på oss en gang i blant fordi vi kan minne om seler når vi svømmer i vannoverflaten med dykkerdrakter som kan minne om selens skinn eller når vi [[Surfing|surfer]] og beina og armene henger utenfor kanten av brettet.  
Unge hvithaier lever hovedsakelig av fisk og andre haier, mens voksne individer jakter på et bredt spekter av byttedyr, inkludert skilpadder, sel, sjøløver, niser, delfiner og mindre hvaler.<ref name=":0" /> Angrepet skjer ofte som et bakholdsangrep, der haien ruser mot byttet og påfører et kraftig, dødelig bitt. Slaget kan være voldsomt at byttet kastes opp av vannet, eller at haien selv bryter vannflaten. Etter det første bittet trekker haien seg ofte tilbake og venter at byttet skal dø, en strategi omtalt som «bite and wait».<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.nationalgeographic.com/animals/fish/facts/great-white-shark|tittel=Great white sharks|besøksdato=2025-09-25|språk=en|verk=National Geographic}}</ref>
Når hvithaien angriper seler (blant annet i sør-Afrika), angriper den selen fra undersiden. Hvithaien tar fart, og svømmer fort opp mot vannoverflaten, med stor fart at den hopper ut av vannet samtidig som den  har et tak om selen. Dersom selen ikke dør med en gang venter haien med å angripe igjen i håp om at selen skal dø av utmattelse eller blødning. Dette gjør den vanligvis like etter soloppgang fordi det er da den er best [[Kamuflasje|kamuflert]]. Smarte seler som blir angrepet svømmer gjerne nær haiens kropp for at den ikke skal bli spist, i håp om at hvithaien blir forvirret eller at den gir opp jakten.
Den beskytter øynene ved og rulle dem inn i skallen, når den angriper.


==Sanser==
Hvithaien er også en opportunistisk [[åtseleter]] og kan livnære seg på døde dyr, som hvalkadavre eller store planktonspisende haier. Avhengig av alder og størrelse kan dietten variere fra krepsdyr, bløtdyr og sjøfugler til marine pattedyr. <ref name=":0" /><ref name=":1" />
Hvithaien har seks [[sans]]er, i tillegg til at den kan se, høre, lukte, smake og føle kan den føle svake elektriske felt fra andre dyr. Den har to "linjer" langs siden av kroppen, og de brukes til å kunne fange opp hvilken side byttet er i forhold til haien.
Hvithaien har et slags [[speil]] bak i [[øye]]t som gjør at den kan se meget godt i vannet, den har også en utrolig god luktesans som gir en farlig kombinasjon.


==Størrelse og alder==
== Sanser ==
En voksen hvithai blir vanligvis mellom seks og 6,5 meter lange og veier rundt to tonn. Den største hvithaien som noen gang har blitt fanget var omtrent sju meter lang.
Hvithaien bruker flere sanser når den jakter: syn, hørsel, lukt, registrering av svake elektriske signaler gjennom spesialiserte sanseorganer (Lorenzinis ampuller), samt registrering av vannbevegelser via [[sidelinjeorgan]]. Syn og luktesans regnes som de mest utviklede. Øynene mangler blinkhinne, men haien kan rulle dem tilbake for å beskytte seg under angrep. Arten har også store luktelapper som gjør det mulig å registrere bytte lang avstand, og sidelinjeorganet kan oppfatte bevegelser i vannet over flere kilometer. <ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.sharktrust.org/shark-senses|tittel=Shark Senses|besøksdato=2025-09-25|språk=en|verk=Shark Trust}}</ref>
Hvithaiene kan bli så gamle som 30 år, men de dør ofte før det. Det kommer ikke av andre store fisker, men av små [[parasitt]]er som stjeler næring fra haiens føde og som ødelegger og gir haiens skinn infeksjoner slik at den til slutt dør. I tillegg til farlige parasitter så dreper mennesker også mange hvithaier. Det skjer ofte at hvithaier blir fanget i fiskeres nett, og dør på grunn av at de ikke får nok vanngjennomstrømning gjennom [[gjelle]]ne. Det finnes dessverre også en del hobby-fiskere som ser hvithaien som det ultimate trofé, og dreper dem kun for å få en følelse av «macho-het». 


