Wilhelm Lassen: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{infoboks biografi}} '''Wilhelm Theodor Alexander Lassen''' (1815–1907) var en norsk embetsmann og genealog. Henning Sollied omtalter Lassen som «den første egentlige faggenealog her i landet».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sollied, Henning | utgivelsesår = 1944 | tittel = Norsk slektsforskning i senere tid | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cammermeyers boghandel | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017101048045 | side = 7}}</ref> == Liv == Han va…) |
m (Én sideversjon ble importert) |
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 2. feb. 2025 kl. 20:01
| Wilhelm Lassen |
|---|
Wilhelm Theodor Alexander Lassen (1815–1907) var en norsk embetsmann og genealog. Henning Sollied omtalter Lassen som «den første egentlige faggenealog her i landet».[1]
Liv[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av prost Albert Lassen og Dorothea Andrea Lange, søster av prost Alexander Lange.
Som barn vokste han opp på prestegården i Gran og ble undervist av sin far og farfaren Wilhelm Cornisch Lassen. Senere fikk han undervisining av sin fetter, historikeren Christian Lange, som dimitterte ham til universitetet 15 år gammel i 1831. Han tok juridisk embetseksamen i 1837 og ble året etter ansatt ved postkontoret i Revisjonsdepartementet som kopist. Her ble han i 1850 fullmektig, i 1856 byråsjef og beholdt denne stillingen til han gikk av med pensjon i 1881. Fra 1852 lå kontoret under Indredepartementet, fra 1858 under Generalpostdireksjonen og fra 1860 under Marine- og postdepartementet.
Virke[rediger | rediger kilde]
Alt fra ungdommen var Lassen interessert i slektsforskning. Han gjorde arkivstudier i Riksarkivet og universitetetsbiblioteket, og når han var på reiser tok han avskrifter fra kirkebøkene på prestegårdene. Etter hans død ble de håndskrevne samlingene hans testamentarisk overført til Riksarkivet, som i dag har gjort dem tilgjengelig på internett gjennom Digitalarkivet. Lassen rakk ikke å bearbeide materialene til et verk som kunne utgis i trykken. 1868–69 utga han første bind av et planlagt større verk under tittelen Norske Stamtavler, finansiert av kong Karl XV. Men dette verket ble aldri fortsatt. I 1901 fikk han ved private midler utgitt en bok om Biskop i Lund Dr. Mats Jenssøn Medelfars agnatiske Descendenter af Navnene Wibe og Lund.
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Lassen fikk Dannebrogsordenen og var ridder av St. Olavs orden på grunn av sitt genealogiske forskningsarbeid.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Sollied, Henning (1944). Norsk slektsforskning i senere tid. [Oslo]: Cammermeyers boghandel. s. 7.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Einar Jansen: «Lassen, Wilhelm Theodor Alexander», i Norsk biografisk leksikon. Oslo: Aschehoug. 1938. s. 225.