Sven Oftedal: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
m (Én sideversjon ble importert)
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{infoboks biografi}}
{{infoboks biografi}}
''' Sven Oftedal ''' (1905–1948) var en norsk lege og [[Arbeiderpartiet|Arbeiderparti]]-politiker fra [[Stavanger]]. Oftedal var [[sosialminister]] i [[Einar Gerhardsens første regjering]] i 1945 og [[Einar Gerhardsens andre regjering|Gerhardsens andre regjering]] 1945–1948. Han var stortingsrepresentant 1945–1949 for valgkretsen [[Kjøpstedene i Vest-Agder og Rogaland fylker]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Haffner, Vilhelm | utgivelsesår = 1946 | tittel = Stortinget : 1946-1949| utgivelsessted = Oslo | forlag = Tanum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014120208266 | side = }}</ref><ref name=bio>{{stortingetbio|SVOF}}</ref>

== Bakgrunn ==
[[Fil:26043 Sven Oftedal.jpg|thumb|Sosialminister Oftedal taler på Arbeiderungdommens dag 6. september 1946{{Byline|Ørnelund, Leif / Oslo Museum}}]]
[[Fil:26043 Sven Oftedal.jpg|thumb|Sosialminister Oftedal taler på Arbeiderungdommens dag 6. september 1946{{Byline|Ørnelund, Leif / Oslo Museum}}]]
Sven Oftedal var sønn av [[redaktør]] og [[statsråd]] [[Lars Oftedal (1877–1932)|Lars Oftedal]] og Alice Stephansen. Sammen med de yngre brødrene [[Christian Oftedal]] og [[Per Oftedal]] vokste han opp i Stavanger.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Trogstad, Sissel | utgivelsesår = 1993 | tittel = Mathilde og Lars Oftedal : etterslekt og aner| utgivelsessted = Sandefjord | forlag = S. Trogstad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016101048076 | side =150-1652}}</ref> Både faren og farfaren med samme navn [[Lars Oftedal]] var politikere for [[Venstre]]. Hans søster [[Mathilde Oftedal Broch]] var gift med [[Theodor Broch]].
''' Sven Oftedal ''' (født [[3. juni]] [[1905]] i [[Stavanger]], død [[23. juni]] [[1948]] i [[Oslo]]) var lege og lokal- og rikspolitiker for [[Arbeiderpartiet]].


Han tok artium ved [[Stavanger katedralskole]] i 1923<ref>Stavanger Aftenblad: "Skolernes avslutnings-fester", 30. juni 1923 s.4.</ref> og ble cand.med. i 1930.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1950 | tittel = Studentene fra 1923 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cammermeyers | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102808087 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1948 | tittel = Blindernboka : studentene fra Blindern studenterhjem 1925-1942| utgivelsessted = Oslo | forlag = Foreningen Gamle Blindern | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102208021 | side =181 }}</ref> I 1927 ble han aktiv i [[Arbeidernes ungdomsfylking]], og i 1928 meldte han seg inn i [[Arbeiderpartiet]].
== Oppvekst og utdanning ==
Sven Oftedal var sønn av [[redaktør]] og [[statsråd]] [[Lars Oftedal (1877–1932)|Lars Oftedal]] og Alice Stephansen 1877-1938. Sammen med de yngre brødrene [[Christian Oftedal]] og [[Per Oftedal]] vokste han opp med familien i Stavanger.


I studietiden var Oftedal engasjert som sekretær i [[Folkehelseforeningen]] og redigerte også tidsskriftet til foreningen. Oftedal var i studietiden pasifist og nektet å gjøre militærtjeneste. Som student og lege oversatte han noen folkeopplysningshefter om helse.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hodann, Max | utgivelsesår = 1929 | tittel = Hvor småbarna kommer fra | utgivelsessted = Oslo | forlag = Det norske arbeiderpartis forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120600038 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hodann, Max | utgivelsesår = 1934 | tittel = Kvinne og mann | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018042548090 | side = }}</ref>
Etter eksamen artium ved [[Stavanger katedralskole|Kongsgaard skole i Stavanger]]<ref>Stavanger Aftenblad: "Skolernes avslutnings-fester", 30. juni 1923 s.4.</ref> i 1923 dro Sven til Oslo for å studere medisin. Både faren og farfaren med samme navn [[Lars Oftedal]] var politikere for [[Venstre]], og det var derfor et sterkt brudd med familietradisjonen da Sven i 1927 22 år gammel ble et aktivt medlem i [[Arbeidernes ungdomsfylking]]. I 1928 meldte han seg også inn i [[Det norske Arbeiderparti]].