==Bruksområde av hvithaien==
== Størrelse og alder ==
Dessverre blir hvithaier ofte drept fordi man kan bruke dens kroppsdeler til forskjellige ting. Tennene brukes ofte til å lage [[smykke]]r eller kjeder. Finnene til haien brukes til å lage forskjellige hai[[suppe]]r, og blir sett på som en delikatesse i enkelte land i [[Asia]]. Skinnet ble brukt som sandpapir og til sko fordi skinnet var så slitesterkt. Det finnes også mange personer som dreper dem for å henge opp kjevene som et slags trofé og bevis på at de har drept en hvithai.
En voksen hvithai blir gjennomsnittlig fra 4 til 5 meter lang og veier 680–1100kg, men kan maksimalt bli over 6 meter og rundt 2 tonn. Av alle haiartene er det bare [[hvalhai]] og [[brugde]] som konsekvent blir større enn hvithaien. Hvithaiene kan bli så gamle som 30 år, men de dør ofte før det. Det kommer ikke av andre store fisker, men av små [[parasitt]]er som stjeler næring fra haiens føde og som ødelegger og gir haiens skinn infeksjoner slik at den til slutt dør.  


== Bruksområde av hvithaien ==
Hvithaiens kroppsdeler kan benyttes til forskjellige ting. Tennene brukes ofte til å lage [[smykke]]r eller kjeder. Finnene til haien brukes til å lage forskjellige hai[[suppe]]r, og blir sett på som en delikatesse i enkelte land i [[Asia]]. Skinnet ble brukt som sandpapir og til sko fordi skinnet var så slitesterkt.


{{Commons2|Carcharodon carcharias}}
== Referanser ==
<references/>


{{Link FA|es}}
== Eksterne lenker ==
 
* {{Artslenker}}
{{Link UA|es}}
{{Autoritetsdata}}


[[Kategori:Haier]]
[[Kategori:Haier]]
 
[[Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1758]]
[[ca:Gran tauró blanc]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[cs:Žralok bílý]]
[[Kategori:Fisk i Middelhavet]]
[[da:Hvid haj]]
[[de:Weißer Hai]]
[[et:Mõrtsukhai]]
[[en:Great white shark]]
[[es:Carcharodon carcharias]]
[[fr:Grand requin blanc]]
[[ko:백상아리]]
[[hr:Velika bijela psina]]
[[it:Carcharodon carcharias]]
[[he:קרחה לבנה]]
[[ka:თეთრი ზვიგენი]]
[[la:Carcharodon carcharias]]
[[lv:Lielā baltā haizivs]]
[[nl:Witte haai]]
[[ja:ホホジロザメ]]
[[pl:Żarłacz biały]]
[[pt:Tubarão-branco]]
[[ru:Большая белая акула]]
[[simple:Great White Shark]]
[[sl:Beli morski volk]]
[[fi:Valkohai]]
[[sv:Vithaj]]
[[th:ปลาฉลามขาว]]
[[vi:Cá mập trắng lớn]]
[[tr:Büyük beyaz köpekbalığı]]
[[zh:大白鲨]]

Siste sideversjon per 22. apr. 2026 kl. 01:41

Hvithai
Nomenklatur
Carcharodon carcharias
Linnaeus, 1758
Populærnavn
hvithai
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseBruskfisker
OrdenHåbranner
FamilieHåbrannfamilien
SlektCarcharodon
Økologi
Habitat: saltvann
Utbredelse: Sør- og Nord-Amerikas kyst, Sør- og Nord-Afrika, Australia, Japan

Hvithai (Carcharodon carcharias) er en art i håbrannfamilien. Den er blant de største nålevende haiene, med en lengde på opptil 6 meter og en vekt på over 2 tonn, og regnes som en toppkonsument i marine økosystemer. Arten finnes i tempererte og subtropiske havområder og oppsøker ofte kystnære farvann der den jakter på sjøpattedyr og fisk.

