Christian Hartmann: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m lenkefiks |
m Én sideversjon ble importert |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
== Film og teatermusikk == | == Film og teatermusikk == | ||
* [[To liv]] (1946). Krigsfilm av [[Finn Bø]] og [[Titus Vibe-Müller]]. | * [[To liv (1946)|To liv]] (1946). Krigsfilm av [[Finn Bø]] og [[Titus Vibe-Müller]]. | ||
* [[Et spøkelse forelsker seg]] (1946). Skummel film. En komposisjon av Hartmann. | * [[Et spøkelse forelsker seg]] (1946). Skummel film. En komposisjon av Hartmann. | ||
* Det femte bud (1947) av [[Arthur Omre]]. Oppsatt ved [[Det norske teatret]]. | * Det femte bud (1947) av [[Arthur Omre]]. Oppsatt ved [[Det norske teatret]]. | ||
| Linje 42: | Linje 42: | ||
* [[Aldri annet enn bråk]] (1954). Ungdomsfilm av [[Edith Carlmar]]. | * [[Aldri annet enn bråk]] (1954). Ungdomsfilm av [[Edith Carlmar]]. | ||
* [[Bedre enn sitt rykte]] (1954). Komidrama av [[Edith Carlmar]]. Blant annet melodien Chickelakke. | * [[Bedre enn sitt rykte]] (1954). Komidrama av [[Edith Carlmar]]. Blant annet melodien Chickelakke. | ||
* Det blåser på månen (1954). Barneteater på [[Folketeatret]] med viser av [[Thorbjørn Egner]] | * Det blåser på månen (1954). Barneteater på [[Folketeatret (1952–1959)|Folketeatret]] med viser av [[Thorbjørn Egner]] | ||
* Doktor Dyregod av [[Hugh Lofting]] (1954). Norske tekster av [[Thorbjørn Egner]] (Sjørøvervise, Vesle Hoa, Konstabel Andersen, Kaptein Sortebill?, Løvesangen) | * Doktor Dyregod av [[Hugh Lofting]] (1954). Norske tekster av [[Thorbjørn Egner]] (Sjørøvervise, Vesle Hoa, Konstabel Andersen, Kaptein Sortebill?, Løvesangen) | ||
* [[Karius og Baktus]] (1954). Tegnefilm av [[Ivo Caprino]], tekster av [[Thorbjørn Egner]] ( «Være trist-melodien», «Være glad-melodien»)<ref>{{Kilde bok|tittel=Karius og Baktus|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080604042|forfatter=[[Thorbjørn Egner]]|utgivelsesår=1949|forlag=[[Mittet forlag]]}}</ref> | * [[Karius og Baktus]] (1954). Tegnefilm av [[Ivo Caprino]], tekster av [[Thorbjørn Egner]] ( «Være trist-melodien», «Være glad-melodien»)<ref>{{Kilde bok|tittel=Karius og Baktus|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080604042|forfatter=[[Thorbjørn Egner]]|utgivelsesår=1949|forlag=[[Mittet forlag]]}}</ref> | ||
| Linje 53: | Linje 53: | ||
== Premier == | == Premier == | ||
* Stipend i 1953 på {{formatnum:1000}} kroner fra Norsk filmfond for musikken til ''[[Det kunne vært deg]]''. | * Stipend i 1953 på {{formatnum:1000}} kroner fra Norsk filmfond for musikken til ''[[Det kunne vært deg (film)|Det kunne vært deg]]''. | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
Siste sideversjon per 31. aug. 2026 kl. 10:22
| Christian Hartmann |
|---|
Christian Magnus Heyn «Kiss» Hartmann (født 3. juni 1910 i Asker i Akershus, død 29. mai 1985 i Oslo) var en norsk komponist og pianist.[1]
Liv og virke
Bakgrunn
Han var sønn av skolebestyrer Johannes Marius Hartmann (1869–1946) og Astrid Magnus (1884–1967). Broren Alf Hartmann (1915–2004) ble journalist.[2]
Hartmann lærte seg piano hos Nils Larsens klaverskole, hos Erling Westher, og gikk på Oslo handelsgymnasium, mens han fikk teoritimer av Fartein Valen, dette var 1928-29.[1]
Komponist
Sin komponistdebut fikk han i Njård-revyen 1929.[3]
Fra 1933 til 1935 gikk han hos Inge Rolf Ringnes og Reidar Brehmer og lærte mye.