== Liv og virke ==
I studietiden var Oftedal engasjert som sekretær i [[Folkehelseforeningen]] og redigerte også tidsskriftet til foreningen. Oftedal var i studietiden pasifist og nektet å gjøre militærtjeneste.
⚫
Etter studiene og noen års sykehustjeneste etablerte Oftedal seg i 1933 som privatpraktiserende lege i hjembyen Stavanger. Han satt i bystyret 1934–40, og i skolestyret, helserådet og andre nemnder.

I 1929 giftet Oftedal seg med Laura Philippa Merete Ziesler. Året etter fullførte han legeutdanningen.

== Lokalpolitikeren ==
⚫
Etter studietiden og noen års sykehustjeneste etablerte Oftedal seg i 1933 som privatpraktiserende lege i hjembyen Stavanger. Ett år senere blei han innvalgt som representant for Arbeiderpartiet til Stavanger bystyre. Han satt også i skolestyret, helseråd, edruelighetsnemnda og i bolignemda.

I 1937 ble Oftedal gjenvalgt til bystyret med størst stemmetall av samtlige innvalgte representanter.


Flere hendelser i utenrikspolitikken, både framveksten av det [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] [[Tysklands historie (1933-1945)|Tyskland]] og [[Francisco Franco|Francos]] diktatur i Spania, fikk Oftedal til å forlate et pasifistisk syn. Han ble formann i [[Spaniakomitéen]] i Stavanger. Også avholdslaget ''Frisinn'' fikk dra nytte av Oftedals arbeidskapasitet.
Flere hendelser i utenrikspolitikken, både framveksten av det [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] [[Tysklands historie (1933-1945)|Tyskland]] og [[Francisco Franco|Francos]] diktatur i Spania, fikk Oftedal til å forlate et pasifistisk syn. Han ble formann i [[Spaniakomitéen]] i Stavanger. Også avholdslaget ''Frisinn'' fikk dra nytte av Oftedals arbeidskapasitet.


⚫
Etter tysk okkupasjon av Norge i 1940 førte et engasjement i [[Norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig|motstandsbevegelsen]] til at Oftedal i 1941 ble arrestert og sendt til [[Grini fangeleir]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Seip, Didrik Arup | utgivelsesår = 1946 | tittel = Hjemme og i fiendeland : 1940-45 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042404061 | side = }}</ref> Han ble løslatt, men ble arrestert igjen høsten 1942. I februar 1943 ble han sendt til fangeleiren [[Sachsenhausen]] nord for Berlin. Han kom dit som fange nummer 61451. Oftedal ble lege på Ambulansen i Revier, sykehuset for fanger i leiren. Ambulansen var en blanding av legevakt og diagnosestasjon, og Oftedal fikk myndighet til å legge inn fanger på sykehuset. Under fangenskapet gjorde han en stor humanitær innsats for medfangene.
== Krigsfangenskap ==


⚫
Leirfangene var spesielt utsatt for [[dysenteri]] og [[lungebetennelse]]. Oftedal greide å oppnå tillatelse fra leirkommandanten til å skrive til [[Norges Røde Kors]] etter medisin til fangene. Regelmessige medisinsendinger fra både Norge og Sverige reddet livet til svært mange fanger. Etter ett års tjeneste på Ambulansen var Oftedal utslitt og måtte be om avløsning. Han ble da flyttet til indremedisinsk avdeling i Revier. Arbeidet med å hjelpe medfangene fortsatte der. I Sachsenhausen satt han sammen med personer som senere skulle bli sentrale i norsk politisk liv etter 1945, blant annet [[Einar Gerhardsen]] og [[Halvard Lange]].
⚫
Etter tysk okkupasjon av Norge i 1940 førte et engasjement i [[Norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig|motstandsbevegelsen]] til at Oftedal i 1941 ble arrestert og sendt til [[Grini fangeleir]]. Han ble løslatt, men ble arrestert igjen høsten 1942. I februar 1943 ble han sendt til fangeleiren [[Sachsenhausen]] nord for Berlin. Han kom dit som fange nummer 61451.

