Havbrasme: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
m 16 sideversjoner ble importert
 
(13 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 13: Linje 13:
'''Havbrasme''' (''Brama brama'') er en fiskeart.
'''Havbrasme''' (''Brama brama'') er en fiskeart.


== Litteratur ==
Den er sølvfarget med store [[Fiskeskjell|skjell]]. Ryggen er høy, og kroppen er sterkt sammentrykt fra sidene. Panna er konveks og munnen danner nesten rett vinkel med snuten. [[Finne (biologi)|Brystfinnene]] er lange og bukfinnene korte. De lange rygg- og gattfinnene er konkave og nesten helt dekket av skjell. Halefinnen er sterkt kløftet. Arten kan bli 100 cm lang og 6 kg, men den er vanligvis 40–55 cm lang.
*{{Kilde bok
 
Havbrasme lever i de [[Pelagisk|frie vannmassene]] ute på åpent hav ned til 400 m dyp. Den er en opportunist som eter blant annet pelagiske [[amfipoder]], [[krill]], [[blekkspruter]] og mange ulike fiskearter.
 
Den er en [[Kosmopolitisk utbredelse|kosmopolitisk]] art som finnes i alle hav unntatt det nordlige [[Stillehavet]]. Havbrasmer på vandring sørfra dukker opp i norske farvann om høsten. Den er mest vanlig utenfor kysten av [[Vestlandet]] og [[Trøndelag]] og mer sjelden i [[Nordsjøen]] og [[Skagerrak]].
 
Havbrasme tåler ikke vanntemperatur lavere enn 10 °C, og fiskene som har vandret nordover dør når vinteren kommer. Enkelte vintre driver mange døde havbrasmer i land langs den [[Storbritannia|britiske]] nordsjøkysten og i [[Nederland]].
 
Utenfor [[Spania|Nordvest-Spania]] og [[Portugal]] blir det fisket etter havbrasme. Fisken omsettes fersk og frossen.
 
== Kilder ==
* {{Kilde bok
| forfatter=P. Pethon
| forfatter=P. Pethon
| utgivelsesår=2005
| utgivelsesår=2005
Linje 21: Linje 31:
| utgivelsessted=Oslo
| utgivelsessted=Oslo
| isbn=82-03-23247-7}}
| isbn=82-03-23247-7}}
* {{Kilde www
| url=http://yorkshirecoastmaritimearchive.co.uk/?p=669
| tittel=The biology of the Ray’s Bream, ''Brama Brama'', from the Yorkshire coast and central North Sea: Scarborough data
| besøksdato=2014-06-23
| forfatter=D E. Whittaker |forfatter_url =
| utgiver= Yorkshire Coast Sealife, Fisheries & Maritime Archive}}


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
[[Fil:Brachsenmakrele (Brama Brama) 22.12.2008 Strand von Callantsoog Nord Holland.JPG|miniatyr|venstre|Havbrasme]]
* {{Artslenker}}
{{Commonscat|Brama brama|''Brama brama''}}
[[Fil:Brachsenmakrele (Brama Brama) 22.12.2008 Strand von Callantsoog Nord Holland.JPG|miniatyr|venstre|Havbrasme som drev i land i Nederland i desember 2008]]
{{Wikispecies|Brama brama|''Brama brama''}}
* {{FishBase-art|391|''Brama brama'' (Bonnaterre, 1788) Atlantic pomfret}}
*{{FishBase-art|391| ''Brama brama'' (Bonnaterre, 1788) Atlantic pomfret}}
{{Autoritetsdata}}


[[Kategori:Abborfisker]]
[[Kategori:Abborfisker]]
[[Kategori:Fisk i Middelhavet]]
[[Kategori:Fisk i Middelhavet]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1788]]
[[Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1788]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Pierre Joseph Bonnaterre]]

Siste sideversjon per 22. apr. 2026 kl. 01:38

Havbrasme
Nomenklatur
ID-en «» er ukjent for systemet. Bruk en gyldig entitets-ID.
Populærnavn
havbrasme
Hører til
Brama,
havbrasmer,
piggfinnefisker
Økologi
Habitat: pelagisk på åpent hav
Utbredelse: alle verdenshav

Havbrasme (Brama brama) er en fiskeart.

Den er sølvfarget med store skjell. Ryggen er høy, og kroppen er sterkt sammentrykt fra sidene. Panna er konveks og munnen danner nesten rett vinkel med snuten. Brystfinnene er lange og bukfinnene korte. De lange rygg- og gattfinnene er konkave og nesten helt dekket av skjell. Halefinnen er sterkt kløftet. Arten kan bli 100 cm lang og 6 kg, men den er vanligvis 40–55 cm lang.

Havbrasme lever i de frie vannmassene ute på åpent hav ned til 400 m dyp. Den er en opportunist som eter blant annet pelagiske amfipoder, krill, blekkspruter og mange ulike fiskearter.

Den er en kosmopolitisk art som finnes i alle hav unntatt det nordlige Stillehavet. Havbrasmer på vandring sørfra dukker opp i norske farvann om høsten. Den er mest vanlig utenfor kysten av Vestlandet og Trøndelag og mer sjelden i Nordsjøen og Skagerrak.

Havbrasme tåler ikke vanntemperatur lavere enn 10 °C, og fiskene som har vandret nordover dør når vinteren kommer. Enkelte vintre driver mange døde havbrasmer i land langs den britiske nordsjøkysten og i Nederland.

Utenfor Nordvest-Spania og Portugal blir det fisket etter havbrasme. Fisken omsettes fersk og frossen.

Kilder

Eksterne lenker

  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Havbrasme som drev i land i Nederland i desember 2008
Autoritetsdata