Metalogikk: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Referanser: Autoritetsdata using AWB) |
m (Én sideversjon ble importert) |
(Ingen forskjell)
|
Siste sideversjon per 25. apr. 2024 kl. 20:53
Metalogikk er stuiden om den metateoretiske delen av logikk. Logikkstudier viser oss hvordan logiske systemer kan brukes til å konstruere gyldige og solide argumenter, mens metalogiske studier viser oss egenskapene til logiske systemer.[1] Logikk omfatter hendelser som kan avledes ved hjelp av et logisk system; metalogikk omfatter hendelser som kan avledes og om de formelle språkene og systemene som brukes til å uttrykke disse hendelsene.[2]
Det mest grunnleggende innenfor metalogiske studier er formelle språk, formelle systemer, og deres tolkning. Studien av tolkningen til formelle systemer kalles modellteori, og stuiden om deduktive systemer kalles bevisteori.
Historie[rediger | rediger kilde]
Metalogiske spørsmål har blitt stilt siden Aristoteles' tid. Likevel var det ikke før 1800- og 1900-tallet, med tidlig studier av formelt språk, at forskningen av det fundamentale innenfor logikken begynte for fullt. I 1904 oppdaget David Hilbert at i forskningen i den grunnleggende matematikken hadde forutsetninger til logiske forestillinger, derfor ble det nødvendig med metamatematiske og metalogiske prinsipper.[trenger referanse]
I dag er metalogikk og metamatematikk hovedsakelig synonymer.