Pizzicato: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m Legger til 'Autoritetsdata' nederst på siden |
m Én sideversjon ble importert |
||
(Ingen forskjell)
| |||
Siste sideversjon per 13. apr. 2026 kl. 05:49
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder.
(10. okt. 2015) |
Pizzicato er en metode for spille et strykeinstrument ved å «plukke på strengene» i stedet for å bruke buen. Dette produserer en helt annen lyd enn når man bruker bue, lyden blir «kortere» og mindre klangfull.
I de fleste klassiske stykker der pizzicato brukes er det bare enkelte passasjer som spilles pizzicato. Normalt brukes pekefingeren på høyre hånd (buehånden), mens utøveren samtidig holder buen mellom tommel og langfinger/ringfinger. I et partitur betegnes overgangen fra bue til pizzicato som «pizz», som oppheves av betegnelsen «arco» som indikerer at utøveren igjen skal bruke buen.
Den første kjente bruken av pizzicato i klassisk musikk er i Claudio Monteverdis «Il Combattimento di Tancredi e Clorinda» fra ca. 1638.
Autoritetsdata