Oftedal ble lege på Ambulansen i Revier, sykehuset for fanger i leiren. Ambulansen var en blanding av legevakt og diagnosestasjon, og Oftedal fikk myndighet til å legge inn fanger på sykehuset. Under fangenskapet gjorde han en stor humanitær innsats for medfangene.

Leirfangene var spesielt utsatt for [[dysenteri]] og [[lungebetennelse]]. Oftedal greide å oppnå tillatelse fra leirkommandanten til å skrive til [[Norges Røde Kors]] etter medisin til fangene. Regelmessige medisinsendinger fra både Norge og Sverige reddet livet til svært mange fanger.

⚫
Etter ett års tjeneste på Ambulansen var Oftedal utslitt og måtte be om avløsning. Han ble da flyttet til indremedisinsk avdeling i Revier. Arbeidet med å hjelpe medfangene fortsatte der. I Sachsenhausen satt han sammen med personer som senere skulle bli sentrale i norsk politisk liv etter 1945, blant annet [[Einar Gerhardsen]] og [[Halvard Lange]].


== Rikspolitikeren ==
== Rikspolitikeren ==
Etter krigens slutt i 1945 reiste Oftedal til Nord-Norge for å hjelpe både egne landsmenn og russiske krigsfanger.
Etter krigens slutt i 1945 reiste Oftedal til Nord-Norge for å hjelpe både egne landsmenn og russiske krigsfanger. Han ble også trukket inn i rikspolitikken som statsråd fra 25. juni 1945, og som stortingsrepresentant etter [[Stortingsvalget 1945]]. Mens han var statsråd møtte [[Egil Eriksen]] på Stortinget.


⚫
Hans tidlige død som følge av et hjerteinfarkt, hang trolig sammen med en kombinasjon av ettervirkninger av fangenskapet under krigen, og hardt arbeidspress som statsråd. I en minnetale i radioen i juni 1948 sa Einar Gerhardsen blant annet: «Sven Oftedal var vel den nordmann som fikk utrettet mest for sine fangekamerater under krigen.»<ref>{{Kilde bok |forfatter=Olaf Solumsmoen, Olav Larssen |utgivelsesår=1967 |tittel=Med Einar Gerhardsen gjennom 20 å |forlag=Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015111907545 |side=65}}</ref>
Oftedal var [[sosialminister]] i [[Einar Gerhardsens første regjering]] i 1945 og i [[Einar Gerhardsens andre regjering]] fra 1945 til 1948. Han ble innvalgt på [[Stortinget]] for perioden 1945 til 1949 for [[Vest-Agder]] og [[Rogaland]].


En byste av Oftedal er laget av kunstneren [[Per Palle Storm]] i 1950 og er plassert i Stavanger sentrum.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Skulptur i Stavanger | isbn = 8299517109 | utgivelsessted = | forlag = Stavanger kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121708020 | side =26 }}</ref> På sokkelen står innskriften «Legen, Kameraten, Mennesket». Sven Oftedal er hedret med [[Sven Oftedals vei (Oslo)|Sven Oftedals vei]] i Oslo. I hjembyen Stavanger er han hedret med ''Sven Oftedals plass'', en park på [[Storhaug]].
Hans tidlige død som følge av et hjerteinfarkt, hang trolig sammen med en kombinasjon av ettervirkninger av fangenskapet under krigen, og hardt arbeidspress som statsråd.

