Kyrass

Ulrik Fredrik Gyldenløve, kong Fredrik IIIs utenomekteskapelige sønn og stattholder i Norge fra 1664 til 1699 , portrettert iført standsmessig og imponerende kyrass. Lærharnisket under kalles køllert.

En moderne, britisk kyrassér, det vil si ryttersoldat med kyrass og hjelm, i tradisjonell uniform.

Et kyrass (senlatin 'coriaceus', fra det klassiske latin 'corium', som betyr lær) er en harnisk eller et bryst- og ryggpanser som opprinnelig ble laget av lær, senere av bronse og jern. Romerne kalte det for lorica. Kyrasser i ulike utforminger ble båret av soldater i tidligere tider, enten som del av en større kroppsrustning eller brukt alene. Kyrass ble særlig brukt av kavalerister kalt kyrassérer.

Eksempler

• 
  Romersk bronsekyrass ca. 300-350 f.Kr. med for- og bakstykke og personlig passform. Funn fra Ruvo i Sør-Italia.
• 
  Lyozane dou, tradisjonelt brystpanser for japanske samuraier, av lameller (små plater). Eksempel fra edo-perioden på 1600-tallet.
• 
  Franske kyrasser av metall utviklet under første verdenskrig. Modeller fotografert etter skytetester i 1918.
• 
  Skuddsikre vester er en slags moderne brystpanser.

Se også

• Kyrassér, ryttersoldat ikledd kyrass

Eksterne lenker

• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
• Historisk uniformsterminologi på tysk, engelsk og fransk

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Autoritetsdata