Hartmann er særlig kjent som slagerkomponist for filmer (blant andre Bedre enn sitt rykte), for revyer og for melodiene til flere populære barneviser, blant andre av Alf Prøysen og Vidar Sandbeck. Mest utbredt er melodiene han skrev for Thorbjørn Egner til opplesningene og dramatiseringene Egner lagde for barnetimen i NRK Radio: Ole Brumm, Doktor Dyregod, Karius og Baktus og store deler av Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen.[4]
Hartmann var aktiv i TONO som viseformann og propagandasjef.[5] I 1945 akkompagnerte han Per Aabel i Universitetets Aula, og i noen år hadde han flere programposter for NRK radio, blant annet retroserien Melodier fra.... I tiden før Maj Sønstevold, Gunnar Sønstevold (de var gift) og Egil Monn-Iversen fikk han mange filmmusikk-oppdrag. Hartmann arbeidet som regnskapssjef på en familiebedrift på Hvalstad, samt en tid i 1954 som avdelingssjef hos Grøndahl.[3]
Komposisjoner[6]
- Tekst av Otto Carlmar: «Monte Carlo» og «En sommerkveld på fjorden» (Bernaus' sommerrevy, 1930), «Min lille sommervenn» (1931), «Ved et lite bål ned' på stranden» (1933) og «Alle synger en sang om Paris» (1951)
- Tekst av Alf Prøysen: «Æille har et syskjenbån på Gjøvik», «Visa hennes Hilma», «Fløttardag», «Drømmen hennes Tonetta», «Folkevise»
- Tekst av Einar Skjæraasen: «Sommertrall», «Høstvise», «Danse mi vise gråte min sang»
- Tekst av Vidar Sandbeck: «Fløytespilleren», «Jens Vankelmodig»
- Tekst av Ragnhild Knagenhjelm: Alt på utgivelsen «Småtrall og småtroll» (1956), å høre i barnetimen på radio.
- Nocturne (først utgitt 1976 av Kjell Bækkelund). Tekst (1996) av Øystein Wiik.
- Valse Caprice (1970). For Kringkastingsorkestret
- Med Per Aabel på vokal og Kristian Haugers orkester: Lillegutt, En liten fransk souper. Bø/Vibe-Mullers revy.
- Utgitt av Kjell Bækkelund på Arietta: Sommertrall, Nocturne, Vårvise, Den lille danserinnen; på Dagdrømmer: Nocturne, Den lille danserinnen,
Film og teatermusikk
- To liv (1946). Krigsfilm av Finn Bø og Titus Vibe-Müller.
- Et spøkelse forelsker seg (1946). Skummel film. En komposisjon av Hartmann.
- Det femte bud (1947) av Arthur Omre. Oppsatt ved Det norske teatret.
- Prinsesse Vilikke (1947). Tekster av Thorbjørn Egner. Barnehørespill for radio.
- Galathea (1947). Oppsetning ved Chat Noir
- Marianne på sykehus (1950). Barnefilm av Titus Vibe-Müller.
- Hele byen flagger (1950). Sommerspill ved Centralteatret, tekster av Finn Bø
- Det kunne ha vært deig (1951). Lystspill ved Centralteatret av K. L. Bugge
- Ole Jakob på bytur (1951). Tekster av Thorbjørn Egner.
- Vinterlek (1952). Olympiaspill ved Centralteatret av Finn Bø
- Ole Brumm (1952). Tekster av Thorbjørn Egner («Bamsens fødselsdag», «Det snør, det snør»)
- Aldri annet enn bråk (1954). Ungdomsfilm av Edith Carlmar.
- Bedre enn sitt rykte (1954). Komidrama av Edith Carlmar. Blant annet melodien Chickelakke.
- Det blåser på månen (1954). Barneteater på Folketeatret med viser av Thorbjørn Egner
- Doktor Dyregod av Hugh Lofting (1954). Norske tekster av Thorbjørn Egner (Sjørøvervise, Vesle Hoa, Konstabel Andersen, Kaptein Sortebill?, Løvesangen)
- Karius og Baktus (1954). Tegnefilm av Ivo Caprino, tekster av Thorbjørn Egner ( «Være trist-melodien», «Være glad-melodien»)[7]
- Diverse Egner-viser: «Amandus Dokkemann», «Den uheldige mannen», «Kjøreturen», «Veslebror på Lofot-fiske», «So, ro, lillemann»)
- Beppo og Columbine (1954). Barnehørespill ved Thorbjørn Egner.
- Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen (1953). Hørespill for barn i NRK, tekster av Thorbjørn Egner (Bestemor Skogmus' vise, Bakermester harepus, Visen om reven) Pepperkakebakersang, Klatremus-vise, Grønnsakspisersang, Voggevise, Nøtteplukker-vise)
- Aladdin og den magiske stjernen i Bagdad (1956). Østerlandsk juleoppsetning av Sverre Gran.
- Onkel Toms hytte (1956). Oppsetning ved Centralteatret
- Same Jakki (1957). Samefilm av Per Høst
Premier
- Stipend i 1953 på 1 000 kroner fra Norsk filmfond for musikken til Det kunne vært deg.
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 (no) «Christian Hartmann» i Store norske leksikon
- ↑ Studentene fra 1934: biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1959. Oslo: Bokkomiteen for studentene fra 1934. 1959.
- ↑ 3,0 3,1 «Melodifaren til Egnervisene komponerer på Hjallis-tider». VG. 6.1.1954.
- ↑ «Christian Hartmann». Norsk pop- og rockleksikon. 2005.
- ↑ Sigurd Jansen (29.5.1985). «Christian Hartmann, nekrolog». Aftenposten.
- ↑ «Komposisjoner av Christian Hartmann». Mic.bibits.no.[død lenke]
- ↑ Thorbjørn Egner (1949). Karius og Baktus. Mittet forlag.
Autoritetsdata