⚫
I en minnetale i radioen i juni 1948 sa Einar Gerhardsen blant annet: «''Sven Oftedal var vel den nordmann som fikk utrettet mest for sine fangekamerater under krigen.»<ref>{{Kilde bok |forfatter=Olaf Solumsmoen, Olav Larssen |utgivelsesår=1967 |tittel=Med Einar Gerhardsen gjennom 20 å |forlag=Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015111907545 |side=65}}</ref>

En byste av Oftedal er laget av kunstneren [[Per Palle Storm]] i 1950 og er plassert i Stavanger sentrum. På sokkelen står innskriften «Legen, Kameraten, Mennesket».

Sven Oftedal er hedret med [[Sven Oftedals vei (Oslo)|''Sven Oftedals vei'' i Oslo]] og Arendal. I hjembyen Stavanger er han hedret med ''Sven Oftedals plass'', en park på [[Storhaug]].


==Referanser==
==Referanser==
<references/>
<references/>


== Kilder ==
== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | forfatter = Gerhardsen, Einar |forfatter2 = Oftedal, Sven | utgivelsesår = 1946 | tittel = Gjenreising, priser og levestandard : 3 foredrag på fagkongressen 1946| utgivelsessted = [Oslo] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016041908138 | side = }}
* Sven Oftedal: Til norsk ungdom. Et minneskrift. Arbeidernes Opplysningsforbund. 1949.
* {{ Kilde bok | forfatter = Oftedal, Sven | utgivelsesår = 1949 | tittel = Til norsk ungdom : et minneskrift| utgivelsessted = Oslo | forlag = Arbeidernes opplysningsforbund | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017082148055 | side = }}
* {{stortingetbio|SVOF|besøksdato=2007-10-06}}


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
* {{Politiker}}
* {{Politiker}}
{{Stortingsrep 1945–1949}}

{{Samlingsregjeringen 1945}}
{{Samlingsregjeringen 1945}}
{{Norges sosialministre etter 1945}}
{{Norges sosialministre etter 1945}}
{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Oftedal, Sven}}
{{STANDARDSORTERING:Oftedal, Sven}}
[[Kategori:Statsråder i Regjeringen Gerhardsen I]]
[[Kategori:Statsråder i Regjeringen Gerhardsen I]]

Siste sideversjon per 11. apr. 2025 kl. 07:43

Sven Oftedal

Sven Oftedal (1905–1948) var en norsk lege og Arbeiderparti-politiker fra Stavanger. Oftedal var sosialminister i Einar Gerhardsens første regjering i 1945 og Gerhardsens andre regjering 1945–1948. Han var stortingsrepresentant 1945–1949 for valgkretsen Kjøpstedene i Vest-Agder og Rogaland fylker.[1][2]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Sosialminister Oftedal taler på Arbeiderungdommens dag 6. september 1946
Foto: Ørnelund, Leif / Oslo Museum

Sven Oftedal var sønn av redaktør og statsråd Lars Oftedal og Alice Stephansen. Sammen med de yngre brødrene Christian Oftedal og Per Oftedal vokste han opp i Stavanger.[3] Både faren og farfaren med samme navn Lars Oftedal var politikere for Venstre. Hans søster Mathilde Oftedal Broch var gift med Theodor Broch.

Han tok artium ved Stavanger katedralskole i 1923[4] og ble cand.med. i 1930.[5][6] I 1927 ble han aktiv i Arbeidernes ungdomsfylking, og i 1928 meldte han seg inn i Arbeiderpartiet.

I studietiden var Oftedal engasjert som sekretær i Folkehelseforeningen og redigerte også tidsskriftet til foreningen. Oftedal var i studietiden pasifist og nektet å gjøre militærtjeneste. Som student og lege oversatte han noen folkeopplysningshefter om helse.[7][8]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Etter studiene og noen års sykehustjeneste etablerte Oftedal seg i 1933 som privatpraktiserende lege i hjembyen Stavanger. Han satt i bystyret 1934–40, og i skolestyret, helserådet og andre nemnder.

Flere hendelser i utenrikspolitikken, både framveksten av det nasjonalsosialistiske Tyskland og Francos diktatur i Spania, fikk Oftedal til å forlate et pasifistisk syn. Han ble formann i Spaniakomitéen i Stavanger. Også avholdslaget Frisinn fikk dra nytte av Oftedals arbeidskapasitet.