Oppbygning

Hvithaien har en kraftig, torpedoformet kropp med spisst snute, store bryst- og ryggfinner og en sterk, halvmåneformet hale. Oversiden varierer i farge fra blå til grå eller brun, mens buken er hvit, noe som gir en kontrasterende fargekamuflasje. Kjevene er store og utstyrt med grove, sagtakkede tenner tilpasset til å rive kjøtt og kunne trenge gjennom bein. Arten blir vanligvis opptil 6,4 meter lang og har en vekt på mellom 680 og 1 800 kilo, men individer over 2 200 kilo er dokumentert. [1]

De fleste fisker er vekselvarme, men hvithaien har et sirkulasjonssystem som bevarer varme produsert av svømmemusklene. Denne varmen fordeles til viktige kroppsområder og gir arten en høyere kroppstemperatur enn omgivelsene. Egenskapen, kjent som regional endoterme, gjør hvithaien i stand til å være aktiv i kaldere vann der andre haiarter ikke kan jakte.[1]

Føde og jaktatferd

Unge hvithaier lever hovedsakelig av fisk og andre haier, mens voksne individer jakter på et bredt spekter av byttedyr, inkludert skilpadder, sel, sjøløver, niser, delfiner og mindre hvaler.[1] Angrepet skjer ofte som et bakholdsangrep, der haien ruser mot byttet og påfører et kraftig, dødelig bitt. Slaget kan være så voldsomt at byttet kastes opp av vannet, eller at haien selv bryter vannflaten. Etter det første bittet trekker haien seg ofte tilbake og venter på at byttet skal dø, en strategi omtalt som «bite and wait».[2]

Hvithaien er også en opportunistisk åtseleter og kan livnære seg på døde dyr, som hvalkadavre eller store planktonspisende haier. Avhengig av alder og størrelse kan dietten variere fra krepsdyr, bløtdyr og sjøfugler til marine pattedyr. [1][2]

Sanser

Hvithaien bruker flere sanser når den jakter: syn, hørsel, lukt, registrering av svake elektriske signaler gjennom spesialiserte sanseorganer (Lorenzinis ampuller), samt registrering av vannbevegelser via sidelinjeorgan. Syn og luktesans regnes som de mest utviklede. Øynene mangler blinkhinne, men haien kan rulle dem tilbake for å beskytte seg under angrep. Arten har også store luktelapper som gjør det mulig å registrere bytte på lang avstand, og sidelinjeorganet kan oppfatte bevegelser i vannet over flere kilometer. [2][3]

Størrelse og alder

En voksen hvithai blir gjennomsnittlig fra 4 til 5 meter lang og veier 680–1100kg, men kan maksimalt bli over 6 meter og rundt 2 tonn. Av alle haiartene er det bare hvalhai og brugde som konsekvent blir større enn hvithaien. Hvithaiene kan bli så gamle som 30 år, men de dør ofte før det. Det kommer ikke av andre store fisker, men av små parasitter som stjeler næring fra haiens føde og som ødelegger og gir haiens skinn infeksjoner slik at den til slutt dør.

Bruksområde av hvithaien

Hvithaiens kroppsdeler kan benyttes til forskjellige ting. Tennene brukes ofte til å lage smykker eller kjeder. Finnene til haien brukes til å lage forskjellige haisupper, og blir sett på som en delikatesse i enkelte land i Asia. Skinnet ble brukt som sandpapir og til sko fordi skinnet var så slitesterkt.

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 «White shark». Encyclopædia Britannica (på English). Besøkt 25. september 2025. 
  2. 2,0 2,1 2,2 «Great white sharks». National Geographic (på English). Besøkt 25. september 2025. 
  3. «Shark Senses». Shark Trust (på English). Besøkt 25. september 2025. 

Eksterne lenker

  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Autoritetsdata