Antibiotikaresistens: Forskjell mellom sideversjoner
m (bot: Bytter ut tematiske stubbmaler med {{stubb}}) |
m (Én sideversjon ble importert) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Norsk antibiotikaplakat.pdf|thumb|Offisiell plakat om antibiotikaresistens]] |
[[Fil:Norsk antibiotikaplakat.pdf|thumb|Offisiell plakat om antibiotikaresistens.]] |
||
[[Fil:Plakat Bekjemp antibiotikaresistens.pdf|mini|Offisiell plakat om antibiotikaresistens]] |
[[Fil:Plakat Bekjemp antibiotikaresistens.pdf|mini|Offisiell plakat om antibiotikaresistens.]] |
||
'''Antibiotikaresistens''' er en type [[resistens]] hvor en [[mikroorganisme]] motstår virkningen av [[antibiotika]]. |
'''Antibiotikaresistens''' er en type [[resistens]] hvor en [[mikroorganisme]] motstår virkningen av [[antibiotika]]. |
||
Det skilles mellom |
Det skilles mellom «naturlig resistens» og «ervervet resistens». I førstnevnte tilfelle har mikroorganismene en naturlig iboende resistens mot antibiotika, men i de tilfeller hvor mikroorganismene har klart å endre seg gjennom [[mutasjon]]er, kalles det «ervervet resistens». Resistente mikroorganismer kan ha forskjellige metoder for å unngå å bli ødelagt av antibiotika. |
||
Massiv bruk av antibiotika kan utløse resistens mot den type antibiotika som anvendes, men det kan parallelt også utvikles resistens mot typer antibiotika som ikke benyttes. |
Massiv bruk av antibiotika kan utløse resistens mot den type antibiotika som anvendes, men det kan parallelt også utvikles resistens mot typer antibiotika som ikke benyttes. |
||
Resistente [[bakterie]]r har en svakhet som gjør at de ikke klarer å ta helt over. Forskere ved [[University of California, San Diego|universitetet i San Diego]] oppdaget at resistensen i seg selv medfører at de er mer utsatt enn andre bakterier for å mangle [[magnesium]]-[[ion]]er. Disse ionene er avgjørende for at [[ribosom]]ene fungerer. Det som skaper resistens i muterte bakterier, er at muterte ribosomer må konkurrere om magnesium-ioner med ATP-[[molekyl]]er som leverer energien til å drive cellene. Dermed mangler resistente bakterier oftere energi. Forskerne konsentrerer seg derfor om å finne en metode til å gjøre det enda vanskeligere for mutantene å skaffe seg magnesium-ioner.<ref>[https://www.sciencedaily.com/releases/2024/11/241116195642.htm «Achilles heel of antibiotic-resistant bacteria», ''Science Daily'', 16. november 2024]</ref> |
|||
Antibiotikaresistens bekjempes i hovedsak ved å begrense anvendelse av antibiotika til et nødvendig minimum, samt å stanse spredningen av resistente mikroorganismer. |
Antibiotikaresistens bekjempes i hovedsak ved å begrense anvendelse av antibiotika til et nødvendig minimum, samt å stanse spredningen av resistente mikroorganismer. |
||
== Referanser == |
|||
<references /> |
|||
==Se også== |
==Se også== |
||
Siste sideversjon per 8. mai 2025 kl. 07:44
Antibiotikaresistens er en type resistens hvor en mikroorganisme motstår virkningen av antibiotika.
Det skilles mellom «naturlig resistens» og «ervervet resistens». I førstnevnte tilfelle har mikroorganismene en naturlig iboende resistens mot antibiotika, men i de tilfeller hvor mikroorganismene har klart å endre seg gjennom mutasjoner, kalles det «ervervet resistens». Resistente mikroorganismer kan ha forskjellige metoder for å unngå å bli ødelagt av antibiotika.
Massiv bruk av antibiotika kan utløse resistens mot den type antibiotika som anvendes, men det kan parallelt også utvikles resistens mot typer antibiotika som ikke benyttes.
Resistente bakterier har en svakhet som gjør at de ikke klarer å ta helt over. Forskere ved universitetet i San Diego oppdaget at resistensen i seg selv medfører at de er mer utsatt enn andre bakterier for å mangle magnesium-ioner. Disse ionene er avgjørende for at ribosomene fungerer. Det som skaper resistens i muterte bakterier, er at muterte ribosomer må konkurrere om magnesium-ioner med ATP-molekyler som leverer energien til å drive cellene. Dermed mangler resistente bakterier oftere energi. Forskerne konsentrerer seg derfor om å finne en metode til å gjøre det enda vanskeligere for mutantene å skaffe seg magnesium-ioner.[1]
Antibiotikaresistens bekjempes i hovedsak ved å begrense anvendelse av antibiotika til et nødvendig minimum, samt å stanse spredningen av resistente mikroorganismer.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Se også[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikler om Antibiotika og resistens i Tidsskrift for Den norske legeforening
- Aktiviteter og institusjoner som arbeider for å motvirke resistensproblemet i Norge
- Mer om antibiotika og antibiotikaresistens Universitetssykehuset i Nord-Norge
- Over 200 har dødd i Norge som følge av antibiotikaresistens, Teknisk Ukeblad 2020
- (en) «Resistance to antibiotics – global threat», artikkel fra Uppsala universitet.
- (en) WHO faktaark