Havbrasme: Forskjell mellom sideversjoner
Omdirigerer til Havbrasmer |
m 16 sideversjoner ble importert |
||
| (15 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Taksoboks | |||
| bilde= | |||
| bildetekst= | |||
| norsknavn=havbrasme | |||
| vitenskapsnavn= | |||
| autor=([[Pierre Joseph Bonnaterre|Bonnaterre]] | |||
| autorår=1788) | |||
| overgrupper=''[[Brama]]'', <br />[[havbrasmer]], <br />[[piggfinnefisker]]}} | |||
{{Taksoboks-art | |||
| habitat=[[pelagisk]] på åpent hav | |||
| utbredelse=alle verdenshav}} | |||
'''Havbrasme''' (''Brama brama'') er en fiskeart. | |||
Den er sølvfarget med store [[Fiskeskjell|skjell]]. Ryggen er høy, og kroppen er sterkt sammentrykt fra sidene. Panna er konveks og munnen danner nesten rett vinkel med snuten. [[Finne (biologi)|Brystfinnene]] er lange og bukfinnene korte. De lange rygg- og gattfinnene er konkave og nesten helt dekket av skjell. Halefinnen er sterkt kløftet. Arten kan bli 100 cm lang og 6 kg, men den er vanligvis 40–55 cm lang. | |||
Havbrasme lever i de [[Pelagisk|frie vannmassene]] ute på åpent hav ned til 400 m dyp. Den er en opportunist som eter blant annet pelagiske [[amfipoder]], [[krill]], [[blekkspruter]] og mange ulike fiskearter. | |||
Den er en [[Kosmopolitisk utbredelse|kosmopolitisk]] art som finnes i alle hav unntatt det nordlige [[Stillehavet]]. Havbrasmer på vandring sørfra dukker opp i norske farvann om høsten. Den er mest vanlig utenfor kysten av [[Vestlandet]] og [[Trøndelag]] og mer sjelden i [[Nordsjøen]] og [[Skagerrak]]. | |||
Havbrasme tåler ikke vanntemperatur lavere enn 10 °C, og fiskene som har vandret nordover dør når vinteren kommer. Enkelte vintre driver mange døde havbrasmer i land langs den [[Storbritannia|britiske]] nordsjøkysten og i [[Nederland]]. | |||
Utenfor [[Spania|Nordvest-Spania]] og [[Portugal]] blir det fisket etter havbrasme. Fisken omsettes fersk og frossen. | |||
== Kilder == | |||
* {{Kilde bok | |||
| forfatter=P. Pethon | |||
| utgivelsesår=2005 | |||
| tittel=Aschehougs store fiskebok | |||
| utgave=5 | |||
| utgivelsessted=Oslo | |||
| isbn=82-03-23247-7}} | |||
* {{Kilde www | |||
| url=http://yorkshirecoastmaritimearchive.co.uk/?p=669 | |||
| tittel=The biology of the Ray’s Bream, ''Brama Brama'', from the Yorkshire coast and central North Sea: Scarborough data | |||
| besøksdato=2014-06-23 | |||
| forfatter=D E. Whittaker |forfatter_url = | |||
| utgiver= Yorkshire Coast Sealife, Fisheries & Maritime Archive}} | |||
== Eksterne lenker == | |||
* {{Artslenker}} | |||
[[Fil:Brachsenmakrele (Brama Brama) 22.12.2008 Strand von Callantsoog Nord Holland.JPG|miniatyr|venstre|Havbrasme som drev i land i Nederland i desember 2008]] | |||
* {{FishBase-art|391|''Brama brama'' (Bonnaterre, 1788) Atlantic pomfret}} | |||
{{Autoritetsdata}} | |||
[[Kategori:Abborfisker]] | |||
[[Kategori:Fisk i Middelhavet]] | |||
[[Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1788]] | |||
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Pierre Joseph Bonnaterre]] | |||
Siste sideversjon per 22. apr. 2026 kl. 01:38
| Havbrasme | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| ID-en «» er ukjent for systemet. Bruk en gyldig entitets-ID. | |||
| Populærnavn | |||
| havbrasme | |||
| Hører til | |||
| Brama, havbrasmer, piggfinnefisker | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | pelagisk på åpent hav | ||
| Utbredelse: | alle verdenshav | ||
Havbrasme (Brama brama) er en fiskeart.
Den er sølvfarget med store skjell. Ryggen er høy, og kroppen er sterkt sammentrykt fra sidene. Panna er konveks og munnen danner nesten rett vinkel med snuten. Brystfinnene er lange og bukfinnene korte. De lange rygg- og gattfinnene er konkave og nesten helt dekket av skjell. Halefinnen er sterkt kløftet. Arten kan bli 100 cm lang og 6 kg, men den er vanligvis 40–55 cm lang.
Havbrasme lever i de frie vannmassene ute på åpent hav ned til 400 m dyp. Den er en opportunist som eter blant annet pelagiske amfipoder, krill, blekkspruter og mange ulike fiskearter.
Den er en kosmopolitisk art som finnes i alle hav unntatt det nordlige Stillehavet. Havbrasmer på vandring sørfra dukker opp i norske farvann om høsten. Den er mest vanlig utenfor kysten av Vestlandet og Trøndelag og mer sjelden i Nordsjøen og Skagerrak.
Havbrasme tåler ikke vanntemperatur lavere enn 10 °C, og fiskene som har vandret nordover dør når vinteren kommer. Enkelte vintre driver mange døde havbrasmer i land langs den britiske nordsjøkysten og i Nederland.
Utenfor Nordvest-Spania og Portugal blir det fisket etter havbrasme. Fisken omsettes fersk og frossen.
Kilder
- P. Pethon (2005). Aschehougs store fiskebok (5 utg.). Oslo. ISBN 82-03-23247-7.
- D E. Whittaker. «The biology of the Ray’s Bream, Brama Brama, from the Yorkshire coast and central North Sea: Scarborough data». Yorkshire Coast Sealife, Fisheries & Maritime Archive. Besøkt 23. juni 2014.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
_22.12.2008_Strand_von_Callantsoog_Nord_Holland.JPG)