Martinsdag: Forskjell mellom sideversjoner
m Én sideversjon ble importert |
|||
(Ingen forskjell)
| |||
Siste sideversjon per 10. feb. 2026 kl. 11:57
Martinsmesse, mortensmesse, martinsdag eller mortensdag er en kristen høytid som feires den 11. november til minne om den hellige Martin av Tours (ca 315–397 e.Kr.).
Etter Frostatingsloven skulle Martins festdag holdes hellig slik som søndag.[1]
Legenden om Martin av Tours
Legenden om Martin forteller at han av beskjedenhet ikke ville la seg utnevne til biskop. I stedet gjemte han seg blant gjessene, men ble funnet da gjessene skreppet høyt og røpet ham. I en versjon utnyttet han sin stilling som biskop til å hevne seg på gjessene som hadde røpet hans skjulested, og oppfordret derfor folk til å slakte og spise en gås en gang i året. I en annen versjon heter det at også gjessene ønsket Martin som biskop, og dette var grunnen til at de røpet ham.[2]
Noen steder var det skikk på mortensaften at snille barn fikk fylle strømpene sine med høy og henge dem ut i skorsteinen. Så kom angivelig biskop Morten forbi, tok høyet og ga hesten sin, og la i stedet penger og godsaker i strømpene. 5. desember var det angivelig biskop Nikolaus som kom forbi med godsaker.[3]
Matvaner
I Tyskland er det bevart viser tilbake fra 1100-tallet om «martinsfester» der en tok for seg av årets vin og god mat. Først på 1500-tallet knyttes gåsestek til disse festene.[4] «Martinsgås» ble omtalt i 1500-tallets Köln, der gåsen ble servert sprøstekt og fylt med epler, rosiner og kastanjer. I Danmark nevnes retten første gang på trykk i 1616, men alt i middelalderen ble det spist mortensgås på landet. Men i Danmark ble den dyre gåsesteken ofte byttet ut med andestek i stedet.[5] I menyen fra ett av 1700-tallets danske hospitaler, dvs. aldershjem, står «mortensgås» oppført. I spisereglene for Radsted hospital på Lolland stod det i 1702 at 2½ gås skulle leveres til «lemmene» hver mortensaften.[6] Fortsatt selges 600 000 ender og bare et par tusen gjess i Danmark. De 600 000 endene utgjør en tredjedel av alle ender som omsettes i Danmark årlig.[7]
Man spådde vinterværet av gåsesteken når kjøttet var spist. Når brystbenet ble holdt opp mot lyset, skulle de hvite flekkene tolkes som snø den kommende vinteren, mens brune flekker varslet frost og kulde. Den forreste del av brystbenet spådde vinterværet før jul, den bakerste været etter jul.[8]
Dette vant aldri fotfeste i Norge, men det har noen steder vært skikk å spise gris på mortensaften. I Skåne spises det tradisjonelt svartsoppa og skånsk eplekake.
Primstavmerker
På primstaven er dagen som oftest markert med en gås, gris, bispehatt eller en bispestav, men det kan også være merket med et drikkehorn, til minne om at Martin en gang skal ha rakt drikkehornet til sin prest før han skjenket kongen. På den måten ville han vise at den geistelige lederen hadde høyere status enn den verdslige.[9]
Bjørnekvelden
Dagen kalles også bjørnekvelden, for da går bjørnen i hi.[10]
Referanser
- ↑ Dybdahl, Audun: «mortensmesse» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 14. november 2025 fra [1]
- ↑ «Mortensaften» folkekirken.dk
- ↑ «Jul, Allesjælestiden hedensk, kristen Julefest», archive.org
- ↑ Nyvang, Caroline; Kofod, Else Marie: «mortensaften» i Lex på lex.dk. Hentet 14. november 2025 fra [2]
- ↑ «Mortensaften» folkekirken.dk
- ↑ «Mortensaften: hvor gammel er skikken», historie-online.dk
- ↑ «Danskerne er vilde med mortensaften», 3. desember 2003 hentet fra Wayback Machine
- ↑ [3] Kristofer Visted: «Mortensgås», 10. november 1933, heimskringla.no
- ↑ Visted, Kritsoffer og Hilmar Stigum 1971: Vår gamle bondekultur. 3. utgave (i to bind). Oslo: Cappelen.
- ↑ Almanakk for Norge 2017