Moteord: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
CS1-kompatible datoer: Endret 'besøksdato' fra 'September 6, 2015' til '6. september 2015'
 
m Én sideversjon ble importert
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 13. apr. 2026 kl. 06:15

En ordsky av moteord relatert til stordata

Et moteord eller motefrase er et ord eller en frase som blir populært for en periode, og dermed er «på moten». De kan være populære en periode før de mister sin glans, og kan ha uklar betydning.[1] Ofte stammer de fra tekniske termer, men mister ofte mye av den opprinnelige tekniske betydningen gjennom moteriktig bruk, og brukes rett og slett for å imponere andre. Noen moteord beholder sin sanne tekniske betydning når de brukes i riktige kontekster, som for eksempel kunstig intelligens eller stordata. Moteord stammer ofte fra sjargong, akronymer eller neologismer. Eksempler på mye brukte moteord innen næringslivet inkluderer «synergi», «vertikal», «dynamisk», «cyber» og «strategi».

Det har blitt påstått at fagfelt[2] og næringslivet ikke kan fungere uten moteord, ettersom de er fungerer som forkortelser eller interne snarveier som gir utmerket mening for folk som kjenner konteksten.[3] Imidlertid kan moteord også komme inn i øvrig dagligtale og miste sin nytteverdi. Moteord kan også brukes for å skape følelse av gjensidig forståelse eller tilhørighet, og kan muliggjøre raskere kommunikasjon. Moteord er en viktig del av mange folk sine arbeidsliv, og mange er ikke er klar over at de bruker dem.

Moteord er også fremtredende i politikk hvor de kan resultere i prosesser som prioriterer retorikk fremfor virkeligheten, og resulterer i politikk som først blir operasjonalisert og konseptualisert på et senere tidspunkt («handle først, tenk senere»). Bruk av moteord kan dermed i større grad føre til politiske talepunkter som fokuserer på språk for kontroll og manipulasjon i stedet for logiske resonnement ved bruk av bevis og strukturert argumentasjon.[4]

Se også

  • Klisje, idé som har blitt overbrukt til det punktet at den mister sin opprinnelige betydning eller er irriterende

Referanser

  1. Hem, Erlend (15. mai 2012). «Styr unna moteordene». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. doi:10.4045/tidsskr.12.0361. Besøkt 11. april 2026. 
  2. Bjørgan, Espen Halvorsen (22. januar 2023). «Ordet «robust» ble brukt 13.000 ganger på ett år. Motespråk som ender som klisjeer, sier forsker». Khrono.no. Besøkt 11. april 2026. 
  3. https://www.questia.com/magazine/1G1-20076976/what-s-the-next-business-buzzword. Besøkt 6. september 2015. «How can corporate America operate without buzzwords? They will be with us always because business organizations are a ready market for them. ... These are internal shortcuts. To outsiders, they might be little understood, but to everyone in the organization, they make perfect sense.» 
  4. Loughlin 2002.