Kristi fødsel: Forskjell mellom sideversjoner
utvidet med referanser |
m Én sideversjon ble importert |
||
(Ingen forskjell)
| |||
Siste sideversjon per 13. apr. 2026 kl. 05:09
- Denne artikkelen behandler Kristi fødsel som tidsregning. For tidspunktet for personen Jesu Kristi fødsel, se tidspunktet for Jesu Kristi fødsel
Kristi fødsel er utgangspunktet for den tidsregningen som brukes i det meste av verden, og har sitt utspring i kristendommen. Årstall angis som enten før Kristi fødsel (f.Kr.) eller etter Kristi fødsel (e.Kr.). Dersom et årstall ikke har noen slik benevnelse, er det alltid snakk om etter Kristi fødsel. De kortere uttrykkene før Kristus og etter Kristus brukes også.
A.D. eller AD, som står for Anno Domini (latin: «i det Herrens år»)[1] eller Anno Domini Nostri Iesu Christi «i Vår Frelser Jesu Kristi år», teller opp fra året for Kristi fødsel.
Tidsregningen legger til grunn et påstått historisk år for fødselen til Jesus Kristus, den viktigste skikkelsen i Det nye testamentet i Bibelen. Enkelte bibelforskere har senere kommet til at tidspunktet trolig er for seint. Jesus ble muligens født 4 til 6 år før år 1 (se tidspunktet for Jesu Kristi fødsel).
Denne tidsregningen ble foreslått av munken Dionysius Exiguus i år 525, men ikke innført før på 700-tallet. Til å begynne med ble tidsregningen mest benyttet ved pavehoffet i Roma, men fikk etter hvert sterkere gjennomslag, og fortrengte på 900- og 1000-tallet de andre tidsregningene i Vest- og Sentral-Europa. Tidligere brukte man i store deler av Europa en tidsregning som tok utgangspunkt i den romerske keiser Diokletians tronbestigelse (20. november 284).
Nummerering av år
Tidsregningen ble innført uten noe år 0. Dette både fordi tallet og begrepet null ikke ble kjent i Europa før på 1100-tallet, og fordi den første enheten i naturlige tellinger alltid er 1. En får da følgende rekke: år 1 f.Kr. → 1 e.Kr. → år 2 e.Kr. …
Dette faktum skapte en del diskusjon ved overgangen fra år 1999 til 2000 idet dette ble feiret som «2000 år siden Kristi fødsel» mens det egentlig var 1999 år siden starten på år 1.
Innenfor astronomisk tidsregning er det upraktisk ikke å ha et år 0. En har derfor lagt til et år 0 før år 1 e.Kr. Videre bruker en et minustegn «–» for å angi år før Kristi fødsel, ikke «f.Kr.» . Dette fører til en forskjell på ett år for alle år før Kristi fødsel. For eksempel: –1 tilsvarer år 2 f.Kr.[2]
Vanlig tidsregning
Utdypende artikkel: Vanlig tidsregning
Anno Domini blir ofte kalt Common Era på engelsk (forkortet C.E. eller CE), eller Vanlig tidsregning på norsk.[3][4]
Vanlig tidsregning blir ofte foretrukket av dem som ønsker et religionsnøytralt tidsuttrykk.[5][6] Cunningham and Starr (1998) skriver for eksempel at "B.C.E./C.E. ikke forutsetter kristen tro og er derfor mer passende for samtaler mellom ulike religioner enn den konvensjonelle B.C./A.D.". Likevel vil en få en kobling til kristendommen når en skal forklare utgangspunket, år 1, for vanlig tidsregning.
Vitenskapelig datert alder
Ved vitenskapelig datering av arkeologiske funn, astronomiske objekter og videre, oppgis alder ofte som år (antall år), kiloannum (tusen år), megaannum (millioner av år) og gigaannum (milliarder av år), i stedet for dato.[7]
Ved datering med karbondatering brukes år før nåtid (years before present, B.P..[8] Det vil si det omtrentlige antallet år før 1950. Dette året er valgt ettersom metoden ble oppfunnet da, og metoden gir ikke lenger entydige resultater etter 1950 fordi atomvåpenprøver på den tiden i stor grad endret karbon-14-nivået i jordens atmosfære. Alternativt brukes kalibrerte år før nåtid (cal. B.P.), det vil si år før 1950, kompensert for midlertidige svingninger i karbon-14-nivået i atmosfæren i løpet av historien.[9][10]
Mange vitenskapelige og akademiske tidsskrifter krever at publiserte kalibrerte resultater skal ledsages av navnet (standardkoder brukes) på det aktuelle laboratoriet og annen informasjon som konfidensnivåer, på grunn av forskjeller mellom metodene som brukes av forskjellige laboratorier og endringer i kalibreringsmetoder.
Se også
Referanser
- ↑ «anno», NAOB
- ↑ Doggett (1992), s. 579
- ↑ Newth, Erik (13. september 2008): «Etter vanlig tidsregning = Common Era = helt greit», Newth.net
- ↑ «- Tullete og historieløst» Forlagsredaktør Randi Farbrot, Cappelen Damm, til Dagbladet.no. Sitat: «Bakgrunnen for bruken av uttrykket «etter vanlig tidsregning» (e.v.t.), er at vi ser at dette uttrykket blir brukt i stadig mer faglitteratur i Norge. Og i den engelskspråklige verden er dette helt dominerende, der brukes «after common era», ikke AD og BD.»
- ↑ Robinson, B.A. (20. april 2009). «Controversy over the use of "CE/BCE" or "AD/BC" dating notation». ReligiousTolerance.org. Arkivert fra originalen 11. oktober 2011. Besøkt 27. oktober 2012.
- ↑ William Safire (17. august 1997). «On Language: B.C./A.D. or B.C.E./C.E.?». The New York Times Magazine.
- ↑ «Megaanum, kiloannum, annum», Textkit.com
- ↑ «Before Present», Chemeurope.com
- ↑ «Radiocarbon Calibration», University of Oxford.
- ↑ «Dating 101», Texasbeyondhistory.net
Litteratur
- Doggett, L.E. (1992): «Calendars», i Seidelmann, P. Kenneth, red.: Explanatory supplement to the astronomical almanac. Sausalito, CA: University Science Books. ISBN 0-935702-68-7.
Eksterne lenker
- Det nye tusenåret begynte IKKE med år 2000, Selode diskuterer problemet med år 0. 2007. Arkivert fra originalen 7. april 2009