Forvandling gjennom tilnærming: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m Én sideversjon ble importert |
||
(Ingen forskjell)
| |||
Siste sideversjon per 13. apr. 2026 kl. 04:13
.jpg)
Forvandling gjennom tilnærming[1] (tysk: Wandel durch Annährung) er et sitat av den tyske journalist og politiker Egon Bahr fra 1963. Sitatet ble et sinnbilde på den såkalte Ostpolitik (tysk for østpolitikk). Ostpolitikk ble utviklet av Willy Brandt og Bahr selv,[2] og gikk ut på avspenning og tilnærming til det daværende Øst-Tyskland (DDR).[3]
Regjeringen i vest hadde forbeholdt seg retten til å representere det tyske folk alene, og viste til at den var den eneste demokratisk valgte regjering på tysk jord. Dette gjaldt i motsetning til regjeringen i DDR (Øst-Tyskland). Synspunktet ble konkretisert gjennom Hallsteindoktrinen. Bahr og Brandt ønsket isteden å nærme seg Øst-Europa, herunder DDR.[4]
Bahr viste senere til at tankegodset bak formuleringen og begrunnelsen for den, var et utsagn fra president John F. Kennedy om at når status quo skal endres, må man først akseptere at status quo faktisk består. Vesttyskerne måtte akseptere at DDR fortsatt ville eksistere, dersom de skulle kunne endre det. Man måtte ha en tro på at den demokratiske verden i lengden ville være den sterkeste, og at den ville tåle kontakt med den andre, ikke-demokratiske part.[5][6]
Bahr og Brandt hadde lenge samarbeidet om den talen Brandt skulle holde i Det evangeliske akademi i Tutzing i Bayern i juni 1963. Brandt skulle da introdusere den nye politikken som han og Bahr hadde samarbeidet om. Bahr skulle etter planen tale etter Brandt.[5][1]
Dagen før Brandts tale ble Bahr likevel bedt om et skriftlig diskusjonsinnlegg for seminaret. I dette skriftlige innlegget brukte han begrepet forvandling gjennom tilnærming, og røpte dermed politikken. Ytterligere en medarbeider brukte uttrykket som overskrift i fremstillingen.[5][1]
Bahrs diskusjonsinnlegg slapp ut før Brand talte. Det fikk stor oppmerksomhet og tilsvarende kritikk. Brandt konstaterer i sine erindringer at Bahr stjal showet fra ham, for det var han som skulle ha introdusert den nye politikken. Men han slo også fast at Bahr til gjengjeld også fikk all den kritikken som var ment for Brandt selv. Herbert Wehner kalte det for «'bahre' tull» («bahrer» Unsinn). Brandt stilte seg noe kritisk til det konkrete uttrykket Bahr hadde brukt. Det kunne misforstås dithen at de tenkte seg en forvandling i retning av det kommunistiske system, og det var ikke meningen. Forvandlingen skulle skje på motsatt side.[5][1]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 Willy Brandt (1990). «Erindringer». www.nb.no. s. 57, 58. Besøkt 3. august 2023.
- ↑ Deutschland, Stiftung Deutsches Historisches Museum, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Neue Ostpolitik». www.hdg.de (på Deutsch). Besøkt 4. august 2023.
- ↑ Bildung, Bundeszentrale für politische. «Ostpolitik». bpb.de (på Deutsch). Besøkt 28. mars 2026.
- ↑ Deutschland, Stiftung Deutsches Historisches Museum, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Alleinvertretungsanspruch». www.hdg.de (på Deutsch). Besøkt 4. august 2023.
- ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3 «Egon Bahr über 50 Jahre “Wandel durch Annäherung” – Entspannungspolitik Jetzt! – INEP». neue-entspannungspolitik.berlin. Besøkt 3. august 2023.
- ↑ «Faksimile Egon Bahr, Wandel durch Annäherung. Rede in der Evangelischen Akademie Tutzing [Tutzinger Rede], 15. Juli 1963 / Bayerische Staatsbibliothek (BSB, München)». www.1000dokumente.de. Besøkt 4. august 2023.