Ansjos: Forskjell mellom sideversjoner
m Standardisere eksterne lenker 1-1-2 - Kjøring 4 |
m 14 sideversjoner ble importert |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
'''Ansjos''' (''Engraulis encrasicolus'') er en [[Sildefisker|sildefisk]]. | '''Ansjos''' (''Engraulis encrasicolus'') er en [[Sildefisker|sildefisk]]. | ||
Den kan skilles fra andre sildefisker på den lange, slanke kroppen og det | Den kan skilles fra andre sildefisker på den lange, slanke kroppen og det tydelige overbittet. Arten kan bli opptil 20 cm lang, men individer lengre enn 16 cm er uvanlige. Ansjos er en [[pelagisk]] [[stim]]fisk som eter [[plankton]]. Den forekommer både i kystfarvann og langt til havs. Den tåler en [[Salinitet|saltholdighet]] ned til 5 ‰, og om sommeren kan den vandre opp i [[lagune]]r og [[Estuar|elveoser]]. I [[Middelhavet]] tilbringer den vinteren på 100–150 m dyp, og utenfor kysten av [[Vest-Afrika]] er den tatt ned til 400 m. | ||
Utbredelsen omfatter det østlige [[Atlanterhavet]] fra Norge til [[Angola]]. Den er sjelden i [[Nordsjøen]] og finnes ikke i [[Østersjøen]]. Ansjos er vanlig i Middelhavet og [[Svartehavet]] og har spredt seg til [[Suezbukta]] gjennom [[Suezkanalen]]. Den er også funnet ved [[St. Helena]]. Det er ikke noe klart skille mellom denne arten og [[sørafrikansk ansjos]] (''Engraulis capensis''), som overtar sør for Angola. | Utbredelsen omfatter det østlige [[Atlanterhavet]] fra Norge til [[Angola]]. Den er sjelden i [[Nordsjøen]] og finnes ikke i [[Østersjøen]]. Ansjos er vanlig i Middelhavet og [[Svartehavet]] og har spredt seg til [[Suezbukta]] gjennom [[Suezkanalen]]. Den er også funnet ved [[St. Helena]]. Det er ikke noe klart skille mellom denne arten og [[sørafrikansk ansjos]] (''Engraulis capensis''), som overtar sør for Angola. | ||
Det drives omfattende [[Fiskeri|fiske]] etter ansjos med [[ringnot]] og andre redskaper. I Middelhavet er [[Tyrkia]] den nasjonen som fisker mest ansjos. Årlig verdensfangst varierer mellom {{ | Det drives omfattende [[Fiskeri|fiske]] etter ansjos med [[ringnot]] og andre redskaper. I Middelhavet er [[Tyrkia]] den nasjonen som fisker mest ansjos. Årlig verdensfangst varierer mellom {{Nowrap|400 000–700 000 tonn}}.<ref>{{FAO FishFinder|2106}} Besøkt 15. juni 2014.</ref> | ||
Fisken som selges som «ansjos» i Norge tilhører ikke denne arten, men er [[brisling]] lagt ned i en krydderlake. | Fisken som selges som «ansjos» i Norge tilhører ikke denne arten, men er [[brisling]] lagt ned i en krydderlake. | ||
==Referanser== | == Referanser == | ||
<references/> | <references /> | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
*{{Kilde bok | * {{Kilde bok | ||
| forfatter=P. Pethon | | forfatter=P. Pethon | ||
| utgivelsesår=2005 | | utgivelsesår=2005 | ||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
{{ | * {{Artslenker}} | ||
* {{FishBase-art|66|''Engraulis encrasicolus'' (Linnaeus, 1758) European anchovy}} | * {{FishBase-art|66|''Engraulis encrasicolus'' (Linnaeus, 1758) European anchovy}} | ||
{{Autoritetsdata}} | {{Autoritetsdata}} | ||
| Linje 41: | Linje 40: | ||
[[Kategori:Sildefisker]] | [[Kategori:Sildefisker]] | ||
[[Kategori:Fisk i Middelhavet]] | [[Kategori:Fisk i Middelhavet]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1758]] | ||
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]] | [[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]] | ||
Siste sideversjon per 22. apr. 2026 kl. 01:16
| Ansjos | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| ID-en «» er ukjent for systemet. Bruk en gyldig entitets-ID. | |||
| Populærnavn | |||
| ansjos | |||
| Hører til | |||
| Engraulis, ansjosfamilien, sildefisker | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | pelagisk i hav og brakkvann | ||
| Utbredelse: | Atlanterhavet, Middelhavet, Svartehavet | ||
Ansjos (Engraulis encrasicolus) er en sildefisk.
Den kan skilles fra andre sildefisker på den lange, slanke kroppen og det tydelige overbittet. Arten kan bli opptil 20 cm lang, men individer lengre enn 16 cm er uvanlige. Ansjos er en pelagisk stimfisk som eter plankton. Den forekommer både i kystfarvann og langt til havs. Den tåler en saltholdighet ned til 5 ‰, og om sommeren kan den vandre opp i laguner og elveoser. I Middelhavet tilbringer den vinteren på 100–150 m dyp, og utenfor kysten av Vest-Afrika er den tatt ned til 400 m.
Utbredelsen omfatter det østlige Atlanterhavet fra Norge til Angola. Den er sjelden i Nordsjøen og finnes ikke i Østersjøen. Ansjos er vanlig i Middelhavet og Svartehavet og har spredt seg til Suezbukta gjennom Suezkanalen. Den er også funnet ved St. Helena. Det er ikke noe klart skille mellom denne arten og sørafrikansk ansjos (Engraulis capensis), som overtar sør for Angola.
Det drives omfattende fiske etter ansjos med ringnot og andre redskaper. I Middelhavet er Tyrkia den nasjonen som fisker mest ansjos. Årlig verdensfangst varierer mellom 400 000–700 000 tonn.[1]
Fisken som selges som «ansjos» i Norge tilhører ikke denne arten, men er brisling lagt ned i en krydderlake.
Referanser
Litteratur
- P. Pethon (2005). Aschehougs store fiskebok (5 utg.). Oslo. ISBN 82-03-23247-7.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- (en) Engraulis encrasicolus (Linnaeus, 1758) European anchovy - FishBase