Etter tysk okkupasjon av Norge i 1940 førte et engasjement i motstandsbevegelsen til at Oftedal i 1941 ble arrestert og sendt til Grini fangeleir.[9] Han ble løslatt, men ble arrestert igjen høsten 1942. I februar 1943 ble han sendt til fangeleiren Sachsenhausen nord for Berlin. Han kom dit som fange nummer 61451. Oftedal ble lege på Ambulansen i Revier, sykehuset for fanger i leiren. Ambulansen var en blanding av legevakt og diagnosestasjon, og Oftedal fikk myndighet til å legge inn fanger på sykehuset. Under fangenskapet gjorde han en stor humanitær innsats for medfangene.

Leirfangene var spesielt utsatt for dysenteri og lungebetennelse. Oftedal greide å oppnå tillatelse fra leirkommandanten til å skrive til Norges Røde Kors etter medisin til fangene. Regelmessige medisinsendinger fra både Norge og Sverige reddet livet til svært mange fanger. Etter ett års tjeneste på Ambulansen var Oftedal utslitt og måtte be om avløsning. Han ble da flyttet til indremedisinsk avdeling i Revier. Arbeidet med å hjelpe medfangene fortsatte der. I Sachsenhausen satt han sammen med personer som senere skulle bli sentrale i norsk politisk liv etter 1945, blant annet Einar Gerhardsen og Halvard Lange.

Rikspolitikeren[rediger | rediger kilde]

Etter krigens slutt i 1945 reiste Oftedal til Nord-Norge for å hjelpe både egne landsmenn og russiske krigsfanger. Han ble også trukket inn i rikspolitikken som statsråd fra 25. juni 1945, og som stortingsrepresentant etter Stortingsvalget 1945. Mens han var statsråd møtte Egil Eriksen på Stortinget.

Hans tidlige død som følge av et hjerteinfarkt, hang trolig sammen med en kombinasjon av ettervirkninger av fangenskapet under krigen, og hardt arbeidspress som statsråd. I en minnetale i radioen i juni 1948 sa Einar Gerhardsen blant annet: «Sven Oftedal var vel den nordmann som fikk utrettet mest for sine fangekamerater under krigen.»[10]

En byste av Oftedal er laget av kunstneren Per Palle Storm i 1950 og er plassert i Stavanger sentrum.[11] På sokkelen står innskriften «Legen, Kameraten, Mennesket». Sven Oftedal er hedret med Sven Oftedals vei i Oslo. I hjembyen Stavanger er han hedret med Sven Oftedals plass, en park på Storhaug.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ Haffner, Vilhelm (1946). Stortinget : 1946-1949. Oslo: Tanum. 
  2. ↑ «Sven Oftedal». Stortinget.no. 
  3. ↑ Trogstad, Sissel (1993). Mathilde og Lars Oftedal : etterslekt og aner. Sandefjord: S. Trogstad. s. 150-1652. 
  4. ↑ Stavanger Aftenblad: "Skolernes avslutnings-fester", 30. juni 1923 s.4.
  5. ↑ Studentene fra 1923. Oslo: Cammermeyers. 1950. 
  6. ↑ Blindernboka : studentene fra Blindern studenterhjem 1925-1942. Oslo: Foreningen Gamle Blindern. 1948. s. 181. 
  7. ↑ Hodann, Max (1929). Hvor småbarna kommer fra. Oslo: Det norske arbeiderpartis forl. 
  8. ↑ Hodann, Max (1934). Kvinne og mann. Oslo: Tiden. 
  9. ↑ Seip, Didrik Arup (1946). Hjemme og i fiendeland : 1940-45. Oslo: Gyldendal. 
  10. ↑ Olaf Solumsmoen, Olav Larssen (1967). Med Einar Gerhardsen gjennom 20 å. Tiden. s. 65. 
  11. ↑ Skulptur i Stavanger. Stavanger kommune. 1999. s. 26. ISBN 8299517109. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Sven_Oftedal&oldid=537784»